tag:blogger.com,1999:blog-10249047569399081062024-02-23T08:43:36.456+01:00HeimlandKommenterer og gjev synspunkt på saker knytt til kultur, politikk og samfunnsspørsmål, gjerne som eit korrektiv til ny-liberal tankegang, som dominerer i dei vanlege media.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.comBlogger35125tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-55199269265118704972015-11-04T21:02:00.001+01:002015-11-04T21:02:52.155+01:00Sverre Remøy - glimt frå ein sjølvbiografi. Del 3 - krig og etterkrigstid.<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>X-NONE</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:DontVertAlignCellWithSp/>
<w:DontBreakConstrainedForcedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
<w:Word11KerningPairs/>
<w:CachedColBalance/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><br />
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="267">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="header"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="page number"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="Body Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:"Calibri","sans-serif";
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}
</style>
<![endif]-->
<br />
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Dette
er tredje og siste utdraget frå Sverre Remøy (1904-2005) sin sjølvbiografi. Første
del, om barndomstida og første ti åra som vaksen kar, stod i Folk og Fortid
2011. Nokre av minna hans frå utdanninga og tida som styrmann i <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>dei økonomisk vanskelege 1930-åra var tema for
artikkelen i fjor. Dette siste utdraget startar med overfallet på Noreg i 1940
og sluttar med pensjonistliv i Sandefjord i 1981. Første krigsåret var Sverre i
handelsflåten som overstyrmann på D/S "Polyana". Han fortel korleis
det var å ligge fullt påkledd på køya og bli vekt av drønnet frå torpedoar som
trefte andre skip i konvoien. Berre tilfellet gjorde at han sjølv overlevde
krigen, som den einaste av mannskapet på denne båten. Først no, sytti år
seinare, har staten ved forsvarsminister Strøm-Erichsen bedt krigsseglarane om
orsaking for mangel på heider, oppfølging og forståing for kva slike ekstreme
påkjenningar kan gje av søvnlause netter og psykiske seinskadar.</span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Då
Sverre i slutten av 70-åra skreiv ned livshistoria si, hugsa han nok ikkje alle
detaljar like godt - det vitnar dei forskjellige manuskripta om - men likevel er
han eit godt tidsvitne frå ein dramatisk bolk av historia vår. Som før er stoff
frå fleire av versjonane fletta saman i denne artikkelen, medan stilen og
rettskrivinga stort sett er den originale.</span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Sjokkerande
nytt heimanfrå - Noreg er okkupert!</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Vi var
underveis til Cuba for lasting av sukker. Jeg glemmer aldrig den tidlige
morgenstund, da jeg lå og slanget meg på benken i min lugar. Så banket det på
døren, og annenstyrmann kom inn. "Det er best du setter deg opp", sa
han, "for en slik nyhet har du aldrig før fått." Jeg hadde i tankene
at det kanskje var blitt krig i Norge. Men han sa: "Norge er et hærtatt
land. Tyskerne har overtatt alt sammen." Så nå hadde vi ikke lenger et
land og heller ikke et flagg. Men hva hadde skjedd med våre kjære? Var de blitt
mishandlet, voldtatt, jaget fra sine hjem? Vi kunne bare gjette. Men hvorfor
var ikke Sverige også angrepet? Hvorfor bare Norge og Danmark? Sandelig, vi
fikk ikke svar på disse spørsmål, og vi var usikre, forbannet og fortvilte. De
første nyhetene om selve invasjonen i Oslo gikk ut på at folk stod på fortauget
og hilste tyskerne velkommen. Dette trodde vi noen dager, men så kom det
oppmuntrende nyheter om at vi hadde ydet motstand.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">"NEI" til den tyske konsulen og til
Quisling. </span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">I Havana kom
den tyske konsul ombord og ville tale med kapteinen. Jeg gikk til annenstyrmannen
og fikk ham med til kapteinen. Vi diskuterte hva vi skulle gjøre og kom fort
til det resultat at det sømmet seg ikke for en norsk sjøkaptein å ta i mot en
tysk konsul når tyskerne hadde hærtatt vårt land. Jeg gikk ut på båtdekket til
konsulen og sa: "Vi har intet usnakket hverken med Dem eller andre
tyskere." Han svarte ikke et ord, men gikk fort bort til landgangen. Der
stoppet han og sa noe på tysk som jeg ikke oppfattet. Jeg stod stille i
nærheten og så på ham. Så gikk han, og dette var den eneste tysker jeg hadde
befatning med til jeg kom hjem etter krigen, i mai 1945.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Vi hadde hørt
om Nasjonal Samling og Quisling. Allerede i 1934 hadde vi fått tilsendt noen
brosjyrer, hvor vi ble anmodet om å støtte partiet som ville samle folket i ett
parti og således bli kvitt alle "snøvlepartiene" som var årsaken til
dårlig styre og stell i landet. Jeg tror nok tanken om å samle folket hadde
betydelig støtte hos gode nordmenn, ikke minst blandt offiserer i handelsflåten
og i de militære styrker, men da vi fikk rede på partiets innstilling til det
jødiske folk, forstod vi at denne mannen ikke var noe å satse på.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Kapteinen vart første krigsoffer</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Vi fikk enda en
last med sukker fra Cuba til Statene, men så kom det vi hadde ventet på, nemlig
en last til en fransk havn. Men i juni faldt Frankrike og lasten ble
kansellert. En bergensbåt som lå ved siden av oss var dog ferdiglastet noen
dager før dette hendte. Han ble torpedert med den tunge lasten med jernmalm, og
alle mann gikk ned. Vi ble i stedet liggende i påvente av at noe skulle skje.
Mange gikk etter hvert i land, for i Amerika hadde de aller fleste slekt og
venner. Så fikk vi besøk ombord. "Skjoldheim" var solgt og skulle nå
hete "Polyana". Det kom ny kaptein ombord. Det var en meget hyggelig
mann, og vi kom godt overens. Han kom fra Far East Trade, hvor de hadde China
Crew (kinesisk mannskap; red. merknad) fine, flinke, høflige og meget dyktige
folk, som det var en glede å seile med. Han fortalte meg om alle fordeler en
offiser hadde der borte, og før vi var kommet over Atlanterhavet var vi blitt
enige om at vi skulle seile sammen i denne traden. Vi gikk to turer på England
med last fra USA, og så hendte det. Vi låg i Glasgow og losset jernmalm.
Kapteinen var i land sammen med maskinsjefen, og vi ventet ham ombord med
penger til mannskapet. Men han kom ikke, og alle gikk ut fra at han var blitt
forhindret i en eller annen konferanse. Så banket det på døren klokken tre om
morgenen. Der stod en konstabel som anmodet meg om å være med på likhuset. Der
lå skipets kaptein - død. Det var første gang i mitt liv jeg så en mann jeg
personlig kjendte og var venn med ligge død foran meg fordi det var krig. Det
ble klart at kapteinen hadde forlatt maskinsjefen for å gå tilbake til skipet,
men nå var det "blackout" over hele byen og i havneområdet. Derfor så
ikke kapteinen at broen mellom sidene i "dock gaten" stod åpen. Han
faldt således i det iskalde vannet og døde kort tid etter at han ble funnet.
Skipet måtte videre, og vi fór over til USA for en ny last. Men på en gravlund
i Glasgow hviler en norsk sjøkaptein, som ikke skulle komme hjem. Og flere
skulle det bli i tiden som kom. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Å gå i konvoi</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Konvoiene ble
delt i tre klasser: Slow, Medium og Fast. Vi tilhørte "slow convoys"
og måtte holde oss til slike. Skip med sterkere maskin kom som regel inn i
Medium, sjelden i Fast. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">En annen ting
var å holde sin plass i konvoien. Du har jo ikke mindre enn fire skip å passe
på. Farten måtte reguleres slik at en ikke kom for nær sine "naboer"
og særlig fartøyet forut og rett aktenfor eget skip. For å unngå kollisjon
brukte vi noen slepebøyer som under fart sendte opp en vannsøyle, og denne
kunne sees selv i tåke. Selv om det var strengt forbudt å gi lyd fra seg,
begynte vi å gi et ultrakort støt i fløyten i tykk tåke for å antyde vår posisjon
til de nærmeste skipene. Vi lærte etterhvert å skille hvert skip ut på
"stemmen" eller lyder fra deres stimfløyte. Det eneste norske
offiserer ikke kunne da krigen brøt ut, var signalisering og morsing. De lærte
det på styrmannsskolen, men så ble det glemt i årene etterpå. Men
flaggsignalisering kom vi fort inn i, og tilslutt kunne vi si hva signalet
betydde i klart sprog uten å dekode det. Verre var det med signal som kom over
morselampen. Da måtte jeg opp for å ta i mot. Som radiotelegrafist var dette
enkelt for meg. Men vi var flinke til å holde posisjonen og fikk høre dette fra
Convoy Escorting Officer når vi endelig var kommet i havn.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">"Dei
har ikkje mykje å tryggja seg til .." </span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">(B.Støylen)</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">På første tur
østover ble vi angrepet om natten. Jeg lå påkledd i lugaren og hadde også på
meg noen tomme melkebokser som jeg hadde loddet igjen. Siden jeg ikke hadde
lært å svømme, håpet jeg at oppdriften fra disse boksene kunne være med på å
holde meg flytende til hjelpen kom og således øke mulighetene for å overleve en
torpedering. I alle konvoier var det et skip som hadde til oppgave å samle opp
folk fra torpederte fartøy. - Jeg våknet av drønnet fra torpedo-eksplosjonen,
som laget et brak da trykkbølgen møtte skutesiden. Men det var ikke mere enn
ett skip som ble truffet. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Vi hadde hørt
at den beste beskyttelse en konvoi hadde var storm og voldsomt hav, for da var
det ikke mulig for ubåtene å få has på oss, men om dette medfører riktighet,
vet jeg ikke. Det var dog en god tro så lenge krigen varte. På tredje tur,
denne gang med trelast, fikk vi både storm og tåke, og var glad for dette
væromslaget. Ja, så trygg følte jeg meg at jeg gikk til køys uten å ha på meg
annet enn undertøyet. På tur vestover, i ballast, følte vi oss også noe
sikrere. Vi regnet da med at vi hadde tid til å låre livbåtene, men i dårlig
vær ville disse lett kantre eller bli fylt av sjø. Når skal det bli slutt på
disse gammeldagse livbåtene? Allerede i 1905 hadde Ole Brude seilt med sin
overbygde, egg-formede båt fra Ålesund til New York. Slike "egg"
ville ha berget hundrevis av sjøfolk denne krigen om de var blitt tatt i bruk.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">"Batterioffiser" med gammalt gevær og 200
patroner</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">I Norfolk i USA
hadde vi fått ombord et gammelt gevær og 200 patroner som vi skulle bruke mot
tyske bombefly. Jeg, som var ishavsskytter og vandt med å skyte hurtig og
sikkert, skulle være skipets "batterioffiser". Merkelig, vi følte oss
allerede sterkere og tryggere. Senere fikk vi vite at en er heldig om man
treffer et fly med ett skudd av fem hundre, og selv da kan flyet være så å si
uskadd. I Skottland fikk vi montert en fire tommers kanon på poopen, og vi
følte oss nå som det rene krigsskip. Hertil kom så at vi hadde fått to
maskingevær på broen. Vi var nå ikke totalt uten selvforsvar. Men kanonen måtte
prøves, og den nye kapteinen, som hadde vært på et hvalkokeri, hadde ikke noe i
mot at vi brukte en gammel lettbåt som mål. Denne ble kastet over siden, og der
stod vi da: Jeg med avtrekkeren og høydesiktet og en annen med sidesiktet. Vi
skjøt uten varsel, og ved første skudd kom frivakten fortere enn fort ut på
dekket. De trodde at skipet var torpedert og kom i sine underklær med noe
"attåt" i hendene. Senere fikk vi dem til å ha klart for øyeblikkelig
bruk noe av det de trengte mest i tilfelle skipet skulle bli senket.
Annenmaskinisten kom akkurat da tredje skuddet smalt. Han så målet og trodde vi
hadde skutt på en tysk ubåt. Han ble så glad at han skrek: "Vi fikk ham,
vi fikk ham!" Hva vi burde hatt var selvfølgelig et par Bofors, som kunne
brukes både mot fly og undervannsbåter, men de kom først i bruk langt senere.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Krigens paradoks: Bomba berga livet til Sverre</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">I januar 1941
kom vi inn til kai i Great Yarmouth for lossing av trelast. Et enkelt fly som
kom fra innlandet, slapp to bomber over båten. Den ene faldt i sjøen, mens den
andre traff aktre fortøyningspollert på bakken og sendte tusenvis av fragmenter
over hele fordekket. Det skjedde på en lørdag, og mannskapet hadde landlov, men
en sjauer ble drept. Fra broen prøvde jeg å skyte på flyet, men traff selvsagt
ikke. At jeg hadde blitt truffet selv, merket jeg ikke. Det var annenstyrmann
som la merke til at jeg hadde blod nedover buksebeinet da han kom opp for å se
til meg. Men fremdeles kjendte jeg ikke det minste til smerter. Så kom
ambulansen, og jeg ble kjørt til hospitalet. Da jeg våknet etter bedøvelsen,
stod kirurgen og operasjonssøsteren og smilte til meg: "How do you
feel?" Jeg kunne intet føle og trodde et øyeblikk at leggene var
amputerte. Men nei -, de var der, men jeg måtte regne med noen uker i sengen
før jeg kunne ta fatt på vanlig gange. Dagen etter kom kapteinen og
annenstyrmannen, som nå var blitt overstyrmann, og sa farvel til meg. De syntes
så inderlig synd på meg som måtte ligge her og kanskje få en bombe i hodet når
som helst. Men det ble jeg som berget livet. "Polyana" fór ut i
konvoi og fikk en torpedo. Hun gikk rett av og sank. Alle mann gikk ned med
henne. Atter en gang var jeg heldig. Min time var enda ikke kommet. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Sorg,
stoisk ro og ein trøystande prest</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Da jeg kom til
sykehuset, var hallen full av unge og gamle som hadde fått skader fra en bombe.
En gammel prest gikk fra den ene til den andre, la et kors på pannen og sa :
"The Holy God will take care of you". Jeg lot ham bare legge korset
på pannen, men tenkte i mitt stille sinn at det hadde vært bedre om han gjorde
litt nytte for seg. Senere fikk jeg være vitne til folk som kom for å ta farvel
med sin sønn, kjæreste eller mann. De kom stille, og stille forlot de sine døde
eller døende. Det var i slike tilfelle at presten hadde sin misjon, og jeg ble
imponert over hans dyktighet i å si de rette ting når det gjaldt å trøste en
fortvilet mor eller far. Jeg fikk erfare at i nødens stund var det engelske
folk et religiøst folk som tok sine prøvelser med fatning og storslagen vilje
til en nesten håpløs kamp mot en fiende som på denne tiden vant så å si alle
slag.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Nortraship det neste</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Etter seks uker
var jeg kommet over det verste og trengte bare vanlig rensning og tilsyn av
sårene. I London ble jeg behandlet av en norsk lege, som fikk bort villkjøttet,
og da kom jeg meg fort. Jeg ble ikke kjent sjødyktig, men fikk i stedet beskjed
om å melde meg på Nortraships kontor. Der var det mangel på styrmenn og
skippere som behersket engelsk på forsvarlig vis. Arbeidet bestod i analyse og
oversettelse av blandt annet skipsdagbøker og konvoirapporter. Jeg oppdaget
snart at det ble for meget "shoptalk" sammen med nordmenn og var
derfor ikke sen om å finne meg et sted hvor det hovedsaklig bodde engelske
funksjonærer - av begge kjønn. På dette vis fikk jeg ikke anledning til å
snakke norsk, men måtte beflitte meg på å snakke engelsk med engelske borgere.
Jeg fikk den samme maten, og selv om det var små porsjoner, som nykommere fra
Norge kikket på, så ble en snart vandt til å føle seg mett likevel. Vi likte oss
blandt det engelske personellet, men vi måtte lære litt mere av vanlig
høflighet, spesielt å ta hensyn til det svake kjønn. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Ein bomba by</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Jeg hadde
gledet meg til å komme til London, men da jeg fikk se alle de utallige hus som
var bombet og lagt i grus, ble det ikke så veldig morsomt. Om natten var
undergrunnsstasjonene fullstendig "overlagt" av kvinner og barn. Der
var en trygg for sitt liv, og humøret var det ikke noe å si på. Det var ikke så
lett bestandig å forstå hvorfor engelske folk, unge som gamle, hadde så lett
for å le, selv når bombene faldt i tusentall og husbrannene stod høyt til
himmels over London. Det verste jeg opplevde var det voldsomme angrepet 10. og
11. mai 1941, da 5500 hus ble totalskadd og like mange ble sterkt skadet. I
løpet av et par måneder frem til da ble 18000 drept og 5000 alvorlig såret. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Gode
og vonde meldingar om familien</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">En dag kom det
en fetter (Peter Runde; "Amerika-Petter" - red. m.) som hadde rømt
hjemmefra med losskøyta fra Runde. Sammen med ham var det flere på flukt fra
Gestapo, og blandt disse var en av mine brødre og en søster (Aksel, f. 1918 og
Lydia, f. 1915 - red. m.). Nå visste jeg vi var tre fettere, fem brødre og en
søster som var kommet ut fra Norge. Noen før og noen under krigen. En av mine
brødre (Fritjof,<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>f. 1921) kom over
allerede i november 1940 med en fiskebåt ("Brattholm") fra
Remøylandet. Under overfarten til Island fikk min bror storseilbommen over seg
og skadet ryggen. Alle mine brødre gjorde nå tjeneste i handelsflåten og min
søster ved det norske hospitalet i Edinburgh. Hjemme var alt bra med min
familie. Slike nyheter er det langt imellom i krigstid, og jeg glemmer ikke
hvor godt det gjorde. Men så kom det første triste budskap. Fra konsulatet i
Sidney fikk jeg beskjed om at min bror (Sigbjørn, f. 1915) lå dødelig syk på
hospitalet der, og at jeg måtte vente dårlige nyheter innen kort tid. Dette var
den første av oss. Hvem skulle bli den neste. Det nyttet ikke å gruble over
slike ting, og jeg sa ikke noe om saken til mine brødre og fettere som jeg
traff litt etter litt i London. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Rekruttert til spion for britiske Secret Service</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Jeg la fram min
plan om å reise hjem for å ta skipperskolen, men ble sterkt frarådet å ta
kontakt med noen jeg kjendte på Sunnmøre. En fin vinterdag kom så en fetter og
fortalte at Secret Service ville snakke med meg om å ta med en radiosender for
å sende meldinger direkte til London. Mitt eget formål med å reise hjem var å
få med familien over til England når jeg var ferdig med skippereksamen. Uten
dette sertifikatet følte jeg meg som en mindreverdig person. Men løytnant
Turner, som forøvrig snakket meget godt norsk, sa hvor viktig det var å få
etterretning om tysk skipstrafikk og fikk meg til å glemme skipperskolen og
istedet gå helt og fullt inn for oppgaven som agent i Norge. Jeg ble flyttet
til et gammelt, men umåtelig fint hotell og måtte lære koding og dekoding. Til
dette bruk fikk jeg en liten sangbok, og jeg husker også nøkkelordet, som var
Nordatlanteren. Endelig kom jeg til Peterhead, hvorfra jeg skulle få båt til
Remøylandet og bo hos mine foreldre - noe jeg selv hadde bestemt. Siden det er
en ufravikelig regel at en agent aldri kontakter familie eller kjendte, burde
jeg selvsagt ha landet et annet sted, men jeg var glad til. Så fikk jeg høre
nytt fra kona og guttungen. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Storm, motorhavari og engelske offiserar som ikkje
tolde pumpelukt</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Men å komme
over Nordsjøen i desember er ikke alle dager så lett. Vi fikk storm og
motorhavari og måtte gjøre vendereis til Lerwick. Vi ble tilbudt en båt som
nettopp var kommet fra oppdrag i Nord-Norge, men den var et vrak, fullstendig
nedslitt. På vei til Peterhead for å finne en bedre, fikk vi motorstopp.
Heldigvis var det bra sørlig vind, og vi klarte å karre oss tilbake, men måtte
ankre opp på reden. Det røk så opp til storm. Heldigvis finn vi start på
motoren, men ankervinsjen var rustet fast og kjettingen måtte kuttes. Nå var
det slutt på tålmodigheten. Vi pakket sekken og tok inn på Queen's Hotel, men
der var det da, like før Måløy-raidet, fullt av Royal Navy offiserer, og disse
syntes det luktet så forferdelig av oss. Det var den ikke ukjendte pumpelukt.
Vertinnen fikk høre om dette og tok for seg offiserene: "Kan dere, mine
herrer, ikke tåle litt norsk fiskebåtlukt, får dere finne et annet sted. Mine
norske gjester blir her." </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Agent i eiga heimbygd</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Helt uventet
fikk vi kontakt med en mann fra Norge med en liten båt med ny maskin. Jeg fikk
med meg min bror (Aksel), to av mine fettere (Peter Runde og Charles Remø; også
Petter Hansen Runde var med - red.merkn.) og båtens eier og satte kursen 50 n.
mil<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>nord av Runde. Vi gikk inn mellom
fallene og Runde og skulle akkurat svinge rundt østpynten av Runde da en tysk
vaktbåt kom ut fra havnen. Vi hadde noen granater, et maskingevær og et
armégevær, men om vi skulle få bruk for dem, ble det ikke rare greiene. Men
vaktbåten satte kurs for Ålesund, og bra var det. Jeg ville ikke gå inn i støa
eller langs naustet vårt før jeg var sikker på at mine foreldre var fri til å
ta imot oss. Yngstebror Aksel rodde derfor til lands for å sondere terrenget.
Far møtte oss i naustet, men var ikke særlig imponert over vårt forehavende.
Men jeg sa at det ikke var så farlig. Jeg sendte nemlig på kortbølge og den
kunne ikke tyskerne peile. Jeg visste ikke at dette var feil, og drev derfor på
som bare det uten å få kontakt med London. Men værst var det at motoren laget
så mye bråk at folk i bygda begynte å undre seg. Noen hadde tydelig hørt
motordur fra fly. Andre hadde sett at en destroyer hadde lagt til ved
Samundenaustet. Jeg flyttet senderen opp i en fjellhule, hvor jeg tilbrakte
natten, men bortsett fra en og annen lastebåt i Flåværleia var det ikke meget å
rapportere. Å være spion bestod mest i å vente, i det uendelige. Det var
sandelig ikke spennende. En dag kom en onkel på besøk. På bordet var dekket til
fire, men det skulle bare vært dekket til tre. Slike forsyndelser viser hvor
fort det er å gjøre en tabbe. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Skulle
få sjå kona gjennom ei takluke</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Uten å si noe
til meg hadde far og mor blitt enige om at jeg skulle få lov å se min kone. Det
var laget et kikkhull i taket over det rommet hun skulle ha. Jeg hadde ikke
sett henne siden 1939 og nå var det februar 1942, men bedre å se og ikke røre
enn ikke å se noe av henne og min sønn i det hele tatt. Hun kom sent om kvelden
med en fiskebåt og gikk snart til sengs, men ikke før hun hadde fått et godt
måltid av brød laget av ekte hvetemel. Sønn og kone ville vite hvor dette kom
fra. Ja, Far hadde snakket med et engelsk krigsskip på fiskebankene utenfor
Runde. Gjennom gluggen kunne jeg se min kone kle av seg. Heldigvis så hun ikke
så mager ut, og jeg var ikke sen om å legge på luken og gå inn til henne. Min
kone svimte ikke av, men at hun var nær ved, kan ikke benektes. Hun hadde ikke
sett at jeg kom inn i rommet før jeg plutselig stod der. At hun ble redd, er et
mildt uttrykk. At hun ble forferdet, er rettere. Hun bleknet, men kom seg da
jeg gikk bort til henne. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Det ble
besluttet at også min sønn skulle få vite at jeg var hjemme. Men selv om han
bare var en 15 års skolegutt, trodde jeg nok han ville holde munn med det han
visste. Dagen etter sa han til meg: "Det er ikke til å tro at du går her
og røker sigaretter. Alle som kommer inn i huset kan kjenne tobakkslukten på
lang avstand." Min kone og mine foreldre sa at planen min om å reise til
Oslo for å ta skipperskolen og deretter til England via Sverige med familien,
simpelthen ikke lot seg gjøre. De mente også det var galskap å være her når det
ikke var mulig for meg å få kontakt med London. Så ble det besluttet å kontakte
med mann på en øy lenger sør, for om mulig å få en båt til England. Dette ble
fort ordnet, og så gikk vi sammen med et stort antall fiskebåter utover mot
sildefeltet. Nå håpet jeg bare at denne historien ikke skulle komme tyskerne
for øre og at ingen skulle lide for min skyld. Og min sønn fikk fortsette med
sin utdannelse, og i så måte var det en fordel at han var i Ålesund. I krigstid
vil en ungdom beflitte seg på å bruke evner og muligheter så langt som
overhodet mulig. Resultatet til artium var en god utmerkelse (S).</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Frårådde bombing av sildoljefabrikken i Fosnavåg</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Ved ankomst til
London fikk jeg i oppdrag å gi en utredning om de erfaringene jeg høstet. De
var ikke noe å skryte av. Jeg ble også innkalt til Oxford, der jeg hadde en
konferanse med en eller annen sivilist. Hva mente jeg om å gå inn til Fosnavåg
for å ødelegge fabrikkene der? Disse produserte saker og ting som tyskerne
hadde god bruk for. Jeg mente det var bedre å ødelegge tyske skip etter
innlasting, og ikke fabrikkene som holdt gode nordmenn fra sulten. Det var ikke
med slike nålestikk en vant krigen. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Da jeg begynte
i Nortraship igjen, merket jeg at dette livet ikke lenger hadde nyhetens
interesse, og jeg ble, som mange andre sjøfolk der, litt etter litt luta lei
denne tredemøllen. Jeg meldte meg derfor til krigsmarinen. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">På nære nippet</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">På dette tidspunktet
fikk jeg vite at en av mine brødre (Fritjof) var blitt torpedert, men at alle
var kommet bort fra skipet uten å bli skadet. Nesten på samme tid (mars 1943)
kom det melding om at Aksels båt, "Bonneville", var torpedert. Den
lakoniske tilføyelsen ikke å forglemme: "All presumed lost". Så -
dette var altså den første av oss, eller kanskje den andre. Jeg hadde ikke hørt
noe fra ham i Australia, og det var ikke akkurat oppmuntrende. Men vi fikk ta
det vi måtte ta. Det gikk noen dager, så kom det telefon fra Glasgow. Det var
min bror (Aksel) som var blitt berget. Han og fire andre av hele besetningen
hadde på mirakuløst vis sluppet fra det med livet i behold (desse dramatiske
hendingane er detaljert skildra i boka "Ute i krig" av Bjarne Rabben;
red. m.).</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">V-1 og V-2</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">En dag jeg var
ute i kanalen for å ta ut et par skip i en konvoi, ble vi var en lyd vi ikke
hadde hørt før. Alle tyske fly hadde sine helt særegne lyder som vi kjendte.
Kunne det være at tyskerne nå endelig hadde funnet fram til det våpen de skulle
utrydde oss meg? Vi kjendte redselen sige innover oss, der vi stod på dekket og
lyttet. Da vi kom inn etter endt patruljering, fandt vi den samme avventende
holdningen. Men så kom nyhetene om de første nedslagene, og det som vi hadde
fryktet viste seg å være mindre farlig enn antatt. Det var en selvdrevet bombe,
et slags fly. Et jetfly om du vil. Det hadde en synlig flamme om natten, og om
dagen kunne en vare seg bra om en gav akt på lyden. Når motoren stanset, gikk
bomben rett ned. Men da hadde en jo godt begrep om hvor nedslaget ville komme. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Verre var det
da tyskerne kom med den andre "skrekkbomben". Under nedfarten hadde
den større hastighet enn lyden, og man fikk ikke noe varsel før nedslaget kom
med et dundrende brak, som kunne høres og føles i hele byen, selv i London. V-2
var uhyggelig, uberegnelig og kunne drepe folk i en hel blokk.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Møte med Norge, venner og fiende</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Jeg var ikke i
London da freden kom. Jeg hadde fått noen dagers "off duty" og
oppholdt meg på Loch Lomond Hotel da det kom skriftlig ordre om å melde seg for
Overseas Service på et sted ved østkysten. Det kom så uventet, så utrolig. Det
skulle ikke bli noen kamp for å vinne Norge tilbake. Mest spennende var det å
få høre fra min familie og få vite at alle var fri. Når så var, hadde jeg en
tysk antinazistisk offiser å takke for det (sjå artikkel om Paul Zielke i Folk
og Fortid 2010; red.m.). Men for en elendighet landet var kommet bort i.
Overalt var det landminer, wiresperringer, redere som skulle finne sine båter,
folk som hadde "noe å fortelle" og folk som angret seg. Ja, noen av
de siste kjendte jeg personlig, og det var meget, meget pinlig å møte dem som
internerte. Mest spendt var vi på å møte våre fiender - tyskerne. Sjøfolk fikk
sjelden eller aldrig se et tysk fjes. Men da vi fikk med dem å gjøre, var de
ikke annerledes enn andre mennesker. De var sandelig pliktoppfyllende, og de
holdt orden innen sine rekker. Men noen merkelige typer kom dog i vår vei. Det
var som regel yngre offiserer som ikke kunne legge av seg "Hitlerjugend-stilen".
De var i sannhet hjernevasket av systemet de var oppdratt til å tro på som det
eneste salige.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">- og familien</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Endelig kunne
jeg komme til Ålesund og ta fatt på opprydningen der og samtidig få se min
familie. Kona hadde ingen anelse om at jeg var kommet, men jeg fikk fort rede
på hvor hun bodde. Jeg møtte en dame i trappen, som ba meg gå etter lukten:
"Hun holder på å steke noe med torsketran." Plutselig stod jeg i
døren. Uventet. Så snudde hun seg og fikk se meg i min flotte uniform. Hun sa
ikke et eneste ord, men jeg tok henne ganske enkelt i armene, og så fikk vi den
forferdelige retten bort fra komfyren. Jeg husker ikke nå hva jeg hadde av mat,
men det var da en begynnelse. Både kona og gutten var avmagret og svekket, men
vi hadde livet i behold. Jeg var også en tur hjemme hos far og mor, men sa ikke
noe til dem om Sigbjørn og Lydia, som jeg hadde hørt var alvorlig syke. To
måneder senere kom det en motorbåt, og hvem andre enn min bror fra Australia
vandret inn på kaien og uten preg av å ha vært dødssyk. Min søster kom fra
Skottland, riktignok på båre, men tok fatt på råkost og ble frisk, selv om hun
også var avskrevet av legene ved sykehuset.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Opprydding på Sunnmøre og i Romsdal</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Så ble det full
fres med opprydning i Ålesund og distriktet. Ammunisjon og sprengstoffer skulle
ødelegges. Våpen finnes og innleveres. Ute i Romsdalsfjorden hadde vi en lekter
lastet med landminer og annen styggedom. Da bunnen ble åpnet, begynte lasten å
rause ned. En mine kom i beknip og eksploderte med et voldsomt brak, men
heldigvis så langt under kjølen at de andre minene ikke gikk av. Hadde det
skjedd, ville hverken jeg eller de andre kommet fra det med livet. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Under arbeidet
med ammunisjon i Julsundet ble jeg godt kjendt med korvettenkapitän Müller og
hans familie. Til å begynne med var det jo litt stivt og formelt mellom oss,
men takket være hans barn og en meget sjarmerende kone, fikk vi en naturlig
omgang i arbeidet med det som skulle gjøres på Julneset. Der var en masse
torpedoer, krigshoder, antiluftkanoner, ammunisjon og bunkere, samt en masse
gevær med ammunisjon. I følge alliert ordre skulle alt ødelegges. Jeg var
fremdeles under britisk kommando, men jeg kunne ikke være enig i at alt skulle
ødelegges. Det var på tide at vi fikk styre oss selv, mente vi norske. Noen av
torpedoene skulle til England eller USA. Kaptein Müller sa de skulle legges
forsiktig i dertil bestemte "senger", men jeg fant ingen og hadde
ikke tid til å vente. Da båten kom, lastet jeg alle torpedoer ombord slik at de
lå som sildetønner. Tyskerne var forskrekket, og jeg måtte skrive en erklæring
på at jeg personlig ville ta ansvaret. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Å
følgje hjartet meir enn ordre</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Da jeg var
ferdig i Molde, ble jeg sendt for å følge en konvoi fra Tromsø til
Kristiansand. Ombord i ett av fartøyene var det en del "tyskertøser",
noen av dem gift med tyske soldater og offiserer og noen med barn. Da vi lå
værfast nær Bodø, fikk vi rede på at en av jentene var utsatt for grove
ubehageligheter og at hennes tyske kjæreste ikke lenger brydde seg om henne. Den
andre jentene hadde dessuten tatt fra henne ting hun hadde med fra hjemmet. Nå
satt hun og gråt bittert på sin kiste og lengtet etter mamma og pappa. Jeg
kunne ikke se at hun hadde gjordt seg skyldig i annet enn å forelske seg. Jeg
snakket med nestkommanderende og de andre guttene, og vi ble enige om å la
henne gå i land. Dermed kom hun og barnet ombord til oss, og ble der til vi
skulle fortsette. Hun fikk med seg mat og noen få kroner. Vi ønsket henne lykke
til, og hun takket så meget. Så forsvandt hun og det lille krypet inn over
kaien. Enda en gang hadde jeg gitt blaffen i "rules and regulations".
</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Ultimatum
frå kona: Skilsmål eller ta jobb på land som navigasjonslærar</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Jeg tok det med
ro og pustet godt ut den fine sommeren, men noe familieliv hadde det ikke blitt
etter at jeg kom tilbake til Norge. Nå endelig kunne jeg ta fatt på
skipperskolen, og jeg fikk kona oppover. Men hva skulle jeg bruke mine
skipperpapirer til. Kona sa det rett ut at om jeg nå reiste -, så kunne det
være det samme med hele ekteskapet. Hun hadde fått mere enn nok av ensomhet i
de mange år jeg var tilsjøs, og nå i over 6 år i ett trekk. Hun mente jeg kunne
søke stilling som lærer ved en navigasjonsskole. Men de henger ikke på hver
busk. Så ble det åpnet en skole for fiskeskippere i Florø, en såkalt
fiskerfagskole. Jeg fikk stillingen, til min store overraskelse. Min kone var
glad, og det var jeg også. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Vi satte bo i
en liten kystby der livet hadde stått stille i mange tiår. Jeg tilbrakte ikke
så lite tid om kvelden for å sette meg inn i skolens pensum. Jeg forstod at det
gamle måtte vike for det nye: Stim erstattes av diesel og seil måtte vike for
kraftige maskiner. Vi hadde allerede fått radiotelefon. Sonaren på marinefartøy
måtte forbedres slik at vi kunne bruke den under leting etter fisk. Radar måtte
installeres som hjelpemiddel under navigeringen. Ikke noe av dette var lagt inn
i pensum, men for det andre skoleåret, 1948-49, la jeg fram en plan for å
utvide pensum i navigasjon, og jeg startet et kurs i radiotelefoni i fritiden.
Rektor var enig, men spekulerte på om det var lovlig. Pensum skulle vel
bestemmes av departementet og ikke av en skarve lærer. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">På tokt med fregatt og på forsøksfiske ved Afrika</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Likevel, livet
som lærer var ensomt, altfor liketil og uten spenning. Jeg måtte se å komme meg
ut på et eller annet oppdrag for å få frisk luft under vingene. Jeg kontaktet en
militær kollega som lovet å se om det var en mulighet. Plutselig - året 1951
fikk jeg innkalling til ekstraordinær militærtjeneste, og glad var jeg.
Oppgaven var overmåte interessant, og jeg kom sammen med reserveoffiserer som
ikke hadde sluttet i krigsmarinen. De mente jeg var heldig som hadde fått en
fin og interessant stilling. Det trøstet meg ikke så lite. Like heldig var jeg
neste år. Da kontaktet jeg sjefen for personalavdelingen i Oslo. Jeg fikk komme
til Islands-feltet som vaktoffiser og batterisjef på en av fregattene. Det ble i
den tid skolen var stengt, og jeg ville få lønn to steder samtidig. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Samme år (1952)
fikk jeg lede en ekspedisjon til vest- og sør-afrikanske farvann for å drive
forsøksfiske der. Et sted vi ankret opp var utenfor Mossamedes i portugisisk
område (Angola). Ut på kvelden merket jeg at skuta var blitt urolig. Om
morgenen lå et titalls fiskebåter stille omkring oss, og mannskapet stirret på
oss. Vi gikk inn til byen, der det samlet seg en masse folk som beskuet oss med
den største forbauselse. Min sønn, som var med som fisker og sekretær, fikk ut
av dem at vi hadde ankret på "Fishermen's Graveyard" og fått lov til
å komme helberget fra det. Et rent under for disse rettroende katolikkene. Selveste
biskopen i Mossamedes kom i fullt skrud ned på kaien for å se på dette under.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Det viste seg
etterhvert at hverken båt eller redskap egnet seg for fiske i tropiske farvann.
Mannskapet ble sendt hjem og båten solgt. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">I september var
det å ta fatt på undervisningen igjen, og jeg må innrømme at dette var en
mindre slitsom jobb. Når høststormene blåste som værst, var det fint å vite at
jeg satt der trygg og varm i min myke stol og ikke hadde ansvar for noe eller
noen. Men en gang må det jo ta slutt med sjølivet. En gang må det bli slutt på
ufreden i ditt sinn. En gang må du da bli tilfreds. Men nei. Jeg var og ble
urolig. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Bortkasta opplæring</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Noen år senere
fikk jeg tilbud om samme stilling i Bergen, og glad var jeg som nå fikk
anledning til å være i et miljø som passet meg adskillig bedre enn det mere
innestengte i Florø. Ikke lenge etterpå kom det en mann fra International
Organisation of Education i New York og spurte om jeg ville ta imot tre
egyptere som hadde hatt en del av sin fiskeriutdanning der. De var motiverte
elever, men bare interessert i det som stod i lærebøkene. De ville ikke under
noen omstendighet ombord i en fiskebåt eller nedlate seg til vanlig manuelt
arbeid. Dette var under deres verdighet - en ikke ukjent innstilling hos det
såkalt faglige sjikt i alle u-land. Jeg ble fort ferdig med den teoretiske
delen, og takket være den ikke ukjendte reder og skipper Vindenes fikk jeg dem
til slutt ombord i et moderne fiskefartøy. Men det ble en kort affære. Han
ringte meg og sa at jeg måtte se å få de fordømte <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>..... <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>bort fra hans åsyn fortest mulig. Det var ikke
annet fore enn å sende dem hjem. Heldigvis startet seksdagerskrigen akkurat før
jeg skulle si fra om dette, og i stedet ble det egypterne som anmodet om å få
reise, "for å drepe eller kaste på sjøen alle israelitter i og utenfor
Israel". Dette ville de ikke miste, sa disse gentlemen. Jeg var ikke i
tvil om at den tid og de penger det kostet å ha disse tre fyrene i Norge var
bortkastet. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Siste reis ut - til Egypt</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Jeg fortsatte
som konsulent for et fiskeriprosjekt i Det nære Østen, ettersom det gav meg
litt mere å gjøre. Et par år senere, i 1969, fikk jeg anmodning om å overta en
undervisningsstilling ved<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>en
fiskeriskole Ford Foundation hadde bygget i Alexandria. Dette skulle bli min
siste internasjonale tjeneste. Fisket foregikk fra noen 35-fots båter med
dieselmaskin. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>De var i dårlig
forfatning. Det var ikke mangel på god fisk, men det ilandbrakte kvantum ble
ikke skikkelig behandlet. Fisken ble liggende for lenge på dekket i den sterke
varmen før den ble iset. Derfor var det skamferte varer som ble levert til
fryseriet. Det var det vanlige: Penger strødd ut til u-hjelp og ødelagt av folk
som ikke hadde ansvar og interesse av å gjøre sitt beste. På toppen satt Nasser
og bestemte hvem av sine venner og slektninger som skulle ha de feteste jobbene
- uten at kompetanse kom på tale i det hele tatt. Jeg traff ofte de såkalte
russiske ekspertene. De grammet seg over egypternes selvgodhet og mangel på
ansvarsfølelse. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Skrantande helse</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Kort tid før
avreise fra Norge hadde jeg blitt operert for blødende magesår. No tok det til
å bli plagsomt med magen igjen. Doktoren mente jeg hadde fått en drabelig
amøbeinfeksjon. Jeg avtok fort i vekt og tapte lett balansen. I mine unge år
hadde jeg vært over 107 kilo; nå veide jeg bare 58! Jeg måtte hjem for å komme
til krefter og det fort. Min kone stod på flyplassen og ventet på meg. Jeg kom
og gikk rett forbi henne, men hun kjendte meg ikke. Jeg var så å si bare et
vandrende lik - nokså ulikt det jeg hadde vært og var da jeg reiste fra landet
10 måneder før. Men nå visste jeg at dette ubetinget ville bli mitt siste
sprell. Vandringen var kommet til en ende. Jeg hadde ikke krefter til å
undervise og heller ikke til å ta elevene med på en tur til utlandet slik jeg
hadde gjordt tidligere. Det eneste gode var at jeg fikk 100 pct.
krigsinvalidepensjon. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">Eit nytt liv i Sandefjord</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">I alt dette
sørgelige fandt vi på å kjøpe hus i Sandefjord, men ble syke da vi skulle
flytte inn - begge to. Min kone av et hjerteanfall og jeg fikk den fordømte
skjelvingen som legene sa var forløperen til mitt livs ende. For tredje gang ble
jeg operert for gallen, og denne gang var det ikke mislykket. I august 1972 var
jeg og kona etablert i denne deilige byen. Jeg har ikke hatt en syk dag siden. Nå
skriver vi februar 1981. Vi har hus og hage å stelle med, og vi går våre
daglige spaserturer til byen. Slik kan en leve i mange år om man passer på
skikkelig levemåte - uten sigaretter og brennevin. Bare en liten vinskvett til
søndagsmiddagen, sånn<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>for å sette litt
spiss på tilværelsen.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-79373198279908519592015-11-04T20:58:00.001+01:002015-11-04T20:58:54.349+01:00Sverre Remøy - om maritim utdanning og arbeid som styrmann og telegrafist i dei harde 30-åra<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>X-NONE</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:DontVertAlignCellWithSp/>
<w:DontBreakConstrainedForcedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
<w:Word11KerningPairs/>
<w:CachedColBalance/>
</w:Compatibility>
<w:BrowserLevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><br />
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="267">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="header"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="page number"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="Body Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:"Calibri","sans-serif";
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}
</style>
<![endif]-->
<br />
<div class="MsoBodyText">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Del I, med minne Sverre Remøy (1904-2005)
skreiv ned frå barndommen og første tiåret som vaksen fiskar og fangstmann,
stod i førre utgåve av Folk og Fortid. </span></b></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Denne bolken handlar om kampen for utdanning,
arbeid og inntekt gjennom tiåret deretter, prega av økonomisk depresjon og stor
arbeidsløyse. Vi, som har opplevd berre vekst og velstand, treng å bli mint om
korleis det var å leve i trongare tider, i eit klassedelt samfunn som var
fattigare og meir nådelaust enn i dag. Dette er også ei forteljing om og ein
hyllest til norske sjøfolk, som både i krigs- og fredstid har forsaka mykje for
familie og fedreland utan å få den takk og ros dei fortener. </span></b></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Jamført med første del har eg i liten grad
referert, men heller brukt Sverre Remøy sine eigne formuleringar og
rettskriving for å ta vare på tidskoloritten. I avsnitt som består av reine
sitat, har eg ikkje markert sitata med hermeteikn. Av plassomsyn er berre
tidstypiske eller uvanlege hendingar tekne med, og teksta er dessutan sterkt
nedkorta. Likevel må historia om krig og etterkrigstid stå på vent til neste
nummer av Folk og Fortid.</span></b></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Svolten på kunnskap</span></i></div>
<div class="MsoBodyText">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Etter
forliset med ishavsskuta ”Remø” i 1928, var Sverre Remøy utan arbeid og
inntekt, men med styrmannseksamen frå 1926 stod han likevel ikkje heilt på bar
bakke. Vegen fram til slik utdanning hadde vore vanskeleg å greie økonomisk,
sidan far hans frå 1921 var på randen av fallitt etter arresten av ”Remø” i
Russland både dette året og det neste. Men det stod ikkje på motivasjonen! Alt
i folkeskulen vart Sverre svært fascinert av forteljinga om Amundsen si ferd
gjennom Nordvest-passasjen og av Fridtjof Nansen sitt forfattarskap</span>:
”Med særlig interesse leste jeg om Fram-ferden og Nansens skiferd over Grønland
og hans bok om selfangst, som han skrev etter sine opplevelser ombord i en
selfanger fra Østlandet. Denne boka var for meg, som hadde selfangst som
levevei innen familien, en slags lærebok. Det var disse bøker som ledet tanken
hen mot videre utdannelse. Mine foreldre sa at jeg selv måtte tjene noen kroner
til skolepenger og så skulle de spe på med resten. Om anledningen bød seg, så
skulle jeg få ta til med den såkalte middelskole allerede høsten 1919.” I
staden vart det tur til Stavanger, der ”Remø” vart utrusta og overlevert, og så
brevkurs ved Norsk Korrespondanseskole: ”Her fant jeg et stort utvalg av
kurser, og jeg valgte handelsregning og engelsk. At jeg lærte skikkelig
praktisk regning skulle komme godt med senere, da jeg skulle ta
kystskipperskole, styrmannsskole og senere skipsførereksamen. En ting er
sikkert: Jeg vet at det en selv tilegner seg sitter fastere i minnet enn det en
får ved vanlig undervisning. Tilmed det engelsk jeg lærte hadde stor betydning
for meg når jeg senere fikk oppdrag i internasjonale organisasjoner, Royal Navy
og i forbindelse med konsulentoppdrag. Jeg lærte selvsagt ikke så godt uttalen,
men takket være dette engelskkurset ble det så meget lettere å gå videre på
egen hånd.”</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Men mangla pengar til meir enn navigasjonskurs</span></i></div>
<div class="MsoBodyText">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">I 1923
syntest styrmannskulen å vere vanskeleg å greie økonomisk</span>: ”Det var ikke
lån å få i disse tider, så da var det bare en ting å gjøre, nemlig å spare av
det lille en tjente på fisket. Det eneste jeg kunne klare var et 10-ukers
navigasjonskurs for kystskippere. Noen få kroner til skolepenger og bøker var
alt jeg behøvde. Dessuten mente jeg å klare kurset på halve tiden – ettersom
jeg nå i flere år hadde studert meg gjennom grunnlaget for innføring i det mere
elementære pensum. Læreren var en av rette sorten, men han hadde vært uheldig
og falt ned fra riggen på en seglskute han var styrmann på og ble krøpling for
livet...Vi måtte virkelig henge i om vi ikke skulle få oss en omgang med god
gammeldags seilskutekjeft, men så var han ikke sen om å bli blid igjen og vi
var aldri redde for å be om hjelp.”</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Styrmannsskule i
Ålesund</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Da jeg hadde spart opp kr 650 (i 1926), mente jeg det var
på tide å ta styrmannsskolen, men det var en hard nøtt å knekke. For det første
var det minst 10 måneders hard skolegang og for det annet var det i den grad
unaturlig for meg å sitte rolig på en skolebenk. Men det ble likesom ikke noen
orden på min skikkethet før jeg hadde min styrmannsskole-eksamen. Bl.a. kunne
jeg da føre skip på opptil 800 tonn, og jeg kunne bli overstyrmann på store,
fine skip som seilte på alle hav. Og så tok jeg fatt, men jeg tok sjansen på en
tur til Island først og mente at jeg nok skulle klare dette selv om jeg kom inn
på skolen en måned eller mere for sent. Jeg hadde jo allerede annenklasses
kystskippersertifikat og mente å kunne en del av det pensum vi skulle arbeide
med på styrmannsskolen. Det var for såvidt riktig, men jeg så ikke noe til
dette da jeg endelig, i slutten av september, fikk adgang – ikke uten tvil fra
rektor Sandseth, som mente det var i seneste laget. Nå fikk jeg litt av en
skrekk i livet da jeg ble sittende og regne med noen usle bokstaver, vinkler og
trigonometri som jeg ikke kunne begripe noe av og som vel ikke hadde noe med
navigasjon å gjøre. Men det var akkurat det vi først måtte lære, og siden kom
den mere innviklede del av navigasjonspensum. </div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ikkje begeistra for
nynorsk</i></div>
<div class="MsoBodyText">
”At lærebøkene og styringsplakaten var på riksmål gjorde
det ikke lettere for meg, men lærebøker på nynorsk var ikke å få kjøpt i de
maritime fag.” <span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Men Sverre
meinte at det også burde vere slik: </span>”Sjøfolks sprog og uttrykksmåte har
like stor rett til å få være i fred for langfingrede målstrevere, som nynorsken
har rett til å få være i fred fra sjøfolks side.”<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Og lik sjømenn flest, som opplevde nynorsk
som ei ulempe, prøvde han å distansere seg frå dialekt og ”landsmål”: ”Da jeg
fikk læse hva Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen skrev om nynorsken,
gjorde jeg alt jeg kunne for å kvitte meg med knot og unatur i vort sprog og
har siden skrevet et noenlunde rent norsk riksmål, men det skulle ikke bli så
lett -, selv ikke etterat jeg selv var blitt lærer mange år senere.. Men å ta
fatt på en omskriving av det maritime stoffet i lærebøker på riksmål (bokmål)
er meget uklokt, for ikke å si en utidig form for målstrev. Elevene ved våre
maritime skoler kan like godt først som sist venne seg til å tale tydelig og
bruke de uttrykk og vendinger som alle erfarne sjøfolk kjenner og som har vært
brukt i 100 år eller mere.” <span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Men
litt kompensasjon for sitt språklege "handikap" fekk dei</span>: ”På
et eller annet vis fikk vi alle et lite trøstetillegg fordi vi hadde vært så
uheldige å få nynorsken presset inn på oss under det meste av tiden på
folkeskolen. Men ellers var jeg meget heldig med alle andre fag."</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Matros med sertifikat som styrmann</span></i></div>
<div class="MsoBodyText">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Men
sjølv med sertifikat som styrmann var det ikkje lett å få seg arbeid i 1927</span>:
”Jeg fikk være med en fraktebåt til Bergen og hadde bare 10 kr i kontanter, men
det var ikke så meget jeg kunne gjøre. På arbeidskontoret stod det en lang kø;
der ville jeg ikke stå. Jeg tok en tur inn på et rederikontor, men der hang det
en plakat på døren: "Ingen hyrer". Jeg var ute på radioskolen for å
høre om det var mulig å komme inn der, etter som det var slik mangel på
styrmenn med radiotelegrafistsertifikat, men de kunne ikke gi meg noe håp. Jeg
måtte også søke rederiforbundet om penger til dette kurset, og det tok tid. Da
fikk jeg den ideen at jeg skulle prøve en liten bløff. Jeg gikk opp på kontoret
til Westfal-Larsen og sa at jeg skulle ta fatt på radioskolen neste år, men at
jeg måtte ut og tjene noen penger først. Hadde de noe til meg? Jo, jeg kunne få
matrosjobb ombord i ”Hosanger”, som akkurat var kommet inn fra Arkhangelsk, men
da måtte jeg se å svinte meg. Å svinte meg var fort gjort, og så ble jeg
virkelig matros på et virkelig skip i utenriksfart, og jeg skulle få se meg om
i verden. Jeg syntes båten var stor, selv om den bare var på 2500 tonn d.w. I
sjøen var mitt arbeid som matros ikke annet enn rortørn og utkikk, rustbanking
og maling, og en og annen gang spleising av stropper og fortøyningswirer. Det
var månedshyre, og den var ikke stor, kr 173, men så hadde en jo fri kost, som
dog ble betraktet som inntekt og derfor beskattet.” <span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">I Arkhangelsk prøvde han å leite opp familien
Boskakow, som han kjende frå 1921 og 1922, då ”Remø” låg der i arrest</span>. <span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Men huset var no okkupert av
soldatar, og ein av desse stoppa han på brutalt vis:</span> ”Jeg kunne ikke
russisk, og han ikke engelsk, så derfor ble det bajonetten som formidlet hans
følelser. Jeg måtte se å komme meg ut og være glad til – som fikk beholde
livet.” </div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Navigasjon utan radar og GPS</span></i></div>
<div class="MsoBodyText">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">På
neste tur kom dei skikkeleg ut av kurs</span>: ”Vi passerte Vardø under full
sydvestlig storm. Skuta var tom og drev som en høysekk. Annenstyrmannen var
syk, og jeg ble anmodet om å gå vakt i hans sted. Dette gjorde jeg med glede,
og jeg var for så vidt kjent i de farvann vi nå skulle inn i, nemlig Kvitsjøens
vestside. Det var stadig tykk snekave og storm, så kapteinen hadde tatt opp atskillige
grader for å motvirke avdriften.” <span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Då det klarna litt, såg dei land, som overraskande nok gjekk i
aust-vest-retning, og loddsnora viste berre få famnar under båten. Dei måtte
berre ankre opp og vente på ver til å ta sikre observasjonar.</span> ”Da vi
satte ut resultatet i kartet, kom vi utenom kartets ramme, og vi skjønte at vi
var kommet inn i Karahavet.”</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Forloving og
bryllaup i ein fei</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Medan han gjekk styrmannsskulen i Ålesund, hadde Sverre
forlova seg med Berta Finnes frå Hjørungfjorden: ”For dette er noe som ofte
skjer på disse skolene. En treffer det (såkalt) svake kjønn, blir riktig
forelsket og så går en hen og forlover seg. Jeg var ikke alene om dette. At vi
var blakke begge to spiller under slike omstendigheter og forhold ingen som
helst rolle.” Og forlovinga var iallfall delvis årsak til at han mønstra av på
”Hosanger” for å fare på selfangst og sildefiske i 1927: ”Jeg sa nei takk til
stilling som 3. styrmann på en oljetanker. Jeg ville også hjem til Bertha og
hadde vel så smått tenkt at vi skulle gifte oss om ikke så lenge.” <span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Og slik gjekk det også, men
feiring og bryllaupsreise var det verken pengar eller tid til: </span>”Jeg kom
hjem fra selfangst, og så giftet vi oss før avgang til Island. Selvfølgelig
hadde vi ikke mere enn det tok å betale presten og et par vitner, og så låg
skuta klar og jeg skulle være skipper.”</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Vågemot ved å ”gå
inn” utan sikt</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Jeg mente jeg skulle klare den biffen, men under
storsildfisket, som jeg likte minst, var jeg ikke så høy i hatten når det
gjaldt å ta skuta inn fra det åpne havet i dårlig og usiktbart vær. Det finnes
ikke noe som så lett kan resultere i katastrofe som dette å sette kurs mot land
etter at en 100-garns lenke er tatt opp, full av sild, og så ”finne inn” når du
intet kan se for snekave. Denne del av navigasjonen – når du ikke kan se land
eller fyrlys – har på meg virket nokså skremmende, og jeg tør påstå at også
meget erfarne skippere ikke har det så godt der de står og nistirrer inn i
snekavet for om mulig å få landkjenning, se fyrlys, eller om dette ikke viser seg,
se på sjøen om det er tegn til grunnbrott. Da får du bare komme deg ut i åpen
sjø og være forferdelig lykkelig fordi du ved hjelp av årelang erfaring har
klart å tyde sjøgangen slik at du ikke rente skuta på grunn eller på et
undervannsskjær. Men ofte ble det også tatt store risker, for ble du liggende i
rom sjø, ja, så var ikke mannskapet sene om å beklage seg: ”Skipperen tør ikke
gå inn”. Man skulle tro at nå når jeg hadde mitt styrmannssertifikat og hadde
rett til å føre skip på opptil 400 tonn D.W. og til å være overstyrmann på alle
slags skip, uansett størrelse, så skulle jeg kjenne meg dyktig nok til å ta
kommandoen på en skute under silkefiske utenfor norskekysten, men det var
akkurat dette å komme seg velberget inn i usiktbart vær som var så skremmende.
Så ble far med likevel. Og bra var det.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Husokkupant på sjøbud i Bergen</span></i></div>
<div class="MsoBodyText">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Men
etter forliset med ”Remø” i mai 1928 vart det førebels slutt på fiske og
fangst. Med 1200 kr i lån frå Rederiforbundet og 450 kr i oppsparte pengar bar
det til Bergen for radiotelegrafistskule: </span>”Det ble ikke meget å leve av,
men når en må, så kan en klare seg. Kona og lillegutt måtte bo hos sine
foreldre og derved sparte vi ikke så lite penger. Heldigvis fikk jeg middag på
stuertskolen for den ringe sum av én krone. Brød var billig og melk likeså. På
det viset klarte jeg utgifter til skolepenger, og da jeg oppdaget at jeg hadde
særdeles lett for å ta inn morsesending og –mottaking, ble jeg trygg for at jeg
ikke skulle stryke. Jeg bodde på hybel, men fandt så ut at jeg kunne spare kr
30 ved å tjuvflytte inn på en tom sjøbod ute på Nordneset. Jeg fikk låne sag og
verktøy hos vaktmannen på skolen, og så saget jeg meg en dør i veggen. Ryddet
bort et stort lager av tomtønner og der inne laget jeg meg en seng av gamle
bord som også fandtes. Jeg bodde der til vinterkulden ble for ille, og så for
jeg hjem på juleferie, og når dette var over, tok jeg kona og guttungen med til
Bergen. Jeg var nå sikker på at dette var den siste anledningen til å leve
sammen som skikkelige ektefolk. Vi fikk et rom med kjøkken i et gammelt hus i
Claus Ocken-smauet. Kona gikk på torget om ettermiddagen, da man oftest fikk
fisk som ikke var solgt, ganske billig. Av en stor sei som kostet henne 25 øre,
laget hun masse seikaker, og det var god og nærende mat.” </div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ordnar opp i husbråk
med handemakt</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Vi hadde fått en såkalt handelsreisende på et rom vegg i
vegg med oss, og han holdt et forbasket leven i fylla. Så engang jeg kom hjem
fra skolen, var han inne hos min kone og ville låne barbersakene mine, noe som
ikke ble etterkommet. Han var akkurat passe uhøflig og bøllete da jeg kom opp
trappen. Det ble det siste han gjorde på lange tider. Jeg visste sikkert ikke
hvor rasende og sterk jeg var etter en sesong på ishavet. Han ble tatt inn på
sitt eget rom. Der flådde jeg av ham det bøllete vesen og banket ham inderlig
og meget ettertrykkelig. Så samlet jeg det lille han hadde og hev ham og dette
ned trappen og ut i smauet – til stor glede for vertinnen som var mobbet av ham
ved tidligere anledninger. I dag kan kujoner og ondskapsfulle mennesker plage,
skremme vettet av og robbe folk som ikke er i stand til å forsvare seg, uten å
få annen straff enn noen få dagers luksuscelle med tre luksusmåltider hver dag.
Straffen virker ikke skremmende, men tvert imot tillokkende.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Elevopprør på
telegrafistskulen</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Så kom sommer og varme, og vi skulle opp til eksamen. De
fleste av oss for ned på apoteket for å kjøpe en liten flaske som skulle gi oss
ro og fred i sjelen. Vi var så nervøse alle sammen, for tenk om vi dumpet og
all vår møye var forgjeves, hva da? Pengelens og lutfattige var de fleste av
oss. Og strøk gjorde vi; mere enn halve klassen strøk, og det bare fordi vi
hadde glemt prikk over bokstaven i eller stor bokstav etter punktum. Vi lot oss
høre hos bestyreren, og jeg tror han fort kom på andre tanker. Her hadde han å
gjøre med erfarne offiserer fra handelsflåten som han ikke ville fått som
elever om tidene hadde vært annerledes. Og ikke bare <u>det </u>– hundrevis av
skip måtte ha telegrafister så fort som mulig, og så skulle denne ”tørrskodde”
mannen vise sin såkalte myndighet ved å stryke oss for den rene bagatell. Det
ble til at vi fikk gå opp til ny eksamen dagen etter, og da sa vi: Han måtte
finne andre feil – som virkelig tellet – om han ville stryke noen av oss.
Resultatet ble da at alle stod, så nær som én!</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Haika med Hurtigruta</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Nå var det bare å få familien velberget hjem til Sunnmøre.
Penger til billett hadde jeg ikke, men jeg snakket med en styrmann på
hurtigruten, og han sa at jeg bare kunne komme, så var alt i orden. Jeg behøvde
ikke betale noen billett. Mat hadde vi også om vi ville vente til oppvasken om
kvelden. Aldri har jeg og min kone glemt dette måltidet. Det første vi hadde
hatt på lange tider – og som det smakte. Aldri glemmer jeg denne offiseren
heller, og jeg beklager at jeg aldri fikk vite hans navn.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Kjeften og motet har
hjelpt no så mange – styrmann på ”Birk”</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Jeg søkte stilling som 3. styrmann hos rederiet Odfjell i
Bergen, ombord i ”Birk” på 7400 tonn D.W., en ganske stor båt på denne tiden.
Jeg møtte opp hos rederen – The Old Man himself – og ble nøye saumfaret. Jeg
hadde jo bare seks måneder som matros og ellers ikke annet enn ”bestmann” og
skipper ombord i et fiskefartøy. ”Dessuten har jeg vikariert som 2. styrmann
ombord i ”Hosanger”, sa jeg frekt. Han hadde hørt om affæren da vi kom inn i
Karahavet i stedet for Kvitsjøen. Så kom dette: ”Jeg går ut fra at De har deres
eget instrument?” I seglskutetiden var det vanlig at dekksoffiserene hadde sine
egne sekstanter. ”Nei”, var svaret. ”Der jeg kommer fra baler ikke befalet med
sådant.” Jeg fortalte at vi nettopp var blitt skutelens, og slapp å kjøpe egen
sekstant. Så barst det avgårde ut av støa for godt. Min lønn var kr 230 pluss
kr 50 for jobben som telegrafist. Dette var et sjokk for meg som trodde jeg skulle
få dobbelt så meget, og jeg sa da at jeg syntes det var i minste laget. ”Er du
ikke fornøyd, kan du bare gå. Det er flere som venter på en slik jobb, unge
mann..”. Vel, – jeg var blakk og tok i mot. Jeg skulle lære å få respekt for
denne mannen, og han var i alle deler en rettskaffen reder som gav sine folk de
sjanser de fortjente.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Forlating framfor
tillating</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Frå dager etter var jeg i Marseille, og så kom skipet,
forferdelig nedslitt etter frakt av gjødsel (guano) fra Chile til Europa.
Sammen med 2. styrmannen skulle jeg sette opp ny gang way, lage hundre nye
luker og dertil sette opp et tverrskips skott i mellomdekket. Særlig det siste
hastet det med. Jeg ble ikke så lite bestyrtet over at jeg sammen med
mannskapet skulle i vanlig arbeid. Men det var tydelig at jeg ville tjene lite
på å være fin offiser her ombord. Det var bare å finne seg til rette og sette i
gang. Av et plankelager fremme på mellomdekk laget vi et pent skott, og
kapteinen kom for å se på arbeidet. Han var såre fornøyd til han fikk vite at
jeg hadde tatt planker fra kornskottet. Da ble det en annen tone, som jeg ikke
behøver å gjengi her. Etter som jeg allerede første dagen hadde ”ødelagt”
kornskottet, ble det gitt tillatelse til å bruke også resten, til nye luker.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">”Stockfish”</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Vi inntok våre måltider sammen med maskinistene, kapteinen
tok sine i salongen, og dekks- og maskinmannskaper i hver sin messe. Men jeg
syntes nok maskinistene kunne vasket av seg det verste av oljeskitt før de kom
inn i messen. Mat hadde vi, og den var god. To ganger i uken var det stokkfisk
(ikke klippfisk), og den gjorde kokken klar på den måten at han tok fisken ut
på dekket og med en slegge banket den myk ved å knuse den mot en pollert.
Etterpå ble den lagt i et sodabad en dag eller to. Så ble den kokt og servert
med poteter og smørfett. Jeg for min del hadde hele min barndom hatt denne sort
mat og likte å møte den her, tusenvis av mil hjemmefra. Det var vel denne
stokkfisken som har gitt oss nordmenn utnavnet ”Stockfish”, som vi nå og da
fikk slengt etter oss når vi kom inn på en bar, men det var snarere en vennlig
hilsen og ikke det grann fornærmende. </div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Sjømannsfamilien ofrar samlivet</span></i></div>
<div class="MsoBodyText">
Av min lønn på kr 280 sendte jeg kr 230 hjem, slik at kona
og guttungen hadde nok å leve av. Det skulle ikke mere til i tyve-tredve årene,
under forutsetning av at husleien ikke oversteg 30-40 kroner og man dertil
hadde en kone som fikk pengene til å strekke til. En sjømannskone ofret hele
sin ungdom, der hun gikk i flere år før mannen kom hjem, ofte bare for en kort
ferie. Saken er at kom han først hjem, kunne det bli vanskelig å komme ut
igjen, særlig om han var på dekket. Penger kunne en ikke legge til sides med
den lønn en hadde; selv en kaptein på en 7000-tonner hadde bare kr 500 pr.
måned. Jeg har ofte lurt på hvordan det kan henge sammen at sjøfolk – fra topp
til bunn – var i den grad så offervillige at vi ofret samlivet med vår familie
både to og tre år før vi kom hjem. At ikke sjusk og dårlig arbeid ble tålt, men
hadde øyeblikkelig avskjed som konsekvens. Det skulle blitt en adskillig verre
tilstand i Norge om handelsflåten ikke hadde holdt det gående i de harde
30-årene, men det er ikke sagt så meget om dette. Alle tok det som er
selvfølge. Ola Nordmann skulle seile.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Vikeplikt og
utkikksplikt</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Vi var tre styrmenn som hver hadde våre vakter, og da blir
det jo mere enn nok søvn. Når vakthavende styrmann skulle arbeide på dekket,
måtte kapteinen være på broen. Midt i Atlanteren var det jo ikke et liv å se
rundt hele horisonten, og etter en stund gikk kapteinen ofte ned for å gjøre
annet presserende arbeid. En søndag morgen kom han på broen og sa: ”Jeg skulle
hatt tak i kapteinen på ”Westvard”. Han er på vestgående og skulle ikke være så
langt unna. Tror du det er mulig å få forbindelse? De kan jo bare gå ned og så
kan De sitte en stund. Jeg passer på her.” Jeg så gjorde. Sendte ut flere anrop
på skipet som gikk i samme charter som vi. Men tiden gikk og intet svar. Så
tenkte jeg det var best å se opp på broen. Men der var ingen kaptein. Derimot
hadde vi en svær tramp sånn en 40 grader på bagbords baug. Skipet kom rett på
oss og den relative peiling endret seg ikke. Overhengende fare for sammenstøt.
Men det var han – og ikke vi – som hadde vikeplikt. Ombord i det andre skipet
var det sikkert ingen på broen. Jeg måtte ”vekke” ham, men ventilen til
stimfløyten var stengt av for å spare vann og stim. Jeg måtte vike, men gikk
jeg til styrbord, kunne dette resultere i den kollisjon midtskips og vårt skip
ville blitt skåret tvers av. Det samme kunne skje om jeg gikk til bagbord. I
siste liten valgte jeg bagbord og håpet på at han der borte ville fortsette å
sove. Han fortsatte, og vi gikk såvidt klar med akterenden. Ikke et liv å se
der ombord. Hva føler man så når det har vært så nære på med liv og verdier?
Intet. Ikke før det har gått en tid. Da kommer reaksjonen. Jeg fortalte
kapteinen om det forefaldne og fikk beskjed om at det ikke skulle anføres noe i
dagboka. Det tjener ikke til noe, sa han... Jeg svor på at jeg skulle sende en
kraftig protest på denne skikken på norske båter; at vakthavende styrmann skal
værsågod forlate broen og jobbe med andre saker. Og så skulle jeg referere til
dette og lignende tilfeller jeg vet om. Dette gjorde jeg i Sjøfartstidende. Om
jeg skrev under fullt navn, husker jeg ikke, men det er neppe trolig.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Vedlikehald på
sparebluss</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Alt ble gjort for å spare penger. Det var viktig å holde
skipet i fart, ikke minst for oss som hadde familie å skaffe mat, hus og klær
til. La skipet opp, ble vi avmønstret. Under lossing i New York hadde vi ikke
skikkelig tauverk til stropper, og det var ikke penger til å kjøpe nytt
tauverk. Men vi skulle holde stropper, og noe måtte gjøres. Å si noe til
kapteinen ville være håpløst, etter som planen var å bruke livbåttaljene. Vi
kuttet taljen slik at der var tauverk i blokkene pluss en liten ende som gikk
under båtdekket. Dette skulle LO ha visst, så ville båten bli holdt tilbake.
Men det var vi som måtte ta konsekvensene av ikke å kunne låre livbåtene om
dette skulle bli nødvendig. Da kapteinen senere fikk vite hva vi hadde gjort, så
sa han: ”Ja, ja. Det gikk jo bra, men vi får se å finne penger til nye taljer
og nye stropper i Odessa.” Der var tauverket billig i denne tiden, da
kommunismen hadde spilt så fullstendig fallitt. Vi kunne bytte et par melsekker
og noe smør, så fikk vi all den forsyning av tau vi hadde bruk for. </div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Fyll og disiplin
ombord</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Vi hadde meget trouble med folk som ikke kunne klare
måtehold med brennevin. En dag jeg kom fra fordekket og skulle inn på min
lugar, fant jeg en full fyrbøter – en kjempe av en svenske – stående i gangen
så å si utenfor min lugardør. Jeg sa til ham at han skulle fjerne seg derfra.
Han svarte med å true med juling. Han skulle drepe en slik jypling som meg,
mente han. Det stod også en hel del av fyrbøterne i maskinnedgangen og hørte på
dette. Vel, – her<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>måtte jeg ikke tape
respekt i overvær av folk som nok ville huske det om jeg som offiser hadde
lusket unna. Jeg sa til svensken at en offiser må ikke legge hand på en mann.
Så kom første slaget, men det traff ikke fordi han var beruset. Så fikk han et
slag av meg, og det traff godt og sterkt midt i kjeven. Han falt og slo hodet
mot dørstokken til kjelerommet. Han kom seg opp og denne gang var det mord i
øynene. Jeg visste at om han fikk tak i meg, så ville jeg bli kvalt i hans
armer, for det kostet ham ikke noe å løfte 100 kilo på strak arm. Jeg ble fort
slått i dekket og mistet bevisstheten. Da jeg våknet, kjente jeg at alle tenner
i overkjeven var slått inn. Jeg fikk senere vite at svensken hadde satt hælen i
min tanngard og simpelthen sparket inn tennene og knust leppen mens jeg var
bevisstløs. Så ble det dokter for å få sydd leppene, men tanngarden fikset jeg
selv ved å bøye tennene på plass igjen og de festet seg litt etter litt. Jeg
beholdt dem til 1949 da det kom betennelse i dem og røntgen viste at de hadde
en rotten rot. Svensken ble selvsagt arrestert – på det værste sted som tenkes
kan – nemlig i Smyrna, der vi lå for anker og lastet korinter.
Straffeutmålingen ble seks måneders hardt straffarbeid, og skipperen sa han
aldri ville komme levende ut av denne straffeleiren som lå langt inne i
ørkensanden. Svensken satt der med håndjern på og så ikke glad ut. Kapteinen
sa: ”Det er nå opp til deg. Skriver du på, vil han få sin bekomst. Men egentlig
er det synd å miste ham, for han er en god fyrbøter og det var begått en urett
mot ham idet en av maskinistene hadde fått utbetalt hans overtid og så hadde
han og annenstyrmann brukt opp hele beløpet på en bar.” Så gikk jeg bort til
svensken og sa omtrent slik: ”Jeg synes dette er i strideste laget og er villig
til å glemme hele greien. Vi var jo nokså oppbrakte begge to og jeg visste ikke
om dette med overtiden de hadde tatt fra deg. Er du villig til å stå på min
side om det skulle oppstå bråk ombord? Så er saken glemt. Hva sier du?”
Svensken ble så rørt at han tok til tårene og rakte fram sine hender som takk
for tilbudet. Han ble så fri og kom tilbake til skipet, men etterpå hadde jeg
bare å gi et vink til svensken og så kom han og ordnet opp i saker som angikk
fyllebråk.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Mord, galskap og
dødsstraff</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Vi fikk ombord er malteser som var noe av en raring, men
han gjorde sitt arbeide som maskingutt tilfredsstillende og ble derfor
akseptert. Men da maskinsjefen fant ham i sitt klesskap, tok vi til å se litt
nærmere på ham, men intet ble gjort. En fin søndags formiddag skjedde det. En
fyrbøter kom springende framover dekket og skrek at malteseren hadde myrdet
dansken, en ung student som var kommet ombord i Marseille. Han skulle ut for å
se verden, men så ville en vanskjebne at han kom til å dele lugar med malteseren,
og det kostet ham livet. Han hadde ikke fått tid til å forsvare seg for han var
stukket i brystet og kuttet i ansiktet. Malteseren ble overmannet, satt i jern
og festet til øyebolt på båtdekket. Telegram ble sendt til politiet, som kom ut
sammen med losen som tok oss inn til Barcelona. Mannen ble sendt til Gibraltar
– ettersom han var britisk statsborger – og der hengt. Han hadde myrdet. Derfor
dødsstraff. Vi syntes alle straffen var rettferdig, enten han nå kom fra et
dårlig hjem eller ikke, om han var gal eller ikke gal. Slike folk må en bare
kvitte seg med – syntes vi.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Spritsmugling i
forbodstida</i></div>
<div class="MsoBodyText">
For vestgående lastet vi stykkgodt i Malaga, byen med de
kjente vinkjellere. Det var ikke få nordmenn som gikk på bomsen der. Mens vi lå
der, ble det hevet i land to fyrbøtere som hadde gått beruset så å si siden vi
kom i havn. Nå forsøkte vi å skifte på dette ved å ta ombord to av bomsen som
så noenlunde friske ut. Men samtidig ville noen på midtskipet prøve lykken som
smuglere. Alle offiserene skulle være med og skulle så galt skje at vi ble
oppdaget under lossingen i Baltimore, ja, så var det full enighet om at den av
offiserene som hadde den minste lønn skulle ta på seg skylden, for derved å få
minst mulig straff. Nå kom stuerten til meg og 3. styrmann og villa ha med oss
også, men vi syntes ikke om hele planen og nektet. Da vi kom til Baltimore,
ventet man litt for å se om det skulle komme noen dødsgjeng (tollere) ombord.
En kunne jo aldri vite. Men nei – , intet skjedde, og en stille natt kom det en
lastebil ned på kaien, og de som var med tok fatt på de tunge kolli, opp
maskinleiderne og ned på kaien, hvor de ble mottatt av en fyr som skulle betale
kontant. Men da alt var ferdig og en kunne ta en pust i bakken, var allerede 1.
styrmann så påvirket at han for ned på kaien og laget bråk med mottakeren. Og
så kom ”dødsgjengen”. De hadde lagt seg i skjul og ventet bare på at varene
skulle bli losset. De visste jo også om hele affæren, noe de to fyrbøterne som
ble sparket i land i Malaga hadde sørget for. Det ble en dyr historie for 1.
styrmann. Han ble arrestert og dømt til en bot på 1500 dollars, mange penger
den gangen, og kapteinen fikk 1200 dollars. Den enes død, den andres brød heter
det, og så også her. På grunn av permisjoner hadde jeg tidligere rykket opp til
2. styrmann med 285 kr i lønn. Nå ble det behov for en ny 1. styrmann, men
kapteinen mente jeg var i yngste laget og manglet erfaring. En aften var jeg på
besøk ombord i et skip som gikk i samme trade og til min forbauselse fikk jeg
høre at telegrafisten hadde mottatt et telegram over Sola radio til
befrakteren, Fabre Line, og i dette stod at jeg skulle overta som 1. styrmann.
Jeg hadde nå over 450 kroner i lønn og var heldig som hadde fått denne sjansen,
bare 26 år gammel, i en tid da styrmenn ofte gikk i 10-15 år som understyrmenn
før de rykket opp. Ingen av oss savnet overstyrmannen, som ikke engang kunne
holde seg edru i sjøen og enda mindre under opphold i land. Derimot syntes vi
synd på kapteinen, som nå var så nedslått at han ikke orket mere. Han visste at
han var ferdig som skipper i dette rederiet. Det tok så på ham at han rett og
slett ble syk på overfarten til Casablanca.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Eit freistande
tilbod</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Då ”Birk” vart lagt i opplag i Marseille i desember 1930,
reiste Sverre heim til Sunnmøre. Med radiosertifikat og røynsle frå ishavet,
vona han på jobb som skyttar på selfangstskute. ”Jeg kom hjem akkurat før jul,
men dessverre med lite oppsparte penger. Derfor var det overmåte fristende å ta
i mot tilbud fra en såkalt ”smuglerkonge” som bodde i Rotterdam. Han skulle ha
en skipper på sin seilskute, og denne skulle jeg seile lastet med sprit i
dunker til et bestemt sted utenfor kysten av Sørlandet, der jeg så skulle senke
dem i havet. For hele turen skulle jeg få 4500 kroner, tilsvarende det jeg kunne
tjene som overstyrmann på et helt år. Så store samvittighetskvaler hadde jeg
ikke, og uten status som offiser – dertil noen måneder som overstyrmann – hadde
jeg vel tatt sjansen. Tenk alle de pengene, – og skipperskolen ville vært en
mulighet." </div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Amputasjon ombord</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Det ble storsildfiske, og selfangst etterpå som styrmann,
skytter og telegrafist på gode, gamle ”Veslekari”. En dag ute på isen kom det
et flagg til topps, og det var et signal til meg om å komme ombord. Jeg visste
at skipperen ikke satte opp et signal uten at det var noe alvorlig på ferde. En
mann på en liten selfanger hadde fått armen inn i vinsjen og kuttet den tvers
av over albuen. Jeg sendte ut hastersignalet<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>som stopper all trafikk over radio. Vi fikk straks Vardø radio, og der
ble det etablert kontakt med en lege som gav beskjed om hvordan vi skulle
behandle mannen. Dette ble fort gjort. Armen kappet med sag, og stumpen
oversydd med hud og kjøtt etter alle kunstens regler. Flere år etterpå møtte
jeg denne mannen, som gikk med en håndkrok, men nå var blitt los.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Beste tur i isen</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Turen ble den beste jeg noensinne hadde hatt på ishavet
med en lott på kr 1100 på 11000 dyr. I tillegg kom så noen kroner som
journalist på fangstfeltet for Sunnmørsposten. Likevel må jeg si at ishavene
ikke ble så fristende for meg som det hadde vært. I sammenlikning med
forholdene i handelsflåten var dette for meg blitt noe uverdig og lite estimert
– selv om du var skipper på en av de største selfangerne. Men slik er det
bestandig. Når en har vært ute i verden, så kan en ikke fortsette med å ha den
samme idé om saker og ting. Du får et annet utsyn og vurderer annerledes mange
ting du før arbeidet med. </div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ville ikkje ha
pengar frå ”Fattigkassa”</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Høsten 1931 ble det trampfart med ”Hildegård”, som hadde
åpen kommandobro så som ”Birk”. Dette var en arv fra seglskutetiden, da
vaktoffiseren stod ved siden av rormannen og selvsagt måtte ha klart syn
oppover mot toppseilene for å passe på at de stod skikkelig i forhold til vind
og kurs. Far syntes at en mann som hadde ansvaret for liv og skip ikke måtte
stå i innelukket rorhus, men ute i fri luft, hvor en kunne holde skikkelig
utkikk, slik som mine eldre kapteiner i handelsflåten også sa. For dem var det
noe ubegripelig simpelt og uansvarlig ikke å stå på en åpen bro. – Vi gikk fra
Konstanza til Ålborg med korn, og neste tur ble til Murmansk med kull fra Great
Yarmouth. Nå var det blitt vinter, men skipet var i drift og glade var vi.
Turen etterpå ble det igjen last før skipet la opp i<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Kristiansand. Så var jeg ledig igjen – og så
å si blakk. Livet var sannelig ikke lett. En hadde følelsen av å arbeide
forgjeves. Hadde man jobb, så var det bare såvidt det bar til mat og klær, hus
og varme. Å legge til side noe var umulig, men likevel var jeg heldigere enn de
som intet fikk i denne tiden. Husker jeg ikke feil, så var hver ellevte person
i Ålesund innom ”Fattigkassen” nå og da for å få noen kroner. Jeg var også
innom en gang i uken for å høre om det skulle være noe arbeid for meg, men der
var intet. Jeg ble informert om at jeg hadde krav på arbeidsledighetstrygd, og
dermed la hun noen kroner på bordet. Dette var en opplevelse som for meg hadde
ydmykelsens og skammens odør i seg. Jeg sa rett ut at jeg ikke tar imot slike
penger. Heldigvis var der ingen kjente hjemmefra som kunne bære dette videre.
”Tenk han Samunde-Sverre går på forsorgen nord i byen” ville det blitt sagt om
meg. </div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Aspirant i
forsikringsselskap – nærkontakt med nauda</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Så en dag så jeg<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>en
annonse i avisen: Ung mann med pen fremtreden og bra utdannelse får plass som inspektøraspirant
i Norske Folk. Jeg tok turen innom og snakket med selveste sjefen, og kort
etterpå gikk jeg ut døren som aspirant. Men jeg sa intet til noen om dette
påfunnet som ikke akkurat var passende stilling for en vel anskrevet
skipsoffiser. Vel – skitt i hele anstendigheten. Jeg hadde en fast gasje på kr
150 pr. måned og så i tillegg prosenter av forsikringspremien. Så var det bare
å ta fatt. Aldri i mitt liv har jeg hatt en så god anledning til å komme inn i
alle slags hjem. Noen steder var det bare sykdom og nød; den rene, skjære
fattigdom, og hva der var av mat og varme nå om vinteren, var for meg et
mysterium. Men de fleste holdt det gående med stadig sparing og bøting på
utslitte klær. Maten var som regel vanngrøt, pålegget litt sirup på toppen av
litt margarin. Kjøtt til middag var det ikke mange som hadde. Jeg forsto nå at
jeg var en av de få som hadde hatt en forholdsvis bra lønn og som derfor hadde
klart å holde min familie fra å sulte eller fryse. Bare dette at jeg hadde hatt
stadig lønn nesten hele denne tiden, var en stor ting. Jeg holdt det gåande i
fire måneder på dette viset. Etter kontortid var jeg fri og kunne være hjemme.
Jeg merket at jeg ble mere og mere uvillig til å forlate dette ansvarsløse og
rolige livet. Slik er det: Etter lange perioder i land, kan det bli en
påkjenning å ta ut på de store hav.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Original jobbsøknad
og årevis heimanfrå</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Jeg søkte meg ut igjen, men med negativt resultat. Da jeg
slik satt pengelens og lyttet på kortbølge, kom et telegram fra et skip som
skulle ha annenstyrmann med radio. Så var det fortest mulig til
telegrafstasjonen, der jeg fikk selve rederen på tråden og fortalte at jeg
hadde pikket opp et telegram for et kvarter siden om at et av hans skip –
”Austvangen” – skulle ha en annenstyrmann med radio. ”Jeg er ledig og kan ta
denne stillingen. Jeg har de beste anbefalinger og står til tjeneste.” Han ble
som rimelig kan være meget forbauset, for ikke å si imponert. Jo, jeg skulle
sannelig få stillingen, men "send inn Deres søknad med attester". Min
kontrakt lød på 18 måneder – uten fri hjemreise – og lønn som 2.
styrmann/telegrafist var 285 kr pr. måned. Det var trist å reise fra kone og
lillegutt, som da var i fire års alder, men slik er dette sjømannslivet. Det
skulle gå hele 42 måneder før jeg kom hjem, noe jeg selvsagt ikke hadde anelse
om da jeg reiste. </div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Med ”Austvangen” i
jungelen</i></div>
<div class="MsoBodyText">
”Austvangen” var en fin båt på 5000 tonn D.W., og
forholdene ombord var som det pleier å være i fast trade, bare noe finere i
antrekket m.h.t. uniform og opptreden av hensyn til de passagerene vi hadde på
den seks ukers lange rundreise fra New Orleans til Britisk Guiana og tilbake.
Det var en overmåte sterk opplevelse å gå med et så stort skip 110 nautiske mil
opp Orrinocco-elven til lasteplassen for bauxitt. Storskogen raget ofte over
mastetoppene. En måtte vare seg så en ikke fikk en slange i hodet, der de hang
på grenene. Selv store kvelerslanger kunne finne veien ned på dekket. Slanger
er nå også det verste og mest avskyelige en kan tenke seg, særlig for sjøfolk
som lever i et miljø hvor slike ikke fins. Passagerene var oppe tidlig om
morgenen for å se og høre når livet våknet i jungelen, som så å si omsluttet
hele skipet. Så steg morgensolen over toppene. Du var i en verden urørt av
mennesker og kunne se hvordan urskogslivet fungerte som for mange hundre tusen
år tilbake i tiden. </div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Kaptein Foyn frå
Tønsberg </i></div>
<div class="MsoBodyText">
Kaptein Foyn fra Tønsberg var en av de mest erfarne
skippere jeg hadde seilt med. I min tid ombord skulle han feire 50-års jubileum
som kaptein på skip i utenriksfart. Han hadde strenge krav til vaktsjefen og
navigeringen. Først advarte han meg mot å sitte i tiden mellom 0300 og 0500
ettersom det var da en hadde lettest for å sovne av. Helst måtte en spasere
fram og tilbake for å unngå dette. Dernest varsko før kursendring under
navigeringen langs de Vestindiske øyer. Og så: Kom aldri for nær land når du
setter ny kurs. Til slutt: Vik i god tid når du har vikeplikt. Det koster ikke
noe å vise at du gjør så i god tid. Det andre skipet setter pris på slik
oppførsel. I dårlig sikt: Slå ned farten og si fra til meg straks, uansett hvor
lenge jeg har vært oppe.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">30 år og 107 kilo</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Omtrent samtidig som jeg feiret min 30-årsdag, var en ny
skipper underveis for å avløse The Old Man. Det var ingen gledens dag for noen
av oss. Vi skulle ikke bli forfremmet. Men vår nye kaptein var marineutdannet
og en god mann å tjene under. Før han kom ombord hadde han vært på skoghogst
oppe i Alaska et sted, og vi kunne ikke unngå å misunne ham den vidunderlige
sunnhet og muskelkraft han der hadde utviklet. Det var et meget fint liv som vi
også ville hatt godt av. Vi var for tykke og slappe i fisken, mente han, og det
hadde han så rett i. Jeg var nå oppe i 107 kilo, men skulle ha vært 75-80. Jeg
følte tyngden av spekklaget nokså tydelig. Men slik var skikken. Vi behøvde
ikke mere enn halvparten av de kalorier vi fikk i oss. Det var ikke så lett å
holde måte med fet og overdådig mat. En har jo en voldsom matlyst når en er i
slutten av 20-årene. Og manuelt arbeid hadde vi ikke. Det var ikke tillatt. Vår
plass var på kommandobroen, og bra var det. Men vi råtnet sakte og sikkert opp
av all maten og den totale mangel på mosjon. </div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Millionæren og
malaren Manning</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Vi hadde selvsagt mange slags folk blant passagerene, og
vi ble jo bra kjent med dem på de seks ukene turen varte. En av dem var Mr.
Manning fra New York, multimillionær, eventyrer og senere også en kjent
kunstner. Han hadde kjedet seg helt forferdelig, noe som vi fant var vanlig hos
rike folk. Og ikke hadde han fred i sinnet, han heller. Dog ville han gjøre noe
med sitt liv, og da ble det noe med spenning i. Han gikk inn i den franske
fremmedlegionen. Der ble han i fire år og hadde grad som kaptein. Senere hadde
han oppholdt seg flere år i Roma og Paris hvor han hadde malt en god del. En
merkelig mann. Rotløs og urolig i sjel og sinn. Jo, rike folk kan bli
forferdelig ensomme. Derfor whiskyflasken som han tok drabelige slurker av til
han hadde kommet inn i en passende rus. Da tegnet han også best, noe vi kunne
se på den måten han arbeidet. Nå er det jo slik at en på lange sjøreiser lett
blir gode venner. Vi ble fortrolige og holdt kontakt en god stund. Det skyldtes
nok mere forskjell i oppvekst, livsforhold, utdannelse og anlegg. Dog hadde vi
en ting felles. Vi var begge noen urolige sjeler som hadde vandringsmannens
trang til å se den verden vi lever i. Før vi tok farvel i New Orleans, valgte
han ut fire av sine kulltegninger som jeg skulle få til minne om ham. Alle var
fra hans opphold i Paris, og etter min oppfatning var det alt annet enn pene
bilder. Ett av dem viste en kvinde i førtiårene som satt naken på sengekanten.
Hun så ikke glad ut og en flaske vin med et nesten tømt glass stod på bordet.
Jeg ville foretrukket et annet. ”Ta nå disse fire og vær sikker på at de er noe
av det beste jeg har laget. Hold på dem noen år. Det er mulig de kan bli
verdifulle.”<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>30 år senere satt jeg hos
min svigerdatter i Roma, og så sa hun: ”Tenk om vi hadde hatt noen av arbeidene
til Manning. Nå blir de solgt på auksjon hos TATE i London, og prisen er på
over ti tusen dollars pr stykk for hans kulltegninger.” Jeg våknet av
avisdvalen og fortalte om de fire bildene jeg hadde fått i 1934. ”Da er du en
heldiggris; de kan være verdt mer enn 40 000 dollars nå.” ”Ja, men jeg rev dem
alle i stykker og kastet dem overbord da jeg reiste hjem. Jeg ville ikke komme
hjem til kona med bilder av nakne kvinner, og jeg kunne ikke tro de var noe
verdt.” Synd at det ikke var en annen slags bilder, som f.eks. fra naturen
eller kanskje en ung mor med sitt lille barn på fanget. Et bilde som utstrålte
livet på sitt beste, slik jeg ofte tenkte når jeg lengtet som verst hjem. Da
ville jeg sikkert ikke ha vært skamfull over å komme hjem med dem og kunne
tilmed fått dem i ramme og plassert på veggen.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Lønnsnivå i Noreg og
i Amerika</i></div>
<div class="MsoBodyText">
De første 18 måneder gikk fort, men vi lengtet jo hjem og
savnet av kone og barn gav årsak til mange vurderinger angående den mulighet vi
hadde til å få dem over til Amerika. Vi undersøkte alle tenkelige steder og
alle slags hus, men uansett ble det for dyrt. Vår lønn var mindre enn den en
vanlig kammerpike hadde i et vanlig hjem i Statene. Og selv etter
kontraktsperioden på halvannet år, kunne jeg ikke reise hjem, for da ville jeg
bli ledig og blakk. </div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Rasisme og
gjestfridom i Sørstatane</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Sørstatene var for meg en ny verden, og meget var så
annerledes enn i Nordstatene. En dag jeg spaserte nedover Canal Street, verdens
fineste, flotteste og bredeste gate, kom en tykk negermatrone med to unger på
slep og armene fulle av ting hun hadde kjøpt, antakelig for sitt herskap. En
slabbedask av en mann gikk rett på henne så hun mistet sine pakker, og ting
fløt utover det brede fortauet. Jeg gjorde som jeg var oppdratt til å gjøre,
bøyet meg ned, tok opp noen av pakkene og gav henne. Først ble hun fullstendig
forvirret, og så skremt. En hvit mann hadde bøyet seg ned og plukket opp hennes
pakker. Hun så på meg som om jeg hadde vært fra en annen planet. Da hun fikk
summet seg, fór hun avgårde fortere enn fort. Hadde jeg ikke hatt uniform, så
ville jeg vel blitt lynsjet av de hvite som stod i nærheten og så på dette
uhørte opptrinnet. Nå kom de bort til meg og sa at jeg aldri måtte mixe meg med
negere. </div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
En annen gang om sommeren i New Orleans følte jeg at gaten
begynte å svaie, og jeg måtte støtte meg til en lysstolpe. Folk som så dette,
tok meg med inn på en bar der de fikk i meg kaffe og ”cold drinks”. Så snart
jeg var kommet til hektene, fikk jeg høre at jeg hadde hatt en lettere ”sun
stroke”. En av herrene gikk over gaten og kjøpte stråhatt og solbriller til
meg. Jeg takket og ville betale, men nei, ikke tale om. Det var så lite av en
tjeneste, og jeg var jo en ”stranger” (fremmed) som ikke kjente tropene. Så
kjørte de meg om bord, hvor de fikk se skipet og ble storlig imponert. De var
nemlig farmere på forretningstur til New Orleans og hadde aldri vært ombord i
et skip før. Hatten og brillene jeg fikk av disse to vilt fremmede menn hadde
jeg i mere enn ti år, for de var av førsteklasses kvalitet.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Utsliten og
tuberkuløs sjømann – klar for fangstliv i ishavet?</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Til slutt var det ikke lenger så morsomt. Jeg var helt
utkjørt og merket for første gang i mitt liv at jeg hadde kramper når jeg
skulle skrive eller telegrafere. Jeg hadde da hatt over 12 timers arbeid hver
dag i 42 måneder, og doktoren mente dette var i strieste laget. Så reiste jeg
hjem i desember (1935). På overturen merket jeg smerter i begge sidene og frøs
så snart jeg kom ut av lugaren. Hjemme måtte kona fyre som bare det, og jeg
måtte ha på meg fullt vinter under- og overtøy pluss en svær kamelhårsfrakk som
jeg hadde kjøpt i New York. I mitt fravær hadde det blitt slik at før du fikk
mønstre på en skute som skulle på langtur, så måtte alle i mannskapet
legeundersøkes. Dr. Caspersen fikk da se flere kaverner på begge lungene.
”Dette er alvor, og det blir ingen ishavstur for deg, Remøy. Du må på
sanatorium. Du er meget farlig for dine omgivelser, og det er farlig for din
helse om du ikke straks blir tatt hånd om.” Saken var at jeg hadde tinget meg
plass på ”Vesleper”. Jeg fremhold at Fridtjof Nansen hadde anbefalt å opprette
et tuberkulosesanatorium på Svalbard og viste til erfaring for at tuberkulose
helbredes hurtig i den friske, bakteriefrie luften. Det fine med en erfaren
lege er at han bruker sunt folkevett. Han stod en stund og så ut av vinduet, så
sa han: ”Vel, Remøy, du skal få reise, men du lover her og nå at du kommer til
meg ved aller første anledning slik at jeg kan undersøke deg. Jeg er nemlig
spent på hvordan du klarer denne affæren.”</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Selfangst fascinerte
ikkje lenger – men friskmeld frå tuberkulose</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Så reiste jeg til Kvitsjøen. Nå måtte jeg se å få kroppen
i form, og dette ble gjort ved å drive med et eller annet, men på en slik måte
at ingen fikk teften av det. Overflødig fett forsvant nokså fort, og da vi kom
inn i isen, tør jeg si jeg var i noenlunde form, men skulle vi være så
”uheldig” å komme i et stort slag, er jeg sikker på at jeg ikke ville ha klart
påkjenningene ute på isen, der selv en sterk og frisk mann ofte kjenner
blodsmaken i munnen under haling av skinn og uflådde dyr. Etter tre uker i
Kvitsjøen hadde vi bare skutt tre dyr. For meg var dette en fin-fin hvile. Jeg
følte kreftene vokse dag for dag. Men til slutt var det ikke annet å gjøre enn
å gå til Honningsvåg for bunkring. Jeg hadde imidlertid oppdaget noe om meg
selv som jeg ikke var klar over: Dette seldreper-livet tiltalte meg ikke
lenger. Denne merkelige uviljen mot massemord på sel holdt seg. Jeg grep meg i
å ønske at vi ingenting fikk i Vesterisen heller, men slikt sier man ikke høgt.
Forøvrig tror jeg denne uviljen mot selfangsten skriver seg fra mitt lange
opphold hos mere ”refined” sort mennesker. Det var virkelig bra folk blant
passagerene på West India farten, og jeg ble påvirket av deres syn på saker og
ting.</div>
<div class="MsoBodyText">
Før avgang fra Ålesund hadde jeg mast så lenge på rederen
at han spanderte et radiopeileapparat på ”Vesleper”, og det skulle bli dette
som ”berget slemba” for oss i Vesterisen. Jeg kom til å overhøre en samtale
mellom to nordnorske skippere. Det var ikke tvil om at de var i fangst. Jeg var
ikke sen om å ta en radiopeiling på den ene, og så kunne vi bare sette kursen
rett på dem. Slik gikk det til at vi på kort tid fikk 3000 dyr og dermed ble
berget fra total bomtur. Etter hjemkomsten måtte jeg oppsøke dr. Caspersen, og
han ble storlig overrasket da han så at kavernene i lungene hadde helet seg
selv. Kom så og fortell at en absolutt må på sanatorium for å bli helbredet for
tuberkulose!</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Med Miss Boyd på
vitskapleg ekspedisjon</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Ett år senere, i 1937, ble det også en vitenskapelig
ekspedisjon med ”Veslekari” til Grønland og Svalbard, ledet av ingen ringere
enn den berømte polarforskeren, Miss Boyd, fra Amerika. For første gang i mitt
liv skulle jeg ha en kvinde som sjef, men hun var ”mann” for sin hatt skulle vi
få erfare. ”Veslekari” ble ført av den kjente ishavsskipper Johan Olsen fra
Ålesund, og selv skulle jeg være skipets styrmann, navigatør og
radiotelegrafist. Jeg skulle også ta meteorologiske observasjoner, m.a. måle
temperaturen i havoverflaten annenhver time, og sende dem i kode til Geofysisk
institutt i Tromsø. Særlig det siste førte til for lite søvn, og til sist var
det nesten umulig å få vekket meg. Men først gikk turen til Tromsø og denne
delen var for meg rolig. Underveis ville Miss Boyd gjerne se hvordan folk
levde, arbeidet og bodde i et vanlig fiskevær, så vi stanset, og jeg var med
henne i land. Vi gikk inn i et hus, hvor vi fant en ung mor sittende i
kjøkkenet med sitt lille barn. På bordet var det en skål margarin og litt sirup
som eneste pålegg. Mannen var på fiske. Jeg spurte hvor store årsinntekter han
hadde fra fisket, men det visste hun ikke. Da vi kom ut, spurte miss Boyd om
dette var typisk for en vanlig familie. Jeg sa at det nok var mange som hadde
lite penger og derfor lite av mat, bortsett fra fisk som de fikk tak i rett ut
for støa. Men det falt ikke dette rike kvinnemennesket, som var god for 90
millioner dollar foruten faste eiendommer, inn å spørre om det var mulig å gi
den unge moren noen kroner. Jeg sa til henne at hun kanskje burde gi denne
moren litt penger, slik at hun ikke behøvde å lide nød mens hennes mann var på
fiskefeltet. Hun spurte så hva jeg syntes var passende, og jeg foreslo 100
kroner. Så fikk jeg to femtilapper og gikk tilbake. Jeg sa at den damen som
hadde vært her ville vise sin sympati nå det var så dårlige tider, om hun ville
ta imot hundre kroner? Nei, det kunne hun ikke. "Vi har klart oss uten å
ta imot gaver", var svaret. Jeg måtte gå med uforrettet sak og levere
pengene tilbake. ”I must say I am impressed by the very high moral of these
people”, kom det så sakte og oppgitt. Under resten av turen hadde jeg en helt
usedvanlig hard arbeidsoppgave, men det kunne hun ikke forstå. Vi skiltes ikke
akkurat som venner, men turen hadde lønnet seg. Hun ble femti år på hjemturen i
september, og kanskje var det klimakterieperioden som gjorde henne så vanskelig.
Jeg syntes iallfall at hun var et utakknemlig fruentimmer, og sa så til henne.</div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Mønstra på
”Skjoldheim” fredag, den 13. mai 1939 og kom ikkje heim på seks år</i></div>
<div class="MsoBodyText">
Våren 1939 var jeg i Vesterisen og kom hjem i mai. Noen
dager etter hjemkomst lå der et tilbud om å gå ombord i ”Skjoldheim” som
overstyrmann og telegrafist. Jeg kjente ikke rederen, men betenkte meg ikke.
Tanken var at jeg skulle være der et år og så mønstre av for å ta
skipperskolen. Jeg reiste fra Ålesund fredag den 13. mai sammen med noen andre
som skulle ombord i samme båten. Vi likte ikke dette at det var den 13. og enda
verre at det skulle være på en fredag. Det kunne lett bli en farlig affære,
mente noen. Jo, det ble en farlig affære, og jeg skulle være utenlands i hele
seks år før jeg kom hjem i året 1945, i mai måned, men dog ikke på den 13.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-85038606279890498502013-10-14T17:02:00.000+02:002013-10-14T17:08:06.328+02:00 Sverre Remøy – glimt frå ein interessant og spennande sjølvbiografi. Del I – åra 1904-28.<h2>
</h2>
<br />
<i>Menn frå Herøy har prøvd sjølivet både som skårunge og skipper på eiga skute, fleire har forlist på ishavet, mange har røynsle som matros eller styrmann i utanriksfart og somme har i krigstid sett livet på spel for fedrelandet. Men ingen har vel i tillegg blitt internert i Sovjetsamveldet, fått helse på både Nansen og Lenin, nær vorte proformagift med russisk overklassejente, vore agent for britiske Secret Service, lærar på fiskarfagskule, sjøfartsekspert i Egypt og fått 13 år saman med oldefar fødd i 1818. Det hadde Sverre Remøy, som jamvel skreiv ned livssoga si då han var i slutten av syttiåra. Han levde likevel eit kvart hundreår til og døydde først i 2005, 101 år gammal.</i><br />
<br />
<b>Manuskript i mange versjonar</b><br />
I Herøyboka Bygdesoge III skriv Bjarne Rabben mellom anna om krigen og siterer frå eit ”skriftleg arbeid” av Sverre Remøy. Eg vart nysgjerrig på kva som elles stod i dette manuskriptet. Via eldste bror min kom eg i kontakt med Torbjørn Urke, nevø av Berte Remøy (f. Finnes), kona til forfattaren. Dermed fekk eg vite litt om sonen, Semund, og fekk kontakt via internett med sonesonen Sebastian. Eg fekk dessutan låne det som viste seg å vere sjølvbiografien til Sverre Remøy, i form av minst 1500 usorterte, maskinskrivne ark, som Trygve Finnes, brorson til Berte, hadde i eige etter onkelen sin. Etter sortering basert på innhald, skrifttype, oppsett og papirkvalitet, fann eg minst fem ulike versjonar. Ein frå 1979 og ein annan frå 1982 var bra fullstendige, medan dei resterande har større hol. I innhald er likevel alle godt samstemte. Når manuset ikkje vart utgjeve, kan det vere fordi ein del ikkje har allmenn interesse, men det meste har likevel stor historisk verdi for oss i Herøy. Sverre Remøy er ein glimrande forteljar med godt minne og sans for detaljar og dramatikk. For å få med mest muleg har eg valt å skrive to artiklar; denne her, som handlar om barndomen og første ti åra som vaksen, og ein i neste utgåve av Folk og Fortid om resten av livet hans. Sitata frå manuskripta har eg sett i hermeteikn og gitt att ordrett med same skrivemåte og teiknsetjing som han har brukt.
<i>Slekt og levesett</i>
Sverre Remøy (1904-2005) var son til Sigvald Sæmundson Remøy (1876-1970) og Sara Johansdotter Remøy (1880-1976). Han var eldst av ti sysken. Eldste systera, Borgny, vart 100 år, og nesteldste, Mimmi, 99. Framleis er syskena Lydia (99 år), Aksel (93), Fritjof (90) og Solveig på 86, ikkje berre i live, men høgst oppegåande både mentalt og fysisk. Denne styrken har dei nok arva frå slekta på farmor og morfar si side. Farmor, Berte Gunnarsdotter Korfur, sin far, Gunnar Eliasson Slåttelid (1818-1917), vart nesten hundre år og mintest godt det forfedrane hadde fortalt frå livet på 1700-talet. På grunnlag av dette og eigne minne konkluderer Sverre med at svært mykje i levesettet har halde seg uforandra i hundrevis av år, heilt fram mot 1920: ”Til å bære vassbøtter fra brønnen, et stykke fra huset, ble brukt et såkalt åk, som i sin utforming må være atskillig over fire tusen år gammelt, ettersom jeg så slike i Kongens dal i Egypt i 1969.” Sjølv etter hundreårsskiftet var det framleis folk på Remøy som hadde grue, og først litt seinare vart det vanleg med vassrøyr inn til husa, komfyr, separator, slåmaskin, motor til tresking og på dekksbåtane. På grunn av god pris for fisken under første verdskrig fekk folk råd til desse nyvinningane.
<b> </b><br />
<br />
<b>Frå sparsemd til sløsing</b><br />
Når han samanliknar før og no, er det fleire forhold han finn forskjellig. Medan notida er prega av sløsing, bruk og kast, var sparsemd, reparasjon og gjenbruk ei nødvendig dygd i tidlegare tider. Han skriv: ”I min ungdom var det en alvorlig brist i dine personlige egenskaper om du ikke tok vare på ting og reparerte det som var slitt.. Det var ingen skam å gå i klær som var lappet med både en og to bøter.” Og alt kom til nytte. Under torskefisket vart til dømes goret (magesekk og tarmar) brukt til gjødsel på mark og åkrar.
<b> </b><br />
<br />
<b>Med flattbrød som snop</b><br />
I oktober kom bakstekonene til gards og då vart flatbrødforrådet for vinteren laga av havremjøl frå eige korn. I eit hushald på 10-14 personar gjekk det likevel med mykje kveitemjøl til brødbakst, heile tolv hundrekilos sekkar i løpet av året. ”Nybakt flatbrød med heimesmør på var vår tids snop”, og ”vår sjokolade var kanskje et stykke stokkfisk, som smakte vidunderlig, eller et stykke rekling, som smakte enda bedre. Rekling er lange strimler av fersk storkveite, etter vindtørking på lødeveggen. Våre tenner var ikke råtne på grunn av snop og sjokolade.” Men det hende at folk måtte til dokteren for å skjere ein svoll eller trekkje ei tann. Bedøving fanst ikkje, og det var ikkje god skikk å ynke seg, sjølv ikkje for kvinnene. Ein gong ei kone jamra seg då ei verketann måtte ut, høyrde alle at dokteren skjelte henne ut inne på kontoret: ”Hva er det du bærer deg for; har du ikke skam i livet”.<br />
<br />
<b>Leigdemenn under torskefisket</b><br />
Under torskefiske kom det leigdemenn frå indre Sunnmøre, som budde hos bestefaren og var mannskap på dei tre klinkerbygde båtane hans. Om desse skriv han: ”Den største hadde tre par årer, mast, rigget for storsegl, fokk og så et baugspyd for en såkalt klyver. Var det god og romslig vind kunne det bære fort avgårde med 6 eller 7 knops fart. Men i vindstille var det å få ut årene, og en hadde da seks mann til disse, kanskje fra tidlig morgen i 5-tiden til klokken seks eller enda senere når de kom inn i støa etter endt dag.” I naustet vart fisken sløygd, flekt og salta til klippfisk. Etter dagens strev kvilte leigdemennene litt på loftet, før dei vart bedne ned til kveldsmat. Men då var det ikkje rekna som høfleg å kome ned med ein gong eller setje seg til bords før båteigaren hadde gjort det. Når dei endeleg var sessa ved bodet, vart det ”aldeles stille mens en ventet på at bestefar læste bordbønnen. Deretter tok han først og så de andre etter alders modenhet. Maten var som regel kokt skjyr eller surmelk, dertil rekling eller oppskåret spekekjøtt sammen med flatbrød, eller en blanding av dette og hjemmebakt brød av sammalt mel. Det kunne også være et stort fat av havregrøt med smørøye i midten. Fatet var for alle og en brukte skje laget av horn eller bjørk, og hver mann hadde sin skje som ble satt i en takbjelke hvor det var en passende sprekk i treverket.” Etter litt drøs gjekk karane til sengs på loftet, medan ”bestemor da tok en salmebok, stillet seg under lampen på kjøkkenet og så sang hun noe dempet en salme og takket Vårherre for dagen.”
Men om folk sleit for føda 10-15 timar i døgnet og aldri hadde ferie, ”så er det ikke riktig å si at de var sørgmodige eller at de førte et trist og gledesløst liv”, skriv Sverre.
<b> </b><br />
<br />
<b>Praktisk opplæring</b><br />
Det er mannsarbeidet han skildrar mest inngåande, sidan det var dette ein gut måtte lære, som å vere sin eigen skomakar, bøte garn, binde kuler, lage vegn og reparere saumen og andre ting på båtane. Leiken var ein del av opplæringa, og barna tok gradvis etter dei vaksne: ”For oss gutter var det naturligvis båter av forskjellig slag som interesserte. Når vi kom opp i 10-12-årsalder, fikk vi lære å sette seil, seile bidevind eller romslig, reve, styre og ha passende ballast og trim på båten”. Han var med bestefar sin ut på opne havet og fekk opplæring i å ”vare seg for naturkreftene”, dvs ha respekt for ver og vind. Eller bestefaren lærte han å vøle reiskap og båt. Den seinare pedagogen skriv: ”All puggingen i praktiske fag er bortkastet. Lær det på den eneste rette måte, slik bestefar lærte meg for 60 år siden. Da får du se, høre, lukte og føle, og da vil du også huske og forstå”.
<b> </b><br />
<br />
<b>Ishavsskuta Polara</b><br />
Sigvald Remøy (1876-1970), far til Sverre, var skipper på den 40-fots store seglkuttaren som familien eigde. I Herøyboka er han omtalt som ein føregangsmann innan fiske og fangst. Turane til ishavet starta etter 1907, då han og brørne kosta seg ei 60-fots Collin-Archer-skute, Polara, som kunne brukast både der og til vanleg silde- og torskefiske. Kring hundreårsskiftet var det mykje sel ved Grønland, men med ein kombinasjonsbåt var dei tente sjølv om fangsten slo feil.
Med slik bakgrunn er det naturleg at fleire av barneminna til Sverre er knytt til Polara. Ein tur til Vestisen tok vanlegvis tre månader, men i 1909 drygde det mykje lenger før Polara kom att. Menn i nabolaget trøysta mor hans med at skuta nok berre sat fast i isen. Men så ”en dag i fint vær med en svak høytørke bris kom hun, smått sigende for fulle seil forbi Kvianeset, først kom klyver og fortoppen med kommandotønna og så storseilet og så hele skuta. Jeg hørte tydelig fars latter da skuta kom litt nærmere. Så hørte jeg lyden av blokverket da seilene faldt og så lyden fra ankerkjettingen da ankeret faldt.”<br />
<br />
<b>Med rigg og kamin til do. Møte med Nansen.</b><br />
8 år gammal fekk Sverre vere med Polara til Ålesund for å levere lasten av skinn og spekk. På veg til byen klatra han opp i kommandotønna, men der fekk han sjøverk. Han hugsa å spy mot le side i det skuta la seg litt over, og fekk ros for det. ”I sjøen måtte alle mann (også) pent gå til værs for å gjøre sitt fornødne og da selvsagt på le side. Mannen måtte opp i riggen, knappe ned buksene og med føttene inn mellom vevlingene i vantene tømme sin mage på skikkelig og anstendig maner.” Meir vanleg var nok å ”ta en dertil merket dekkspøs, fylle den en tredjedel med sjøvann og sette seg på et laglig sted, som regel i cock-peaten”. Seinare, då Polara fekk motor, vart maskinrommet oftast valt, fordi ein der kunne sitje i fred, ro og varme. Så enkelt var det ikkje for Sverre då han på same turen vart innelåst på skipperlugaren medan skipper og mannskap var på kafeen til ”Madam Malla” for å feire avslutta tur. Han løyste problemet ved å bruke kaminen som toalett, og det var truleg lukta etterpå som gjorde at episoden brende seg så fast i minnet. Men sjølv i byen var det vanskeleg å finne ein passande plass for slikt. På ulovleg landtur forvilla han seg opp i parken, der ei vennleg dame såg at han trong å tisse og viste han til rettes bak ein aviskiosk. ”Jeg kom ned på skuta sammen med denne fine damen, som det forresten luktet så umåtelig godt av. Det var en svak ange av ”finlukt”, som vi kaldte dette hjemme, men hun var så annerledes kledd og så i mine øyne ut som en ekte prinsesse. Ombord var hennes far, Fridtjof Nansen, som stod og snakket med far. Damen var Eva Nansen, da en 19 års pike. Hun skulle bare følge faren et stykke på ferden til Svalbard”.<br />
<br />
<b>Isbjørnar på bytur</b><br />
Ombord i Polara hadde dei også to levande, halvstore isbjørnungar, som mannskapet hadde døypt Per og Petra. Bjørnemora hadde dei skote i Vestisen, då ho vart for nærgåande. Planen var å selje bjørnungane, og dei vart heisa på land og bundne faste med kjetting i ei sjøbud. Men om natta greidde dei likevel å bite seg lause, og dei drog deretter på bytur då dørene vart opna. Folk i gatene vart sjølvsagt vitskræmde, og bjørnane måtte berre skytast.
Frå Ålesund gjekk vegen vidare til eit verft på Vestnes, der Polara vart lengd frå 60 til 72 fot. Samstundes vart det sett inn ein Alpha 28 hk motor. ”Polara var fra nå av en mere effektiv skute, men den fikk også en annen lukt og personlighet. Den var ikke lenger av hunkjønn”.<br />
<br />
<b>”Skipper” som 12-åring</b><br />
I 1916, då han var 12 år gammal, fekk Sverre sin første tur ut mot opne havet, på storsildfiske med Polara: ”Motoren bare ”rikset”. Men alle segl var satt, og vi for avgårde med vind og sjø for styrbords halser (vinden inn om styrbord). Jeg var tilrors og hadde skuta helt for meg selv, noe som gav meg en sterk følelse av makt og myndighet”. Men snart kom kreftene til kort for 12-åringen: ”Vi drev med 70 garn, hvert 12 favner langt. Da vi skulle dra lenken tidlig neste morgen, ble jeg satt til å slå av kaggetauet på kabelen. Men det var ikke lenge før jeg kjente blodsmaken i munnhulen.”
Første skikkeleg fiske Sverre var med på var likevel etter torsken: ”Vinteren (1918) før Remø var ferdig (januar 1919), ble det til at jeg var med min onkel på torskefiske og dette var saker som røynet. Opp kl 0430, litt å bite i og full fart ombord...Når vi så kom hjem måtte fisken sløyes, flekkes og saltes, ettersom dette skulle bli klippfisk for eksport til utlandet. Når dagen endelig var slutt, ble klokken ofte både otte og ni.”
<b> </b><br />
<br />
<b>Krig og eventyrlege prisar</b><br />
Under første verdskrig kjempa Tyskland og England også om råvarene, også dei som kom frå havet. Prisane fiskarane fekk, vart mangedobla. Før krigen kunne luten for torskefisket variere mellom 50 og 200 kroner, og for tre månader på ishavet sat ein vanleg mann att med 100 kroner. No kunne dei få 70 kroner for tre stampar eller halvtønner med sild, som før krigen vart betalt med berre 3-4 kroner. ”Året 1915 husker jeg at fars mannskap kom til vårt hjem om ettermiddagen, og for vintersildfisket ble det utbetalt over 10 000,- kroner i mannslot. Jeg husker tydelig at far talte disse penger opp på bordet til hver mann, som så tok i mot beløpet med en langsom og høytidelig bevegelse. Pengene ble lagt i brystlommen på trøyen og dertil sikret med en sikkerhetsnål”.
Det vart difor overskot også til nyinvesteringar på sjøen, til ein større båt. ”Noe som jeg tror satte fart i bestillingen av en større og kraftigere skute enn Polara, var det store mannetapet i Vesterisen i 1917, da vi mistet flere skuter og over 70 mann”, skriv Sverre Remøy. Og byggjekontrakt vart skriven dette året med eit verft på Vestnes. ”Men da bestefar fikk vite at en ny og større båt skulle bygges sa han: ”Den som høgt strever, kan tungt falle. Vær forsiktig så ikke Storemannen straffer hovmodet”. Men far svarte at hovmod er det vel ikke å ha skikkelig fartøy og redskap som en lettere kan berge livet på om en kom ut i storm og nedising”.<br />
<br />
<b>REMØ</b><br />
”Skuta ble døpt REMØ (M 223 HØ) og hadde, i tillegg til den 140 HK dampmaskinen, også full seilføring. Årsaken til dette var en inngrodd mistillit til alt som hadde med maskineri å gjøre. En kunne også spare betydelige kvantum bunkers og redusere tiden til og fra feltet når vinden tillot full seilføring”. Med sine 100 fot vart det også betre plass ombord enn på Polara, som var ”liten og trang; skipper og bestmann hadde lugar sammen akterut. Forut i en trang lugar bodde, sov og spiste otte (8) mann. Der ble det også kokt mat i en komfyr som stod i akterkant av lugaren på styrbord side. Og her holdt stuert Slyngstad til. Han hadde fast hyre og ingen lot. Mannskapet hadde en tredjedel av ”delingsfangsten” som er bruttofangsten minus de utgifter mannskapet skulle være med å betale.
”Storeskuta” (Remø) kunne ta 4500 kvitunger eller 2000 voksne dyr. Garnlenken bestod av hundre garn à 12 favner, som svarer til 2116 meter. Hertil kommer manillakabelen med en omkrets av fem tommer og en lengde av 2200 meter.
”Remø” hadde romslig lugar for mannskapet, egen skipperlugar, egen lugar for maskinisten, egen lugar for skyterne. Stuert og maskinassistent måtte dog ha sine køyer i offisersmessen.”
Men også fordelinga av fangsten vart endra: ”Mannskapet på et større fartøy har 26 pct, skipperen 5 pct og maskinsjefen 1.5 pct av delingsfangsten. Dessutan har skipper og styrmann, samt stuert, kokk og maskinfolkene fast hyre og fri kost.”
<b> </b><br />
<br />
<b>Med hurtigruta til Stavanger</b><br />
”Remø” vart bygd på Vestnes, men slept til Stavanger i november 1918 for utrustning ved Rosenberg mek. verksted. Det vart innsett ei 40 år gammal Compound dampmaskin, for noko nyare var ikkje råd å få tak i på tampen av verdskrigen. Medeigarane Johan (farbror) og Isak (morbror) rigga skuta. Sverre og faren reiste etter med hurtigruta. Dette var første reisa hans ut i ”den store verda”. ”Selve turen var en opplevelse, - ikke bare fordi jeg ble så overgitt over selve skipet, men mest for det intrykk nye mennesker gjorde på meg. De hadde finere klær og finere manerer.” Men skilnaden frå nøysemda heime var stor: ”Overfloden av mat var så imponerende at jeg syntes det var unødvendig og tilmed uanstendig.”
”Da skuta var klar for den endelige overtagelse, kom det fine folk ombord og disse måtte bys på dram, kaffe og kaker. For første gang fikk jeg nå, sammen med de voksne et glass i hånden. Det var konjak blandet med noe annet. Jeg likte det ikke og har forøvrig aldrig likt brennevin eller øl.”
<b> </b><br />
<br />
<b>Usemje i familien</b><br />
”Remø” kom til Remøy nyttårsdag 1919 og var klar for sildefisket. ”Men en fikk snart sanne det gamle ord: - Del aldrig verdier med slekten som bare én står ansvarlig for – i dette tilfelle skipperen. De to andre (partnerne) var jo også dyktige skippere og tre haner i en kurv er ikke gangbar politikk. Det ble så til at Johan går sammen med far som bestmann (styrmann) mens onkel Isak får sin egen skute – utenom slekten.” Seinare same år vurderte Sigvald (far til Sverre) å selje ”Remø”, fordi dei fekk eit godt tilbod, men også fordi han hadde ”fått mere tiltro til motor og så de store fordeler dette hadde, bl.a. et an behøvde mindre plass til bunker og at en fikk større lasterom.” Dei to andre eigarane var ikkje like interesserte i å selje. ”Det hele endte som det ofte plar; - at det ikke er så fornuftig å ha sin egen familie som partnere i en business hvor det naturligvis kan dukke opp momenter som lager tvil og uenighet. Det ble da til at far overtok de to andres parter og ble på det viset ene-eier av skuta.”<br />
<br />
<b>”Snørunge” med sjøverk</b><br />
Sverre var no konfirmert og fekk vere med på sildefisket som ”snørunge”, dvs yngstemann ombord. Han hadde litt erfaring frå nokre turar på Polara, der han fekk prøve seg som baugmann under sildefisket, men utan noko godtgjersle. No vart han derimot ”halvlyting”. ”Etter noen turer var jeg fri sjøverken og kuren var at jeg måtte spise og holde meg oppe og i arbeid, for derved å unngå at magen ble fullstendig tømt for matrester og bare den ekle gul-gallen kom etter et forferdelig slit med oppkast.”<br />
<br />
<b>Som femtenåring i isen</b><br />
På ishavet var det ikkje meininga at Sverre skulle vere med, men dei måtte snu heim att med ein av mannskapet, som vart sjuk eller kanskje sjøredd etter ein kraftig storm. Dermed vart det likevel tur for ungguten, som fylte femten år første dagen dei kom inn i isen. Eit mektig isfjell gjorde inntrykk, der det raga 30 meter over vassflata, høgt over mastene på ”Remø”. Å finne farlei gjennom drivisen var ein kunst. På ei ishavsskute var 1. skyttaren også styrmann og nestkommanderande ombord. Var han ikkje noko tess som skyttar, kunne alltids ein annan få den jobben. Viktigare var at han ”kunne gå i isen” og ”være flink i tønna”. Skipperar og styrmenn med erfaring frå selfangst var difor dei mest dugande islosane. ”Men russerne har de aller beste, nemlig offiserer som har mange års erfaring i navigering i isen i Kvitesjøen, Kara og Barentzhavet med store og små isbrytere.”
Men sesonget vart kort. Med større motorkraft og utan avrunda baug brast fleire av baugklavane på nyebåten under forsering av isen. ”Vi måtte gjøre vendereis med de 500 dyr vi hadde og være glad til at vi ikke fikk værre medfart. Vi lærte snart at med en så stor skute og i slik is nytter det ikke å bauge seg fram. Det ble såvidt at utgiftene ble dekket og på folk og reder ble det ikke noe.”
Også den seinare kritikken mot selfangst blir kommentert i manuskriptet: ”De burde ha sagt at vi ikke bruker hakkapik til annet enn avliving av dyr som er så unge at vi kan komme inn på dem og gi dem et slag i hodet som knuser hjernen.... Men det er en ting vi må se å få ordnet, nemlig dette at så meget fin og sunn mat blir liggende tilbake på isen, eller kastes overbord når flåing av selen gjøres på dekket. Dette er noe som vi må beklage innen denne næringen.”<br />
<br />
<b>I lære hos Sigurd Jakobsen</b><br />
På grunn av den farefulle overfarten til Grønland, ulykkesåret 1917, då så mange skuter og menn vart borte, og to mislykka sesongar i Vesterisen og Danskestredet, for dei i staden til Kvitsjøen for selfangst i 1921. Men Sverre måtte vere heime for å ta hand om arbeidet på garden, der vår- og slåttonn stod for tur. ”Så en dag kom det telegram om at REMØ var tatt inn til russisk havn sammen med noen andre skuter og at fangsten var beslaglagt. Dette var rett og slett en katastrofe for oss, som nå måtte regne med å miste både gård og grunn.” Då det lei ut på sommaren, var Sverre likevel så heldig at han fekk vere med ”Rosholmen”, ein moderne stimbåt på 100 fot med 220 HK dampmaskin, på sildefiske ved Island. Skipperen var litt skeptisk til å ta ein ungdom ombord, all den tid det var flust av ledige, røynde fiskarar, så han spurde: ”Jaså, vil du med til Island? Har du vært på sjøen og har du rodd fiske? - Jeg svarte at der jeg kom fra var det slutt på å bruke årene. Vi hadde moderne store båter på Remøylandet, og jeg hadde vært med far min på sildefiske med garn og snurpenot og så har jeg vært to sesonger på selfangst – så det mankerer ikke på erfaring. Han mente at jeg var noe flåkjeftet, men jeg skulle få anledning til å vise hva jeg dugde til og det på røde rappet.” Dermed måtte Sverre vise at han både kunne ro og slå dei mest vanlege sjømannsstikk. ”Jeg trodde bestemt at han hadde meg til beste... Den gang forstod jeg ikke at han skjønte at det kunne bli nokså vanskelig for oss som hadde vært utsatt for sjørøveri av de fordømte kommunistene. Han hadde selv erfaring for hva det vil si ikke å ha penger til mat og hus... Jeg lærte meget på denne turen, og det meste lærte jeg av skipperen. Du allverden for en rettsindig og dyktig mann... Han var forresten ikke den eneste som var kommet sørover fra ”hylekrokene” i Vesterålen og andre steder i Nord-Norge. De fleste ble skippere. De hadde nemlig det aller beste grunnlaget for å bli gode sjøfolk og fiskere, nemlig de åpne båtene med firkantet segl som en kunne se så mange av i Vestfjorden under skreifisket. ” 24 år seinare fekk Sverre Remøy gjere skipper Sigurd Jakobsen ei teneste til gjengjeld, då han oppspora båten hans, som tyskarane hadde beslaglagt under krigen. Men økonomisk sett vart islandsfisket ein fiasko. Trass to fulle lastar, 1600 tønner ferdig salta, fin sild, ”hadde vi ”siger og skriver” Kr 4.42.”
<b> </b><br />
<br />
<b>Undervegs til Arkangelsk</b><br />
I mellomtida hadde mannskapet på dei tre ishavsskutene, som låg i Arkangelsk, fått reise heim; mellom dei også skipper Sigvald Remøy. Svogeren hans, Isak, var att for å passe på ”Remø”. Men no skulle også skutene bli frigjevne, og Sverre fekk saman med to syskenbarn reise til Russland for å vere mannskap ombord på tilbaketuren. I oktober gjekk dei ombord i hurtigruta. Der vart Sverre kjend med ei jamaldra jente, som skulle på besøk til tanta si i Trondheim. Dei vart vel begge litt forelska og skreiv brev til kvarandre i fleire år. ”Mange år senere fikk jeg vite at jenta hadde giftet seg med en sjømann, men han ble torpedert under krigen. Da måtte hun være sånn i førti års alder og en av de mange krigsenkene vi skulle få etter 1945. Det ble altså hennes skjebne.”
<b> </b><br />
<br />
<b>Den brutale kommunismen</b><br />
Reisa til Russland var ikkje berre første utanlandsturen for Sverre, men vart også eit møte med den brutale kommunismen. ”Mange unge nordmenn var naive og trodde at det skulle bli slutt på klasseforskjellen i hele verden – om det bare ble arbeiderstyre, valgt av arbeidere i sine respektive land.” Men alt i Vardø, der dei måtte vente ein månad på vidare skyss, møtte dei ei russisk jente, som kunne fortelje noko anna: ”Det var ikke til å tro, men hun fortalte at folk ble drept i tusentall av kommunistene. Folk som ikke hadde gjort en katt fortred, men hadde rene klær og kanskje en stilling som medisinere, teknikere eller bankfunksjonærer, ble drept fordi de ble betraktet som kapitalister.”
<b> </b><br />
<br />
<b>Kommisærar og fattigfolk</b><br />
Ombord på isbrytaren, som tok dei vidare frå Vardø, fekk dei første kontakt med den nye herskarklassen: ”Vi fikk nå lære at det var en mann som hadde autoritet over skipets kaptein. Dette var den såkalte politiske representant, den av partiet ansatte kommissær. Han hadde all makt på jorden og i himmelen. Vi fikk ikke lov å snakke med mannskapet og heller ikke med andre ombord.... Første anløp av Murmansk og der kom det ombord en del kvinner, menn og barn, og de så ikke friske ut, der de sat i sine fillete klær... Vi laget god mat og i store doser, slik at vi kunne gi noe til mødre med barn. Men de ville ikke ta i mot; de var veldig redde for den fordømte kommissæren, en mann i 30-årene.. Men også politiske kommissærer har sine svakheter. Han ble fristet av den liflige matlukten og sigarettduften.” Dermed tok han i mot ein sigarett og seinare ei heil, uopna øskje. ”Nå hadde vi ham og til aftens ble det servert gode porsjoner lapskaus og på toppen av dette en porsjon plommegrøt med ”konservesmelk” til. Dette hadde ingen smakt på aldrig så lang tid og barna var i stand til å ta inn utrolige mengder... Både kommissæren og passagerene fikk nå spise hos oss og det manglet ikke på god appetitt hos dette folket som hadde så lite mat...Nå hadde vi kommet på ”talefot” med de fleste av dem og det varte ikke lenge før vi hadde mannskapet ute på dekket med sine mandoliner og vi fikk se russernes folkedans.”
<b> </b><br />
<br />
<b>Konsul med gode råd og direkte tale</b><br />
I Arkangelsk låg ”Remø” innefrosen i elva Dvina saman med to andre norske fangstskuter. Dei vart beordra til å ta inn på Trotsky hotell, der ein del av provianten vart lurt frå dei. ”Vær glade til at dere enda er i live”, sa den norske konsulen, for ”husk at ute i byen ligger det hver natt flere som er blitt robbet for alt de hadde på seg, selv om de gikk i filler.” Og han gav myndigheitene det glatte lag: ”Fine ord og manerer er dekadent kapitalistisk og vil ikke bli tålt blandt vaskeekte kommunister”. Dette førte iallfall til at dei kunne flytte ombord i ”Remø” med følgjande råd med på vegen: ”Gå ikke i land, men hold dere ombord – så meget dere vet det!” ”Men rådet ble ikke fulgt og selv var jeg en av de første som brøt denne regel”, skriv Sverre.<br />
<br />
<b>Handelsmannen Boskabow og hans vakre døtrer</b> <br />
Dei fekk særleg god kontakt med familien Boskabow, som Isak Remø hadde blitt kjend med i løpet av sommaren. Boskabow hadde drive pomorhandel med eigne skuter; kjøpt fisk og tran i Noreg og tatt med mjøl og hampetau frå Russland. Han snakka difor bra norsk. No var båtane og forretninga konfiskerte. Son hans, som hadde vore offiser, hadde rømt til Wien etter revolusjonen. No frykta dei for livet til døtrene, Sarafina på 22 år og Lena, som var 17, på grunn av hungersnauda og stadige arrestasjonar og avretting av folk frå ”overklassa”. Herr og fru Boskabow ønskte difor å sende jentene sine til Vesten, sjølv om dei då aldri fekk sjå dei att; kanskje ikkje eingong høyre meir frå dei. Begge to var vakre og godt utdanna. Dei spelte både fiolin og piano, og Sarafina snakka tysk, fransk og engelsk utanom morsmålet sitt. Konsulen hjelpte til og fekk henne gift med Johan, fetteren til Sverre. Han var alt forlova, men var gladeleg med på eit proformaekteskap for å få Sarafina til Vesten og fridomen der. Same prosedyren gjekk ikkje for Lena. Ho var for ung, og styresmaktene ville kanskje også ha eit nakketak på far hennar, den tidlegare kapitalisten.
<b> </b><br />
<br />
<b>Tatt av malstraumen</b><br />
På veg ut i rom sjø vart dei tre fangstskutene slept av ein stor isbrytar. Han var på 6000 tonn og hadde ein maskin på ti tusen hestekrefter. ”Jeg hadde aldrig sett et så stort skip og så imponerende maskiner før, og jeg var ikke sen om å klatre over de korte slepewirene og ta en runde ombord.” Ved nedgangen til maskinromet trefte han to ungdomar, ein gut og ei jente, barna til maskinsjefen. ”Han snakket meget godt norsk og kunne fortelle at han var enkemannn, da kona ble drept under revolusjonen sammen med mange andre av hans slekt og kjendte. Han var så glad for at hadde sine to barn, så å si bortgjemt her nede. Han var fri for kommisærens snusing og var derfor trygg for at barna fikk være i fred.” Sverre fortalde om Sarafina og foreslo at dotter hans kunne bli med attende til ”Remø”. ”Det var bare å skli nedover wirene – bare et par meter. Ingen fare – sa jeg.” Det ble oppfattet som det det egentlig var; - den dummeste og mest uansvarlige handling som tenkes kunne. Jeg ble tilholdt å holde kjeft. ”Kom deg så ombord der du hører hjemme!” Tilbake på ”Remø” ”fikk jeg en enda verre overhaling av skipperen”, som var morbroren, Isak. På isbrytaren fekk han også eit glimt inn i eit rom med masse folk og nokre jenter. ”En av disse lå splitter naken i sin køye og vinket muntert til meg. Sandelig, tenkte jeg. Dette er noe annet enn hjemme på Remøylandet, hvor jentene ikke tar av seg klærne når de bader i støa om sommeren, - så blyge er de. Men her viser de seg nakne. Hva jeg ikke forstod var at denne jenta kanskje engang kom fra et pent og pyntelig borgerhjem og at hun ble feiet med i malstrømmen og så var hun havnet her som senge-nøye til en gjeng fyrbøtere. Betalingen var for henne som for tusener andre på denne tiden; livet i behold.”
<b> </b><br />
<br />
<b>Kan ei kvinne bli kaptein?</b><br />
”Sarafina var så utmagret at hun nesten ikke fikk mat i seg. Men etter den såre avskjeden kom hun seg litt etter litt og hjalp stuerten med julebaksten... Enda så lite klær som hun hadde, var hun likevel en fin dame når hun pyntet seg litt for et festmåltid i messen. Da spilte hun balalaika og sang russiske folkeviser til oss.” Men det var ikkje berre kvinnelege syslar ho hadde greie på. ”Min onkel hadde en lærebok i navigasjon som han hadde kjøpt i utlandet og denne tok hun til å studere. Var hun usikker, spurgte hun min onkel som snakket bra engelsk fra den tiden han seilte utenriks i 1890-årene.” Og etter at isbrytaren hadde avslutta slepet og returnert til Arkangelsk, tok ho sin faste tørn ved roret, og greidde også det. Sverre skriv: ”For meg var dette at hun lærte så meget navigasjon – og tilmed det jeg selv ikke riktig forstod i den elementære del av navigasjonspensumet – egnet til å undre meg ikke så lite. Kunne f.eks. en kvinde bli navigatør og kunne hun bli en brukbar sjøkaptein? Min fetter og onkel mente dette var mulig, men stuert og maskinist var i tvil og mente at kvindens plass var i hjemmet med barn og matstell.”
<b> </b><br />
<br />
<b>Russisk ”prinsesse”</b><br />
Etter ei nokså dramatisk reise med lite kol og proviant, med storm og nedising, kom dei til Vardø. ”Russejenta på Fiskerheimen kom ombord for å se oss. Da hun fikk se at det også var en annan russejente, ble det stor glede og store omfavnelser og masse kyssing på ansigtet. Typisk slikt i Russland. Men denne kyssingen syntes vi var noe svineri når det var menn som bedrev slikt.” I byen vart det fort kjent at dei hadde ei russisk kvinne ombord, ”kanskje en baronesse eller endog en prinsesse, ble antatt som sannsynlig.” Då dei kom til Ålesund veslejulaftan, hadde rykta om russarinna nådd dit, og neste morgon var kaia full av folk som ville få eit glimt av ”prinsessa”.
På Remøya fekk Sarafina bu hos onkel og tante til Sverre. ”Hun ble på ekte folkelig russervis overmåte glad i min tante, som plutselig hadde fått en ung datter i huset, - iallfall var det slik hun behandlet henne. Min tante var jo barnløs og nå fikk hun utfolde seg som mor til en pen dame som var blitt både foreldreløs og uten fedreland.” Men alt var ikkje like greitt: ”Jeg forstod at det ofte var tungt for henne å måtte savne sine kjære i Arkangelsk, og da var hun ikke til sinns å være sammen med folk, men holdt seg for seg selv.” Også proformaekteskapet skapte problem, for ”det tok lenger tid enn beregnet for å få skilsmisse ... Min fetter (Johan) var forøvrig forlovet med en jente som hadde vært hos oss, og de skulle gifte seg så snart skilsmissen var ordnet. Sarafina var meget lei for dette som skapte en ikke liten uvilje mot henne blandt kvindene. De forstod ikke hvordan og hvorfor dette ble gjordt, og Johan ble mistenkt for å ha inngått dette ekteskapet for å tjene penger.”
Sverre tok henne med på Remøyfjellet, der ”hun ble fullstendig oppslukt av synet av det endeløse hav og for en stund glemte sin uro og angst for fremtiden. Når hun kunne glemme sine bekymringer og smilet kom frem, var hun meget sjarmerende. Hun hadde tegnet ”Remø” da vi lå nediset i utkanten av drivisen. Det ble også skissert ikke så få naturbilder under oppholdet i Norge, og disse skulle hun så male senere.” Sarafina skreiv brev til ”tante” på Remøya heilt fram til 1940, då krig og kaos råka også resten av Europa, og så mange band vart brotne.
<b> </b><br />
<br />
<b>Kommunistar i Kvitsjøen</b><br />
Året etter var det ny tur til Kvitsjøen. Sverre hadde med seg bilde og brev som Sarafina hadde skrive til familien, både medan ho var på Remøya og etter at ho kom til Wien. Sjølv om selfangarane heldt seg godt utanfor avtalt grenselinje og i tillegg hadde betalt tusenvis av kroner til Sovjetsamveldet for konsesjon til å fangste også innanfor, kunne ein ikkje vite kva som kunne skje. Og på Sverres 18-årsdag, 22. mai 1922, då sesongen var på hell, vart dei faktisk tatt i arrest av den russiske selfangstskuta ”Polerna” og ført inn til Arkangelsk saman med eit par andre norske skuter. Polerna var utstyrt med kanon på dekk og ombord var ikkje berre selfangarar, men også soldatar og sjølvsagt ein kommunistisk kommisær. Sjølve arrestasjonen skjedde ikkje utan dramatikk. Det var først spørsmål om fangstdagboka, men dette beviset for at dei var i internasjonal sone, ville dei ikkje gje frå seg. Ho vart gøymd i ein spekktank saman med gevær og ammunisjon. Det var kjeftbruk internt mellom russarane, der mannskapet meinte dei ikkje hadde grunnlag for å gripe inn, medan kommisæren insisterte på dette. Sjølvsagt fekk han siste ordet, og skipperane på alle skutene vart så med makt ført over til Polerna og sette i arrest der. ”Hadde jeg ikke hadde blitt stoppet av min fetter (Johan), så hadde jeg gått hen og tatt meg et gevær, og jeg ville ikke ha betenkt meg på å bruke det heller... Det er stor forskjel på folk, - selv innen en og samme familie. To av mine onkler på morsiden ville ikke betenke seg to ganger på et overraskende angrep... Men min far var ikke av den typen som likte strid. Som skipper ble han ikke sint uansett hvor gale det kunne gå.”<br />
<br />
<b>Hungersnaud</b><br />
Den russiske hungerskrisa i 1921-23, då meir enn fem millionar svalt i hel, var ei følgje av verdskrig, revolusjon, borgarkrig, kommunistisk konfiskering av korn og til overmål tørke. Ho råka Volga- og Uralregionen aller sterkast, men følgjene fekk også Sverre og mannskapet på dei norske selfangstskutene sjå, då dei kom til Arkangelsk: ”En dag fik vi et sjokk. Ikke så langt unda kom det en stor lekter med to dekk og overalt var det stuet fuldt av kvinder og barn. Alle, og især barna, var som lik å regne. Det var ikke kjøt på dem, og de så ut som døde alle – unge som gamle. Soldater kom for å bære dem iland, men det var ingen ambulanser, doktorer eller sykepleiersker som tok seg av dem. De ble plassert rundt om på kaiområdet, og der ble de liggende til langt ut på neste dags formiddag, og da var mange døde.” Men også folk i Ankangelsk svalt. Ombord hadde dei ei tønne med saltsild, som var blitt litt sur. Då eit par russarar på kaia såg at dei kasta sild på sjøen, hoppa ein av dei etter, treiv tak i ei sild og åt henne slik ho var. Resten, både tønna, silda og saltlaken, fekk russarane med seg heim. Seinare fekk fangstmennene i løyndom lov til å gje folk litt skikkeleg mat, etter at vaktene hadde fått sitt.
<b> </b><br />
<br />
<b>Badeliv med og utan klede</b><br />
Men ungdomane i Arkangelsk var stort sett ikkje i verre stand enn at mange bada langs elvebreidda på motsett side av Dvina. Dei yngste selfangarane slo lag. ”Men vi kunne ikke få oss til å klæ av oss allt slik russerne gjorde det når de var på badestranden. Vi hadde for å få til en badedrakt skåret av et par gamle dongeribukser. I dette antrekket kom vi så anstigende en fin og varm dag... Svømme kunne vi ikke. Selv om vi tilbringer en betydelig del av tiden på havet og i isen, hvor vi kunne falle i vannet både en og to ganger i løpet av få timer, var det ingen som kunne svømme – merkelig nok. Nå ville vi lære denne kunsten, men jeg var sikker på at jeg ville synke som en sten og var ikke til å rikke ut på dypere vann enn opp til halsen. Men altså; det er så rart med vanen. Etter noen dager og uker ble vi ikke det minste sjenert og hadde lagt av oss de skitne dongeribuksene... Det moret oss å se ”gamlekarene” ombord som ikke ville være med oss. Nå stod de på tørn i skutenes kommandotønne og hadde langkikkerten for øye både vel og lenge. De så nok mest på de unge damene som lå og solet seg på stranden med oss midt i blandt seg.”<br />
<br />
<b>Forelska i Lena</b><br />
Også Lena Boskabow og foreldra hennar møtte han, men dei måtte vere varsame sidan styresmaktene hadde fått nyss om at giftarmålet til Sarafina berre var fingert og fordi familien var blant dei utstøytte kapitalistane. Han fekk likevel gitt dei bilde og brev frå syskena/barna i Wien og frå ”tante” Marie på Remøya og dessutan hjelpt dei med mat. Sverre skriv også: ”Jeg var etter min oppfattning voksen kar og mann for min hatt, så jeg lurte på om jeg skulle fortelle Lena at jeg likte henne veldig, - ja, overhendig meget, men jeg kunne liksom ikke få meg til å gjøre dette. Årsaken var at jeg følte en slags ”kultur-kløft”, for å si det på den måten.” Han la likevel planar om å smugle henne ombord og få henne med attende til Noreg og lufta denne tanken for faren. Men både han og konsulen meinte dette var altfor risikabelt, ja, den reine galskap. Sverre skriv vidare: ”Da jeg året 1926 kom til Arkangelsk for å ta inn trelast, var deres hus okkupert av soldater. Huset og hagen var forsarvet, gardiner for vinduene var fjernet og i hagen lå alskens avfall og møkk. I døren ble jeg møtt av et par fulle soldater. Jeg så nok litt kapitalistisk ut, der jeg stod i kvit skjorte, snipp og slips og ble behandlet deretter.”<br />
<br />
<b>Folkedomstolen</b><br />
Saka til selfangarane vart til slutt tatt opp i Folkedomstolen. Der vitna kapteinen på Polerni til deira fordel, og kapteinane på tre lastebåtar, frå Noreg, Tyskland og England, vart også førte som vitne og konkluderte ut frå draft og skipsdagbok med at fangstskutene hadde blitt arresterte langt utanfor russisk fiskerigrense. Det enda med dom i deira favør og vedtak også om erstatning, men dei pengane vart aldri utbetalt.<br />
<br />
<b>Den mystiske dama og møte med Lenin</b><br />
I Arkangelsk var det ei norsk, velkledd kvinne, som ofte reid tur i Trotsky-parken i lag med ein offiser. Ho smilte til dei, men ville ikkje prate, så dei kalla henne berre ”den mystiske damen”. Ein dag kom ho på kaia og ba dei møte opp på klubblokalet for å helse på ein ”stor” mann. Og der kom sjølvaste Lenin inn, og den norske dama sa: ”Dette er vår store fører Lenin, som vil gjøre oss den ære å snakke med oss.” Og Sverre held fram: ”Da han kom for å trykke oss alle i hånden, var det hendenes størrelse og uttrykket i de smileløse øynene jeg husker best. Dessuten luktet det nokså særegent av ham.” I ettertid synest ikkje opplysningar om eit slikt møte særleg sannsynleg, men både fangstmennene og konsulen var sikre på at det faktisk var Lenin, sidan dei kjende han att frå bilde på plakatar. I revolusjonstider kan sjølv det usannsynlege skje.
<b> </b><br />
<br />
<b>Rømde frå kreditorane</b><br />
Etter to tapte selfangstsesongar var reiarlaget på randen av konkurs i fleire år. I 1927 greidde dei så vidt å ruste ut for selfangst i Kvitsjøen. ”Vi var redde kreditorene og besluttet å rømme fra landet fortest mulig. Vi gikk om natten og for rett til havs.” Sjølv om dei vart liggande fast i isen i to månader, var fangsten bra, og økonomien betra seg litt. Under sildefisket ved Island same år var faren heime og Sverre skipper på skuta for første gong. ”Da vi kom hjem med romet og dekket fullt av sildetønner, ville ingen ha den fordømte lasten og tilslutt ble det mulig å få solgt for Kr. 18,- pr tønne a 93 kilo. Mannskapet hadde ikke et øre i fortjeneste.”<br />
<br />
<b>Dramatikk i ishavet</b><br />
Fangstsesongen 1928 starta lovande, men vart stadig meir dramatisk. På grunn av sterk straum med mykje skruis kom eine skuta etter den andre i vanskar. Men fangsten på forlatne, delvis knuste skuter, kunne også vere eit skikkeleg varp for dei som kom til tidsnok: ”Vi fikk øye på en høg skrugard og opp av denne kunne vi se riggen på ein skute som sannsynligvis var blitt sittende fast og trykt.. Glade var vi. Det gjenstod bare å ta sjangsen på å gå ned i rommet og ned på spekktankene..I løpet av et par timer hadde vi 1200 hårfaste kvitinger fra vraket.” Bror til Sverre hadde gått ned i maskinrommet. ”Mens han var der nede , løsnet skuta plutselig fra skrugarden og ned for den, og han som var i maskinrommet fulgte med..Der hvor det hadde vært et skuteskrog, var det nå fylt av løsis, og vi kunne ikke se tegn til mannen. Er par mann stod klar med et par bambusstenger med kveitekrok på, i tilfelle han skulle komme opp. Og opp kom han, men bare med en hånd som så vidt var synlig over sørpeisen som lå over ham. Han ble straks huket med kroken og halt opp slik at han fikk luft, men det var en stund før han kom til seg selv. Det var nære på..”. Sesongen før hadde broren blitt angripen bakfrå og rent overende av ein hosel medan han var opptatt med å flå nokre dyr. ”Han ble liggende med dyret over seg og det var ikke mange sekundene å betenke seg på. Jeg måtte skyte med risiko for å treffe min bror. Valget var ikke vanskelig. Ble han bitt av dyret, var han ferdig, og så skjøt jeg. Det er bare hodeskudd med DUM-DUM kuler som dreper. Skuddet traff og blodspruten traff min bror rett i ansigtet. Det varte en stund før han kom seg av sjokket, men så stod han endelig opp – fullstendig tilgriset av flere liter blod. De som var nærheten, trodde først jeg hadde skutt ham istedet for selen.”<br />
<br />
<b>Siste reis med Remø</b><br />
I 1928 forliste 21 skuter i Kvitsjøen, og 19. mars gjekk også Remø tapt. Sverre skildrar det slik: ”Det er et fælt syn å se sin skute ”lide” så forferdelig. Isen kommer settende med minst 50 cm i sekundet og intet kan stanse den. Den hopet seg opp langs begge sidene og kom tilslutt opp mot båtdekket, traff skorsteinen og davitene som langsomt måtte gi etter. Deretter kom presset på selve overbyggget og du måtte se til å komme deg unna. Tilslutt var så å si hele skuta nedklemt av store ismasser, og vi måtte forlate henne. Vi hørte at spantene ble knust og spekktankene klemt mot hverandre.” Då dei var på veg over isen til skuta ”Terningen” av Tromsø, såg dei 15-20 mann frå ei anna skute på veg mot Remø for å sikre seg skinn og vrakgods. Sverre reagerte i sinne og vonbrot: ”Jeg syntes det var forferdelig..Vi var ikke kommet så langt unna, og jeg for ombord for å ødelegge så meget som mulig. I messen slo jeg i stykker allt jeg klarte av skaffetøy og tallerkner, og en urørt, røket griseskinke tok jeg med i en sekk.”
Ombord i ”Terningen” var det alt eit mannskap som hadde forlist skuta si, men trass i at det vart trongt om plassen, vart dei vel i mottekne. Men dramatikken var likevel ikkje over: ”Det var på nære nippet at ikke også ”Terningen” gikk tapt i sterk skruing. Hun mistet roret, men da isen slakket, kom vi oss ut ved å bruke isanker og wire til vinsjen for å få henne inn i den rette åpningen. Etter at vi var kommet i rom sjø, var det skipperens sak og styre skuta ved hjelp av seil. Vi kom oss inn til Vardø og kort etter var vi ombord i hurtigruten på vei hjem...Det var en underlig følelse å kjenne seg som ”skipper skuteløs”. Vi hadde ingen annen skute og det var vondt å miste den. Det ville også bli vanskelig å finne kapital til en ny skute som kunne drive både fiske og selfangst. Det var så lite penger på denne tiden, og ett år etter kom det store krakket og all elendigheten som virket så å si lammende over hele verden. Arbeidsløshet og nød var det i mange land.”
Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-71474700074663038632011-07-07T22:17:00.002+02:002011-07-07T22:43:00.514+02:00Paul Zielke - den snille sersjanten<span style="font-weight:bold;">Året er 1943, og verdskrigen rasar. Men på ein sommardag med sol og blankt hav kan sjølv denne tida by på glimt av fred og idyll, som synet av ei tolv år gammal jente, i fineveret på padletur langs blankskurte berg i lånt kano. På land sit den unge eigaren og ser til at turen går trygt. Jenta er Jorunn Jakobsen, dotter til fyrvaktaren på Runde, og han som passar på, er Paul Zielke, sjefen for dei tyske flysoldatane på Kvalneset. Sekstisju år seinare karakteriserer Jorunn, no gift Mjønes, feldwebel (sersjant) Paul Zielke som ein heilt eineståande mann. <br /><br />Andre vitnar om det same: Ein tilsett i Televerket har fortalt at han fleire gonger var på fyret for å reparere telefonar for tyskarane. Siste gongen tok flyvaktsjefen han med seg opp i radiostasjonen og fortalde kva frekvens dei sende på. Og telefonreparatøren la til: ”Den karen sparte livet til mange herøyværingar!”<br /><br />Korleis var denne flyvaktsjefen, sersjant Paul Zielke? Kva historier blir fortalt om han? Kvar kom han frå og korleis gjekk det med han etter krigen? <br />Svara får du i denne artikkelen.<br /></span><br /><br /><span style="font-weight:bold;">Tyskarar i Kvalsvika og på Kvalneset</span><br />Under krigen var det stasjonert tyske vaktmannskap i Kvalsvika og ved Runde fyr på Kvalneset. I Bygdesoge III av Herøyboka er dette omtalt på sidene 51 og 53-55. Til Kvalsvika kom åtte soldatar alt i juni 1940 og fekk husrom i stabburet og søre enden av stovehuset i Kleofasgarden. Der budde frå før dei tre ugifte syskena Gerhard, Pernille og Nikoline, på høvesvis 45, 40, og 34 år, og mor deira, som også heitte Nikoline. I Bygdesoga har soldatane fått god attest: ”Dei var høflege og for fint fram”. Dette gjaldt Ikkje minst leiaren deira, Paul Zielke, som raskt lærte seg å snakke norsk og ofte var med Gerhard på sjøen og Pernille i fjøset. Ein gong var han også med Gunnar Kvalsvik på drivgarnfiske etter sild med ”Fram III”. Då Petter Kvalsvik (”Steffa-Petter”) såg Zielke, den tyske kommandanten, ombord i båten til Gunnar, ropte han spøkefullt til skipperen: ”Skal du bort til England, ”Gonnja”?” Tretti år seinare skreiv Kåre Kvalsvik: ”Vaktsjefen Zielke kom folk til å hugse, ikkje berre for den sjøturen, men fordi han var ein rimeleg mann og gav inntrykk av å vere på folket si side”. <br /><br />Til Kvalneset på Runde kom det ei gruppe på fem marinesoldatar under leiing av Erik Stein sommaren 1941, men dei reiste etter få veker. Men frå 1942 til krigen tok slutt var det heile tida stasjonert ei gruppe på 5-6 kystartilleristar, som budde i husværet til reservebetjent Johannes Goksøyr og heldt vakt frå sjølve fyret. Året etter vart dei supplert av 7-8 soldatar frå flyvåpenet, som tok inn i huset til fyrvaktar Jakobsen (1889-1977), der dei disponerte stova og gjesterommet. Dei meinige soldatane låg i køysenger på stova, gjesterommet vart brukt til kjøkken, medan sjefen fekk eit lite kammers som sitt rom. Sjefen var den sjølvsame Paul Zielke, som fram til då hadde vore stasjonert i Kvalsvika. Denne gruppa flysoldatar bygde seg sin eigen bunker med utkikksplass på Tua, litt nord og nedfor sjølve fyret. Paul Zielke hadde elles kjøpt ein færing av Nikolai Kvalsvik, og i fint ver rodde han ofte til Kvalsvika for å besøkje Pernille og Gerhard, som han hadde fått eit nært forhold til.<br /><br /><span style="font-weight:bold;">”Når krigen er slutt, får du pusset opp huset, og alt blir fint igjen.”</span><br />Jorunn Mjønes, yngste dotter til Anna (1892-1968) og Thorvald Jakobsen, var 12 år i 1943 og gjekk på skule i Runde, men i helgene og skuleferien var ho sjølvsagt saman med foreldra på fyret. Ho fortel at soldatane måtte gå gjennom kjøkkenet deira for å kome til sine eigne rom. Mor hennar tykte dei godt kunne ha tørka litt betre av støvlane før dei kom inn, og ho tok difor dette opp med Zielke. Han stod då heilt roleg og høyrde på henne utan å avbryte. Så sa han spakt: ”Når krigen er slutt, får du pusset opp huset, og alt blir fint igjen.” Då såg ho han som den ungguten han faktisk var og fekk slik godhug for han at irritasjonen var som blåst vekk. Zielke var også på andre måtar ein likandes kar. Han var både høfleg, korrekt og vennleg. På veg inn og ut av huset slo han alltid av ein prat. Dessutan hjelpte han dei med hesjinga. Under krigen var matauk viktig, og Jorunn fekk seg kaninar, som eit par av soldatane bygde bur til. <br /><br />Zielke var godt likt også av soldatane han hadde kommando over. Han tok seg ikkje sjølv høgtideleg, men var kameratsleg og hjelpsam også mot dei. Etter fisketurar med færingen, var det han som laga fiskemat og serverte dei andre. <br />Men mellom dei to soldatgruppene på Kvalneset var det lite samkvem. Dei kom rett nok frå ulike våpengreiner, men det kunne også ha samanheng med at Zielke ikkje stolte på sjefen for kystartilleristane, som var ein overtydd nazist. Zielke lytta gjerne på radiosendingar frå London, viss han var åleine i bunkeren. Ein gong tusla det utanfor, og han skrudde fort til ein annan stasjon og treiv etter pistolen. Det var den andre kommandanten som kom på uventa besøk. Zielke trudde han var ute for å spionere og ville gjerne unngå liknande besøk for ettertida. Han sa difor til den andre at ved å dukke opp utan førehandsvarsel, kunne han ha blitt skoten ved eit mistak. Men fyrvaktaren og frue leit han derimot så fullt og fast på at han fortalde dei om denne episoden. <br /><br /><span style="font-weight:bold;">Sa frå kven som var nazistar</span><br />Sjølv er eg fødd i 1948, og frå midten av femtitalet likte eg godt å høyre dei vaksne fortelje frå krigsåra. Dramatiske ting som berre låg ti år attende, var truleg som hendt i går for dei som fortalde, i sær far min, Hans S. Runde (1904-1991)) og tanta hans, Karoline I. Runde (1890-1978). Ho var styrar på telefonstasjonen og heldt bokstaveleg talt alle trådar i bygda i si hand. Telefonsentralen var plassert i søre stova i huset hennar i Isak-garden, som bar namn etter far hennar. Vi budde i nabohuset. Tante Karoline, i daglegtale ”Ka’lia”, kom som følgje av stillinga si i hyppig kontakt med tyskarane på Kvalneset, ikkje minst med Paul Zielke, som ofte kom innom, sjølv om det alt i 1921 var strekt telefonlinje fram til fyret. Slik vart også far kjend med Zielke og kom etterkvart til å lite på han. Truleg hadde det også ryktast frå Kvalsvika at Zielke var ein bra mann. Også på Runde syntest folk vel om han og med god grunn. Til dømes sa han frå kven dei 1-2 nazistane på Kvalneset var, slik at folk kunne vere på vakt overfor dei. Far heldt Paul Zielke for å vere ein klok kar, som det gjekk an å snakke med om det meste og som også hadde glimt i auga og ein humoristisk replikk, slik det går fram av eit par andre historier:<br /><br /><span style="font-weight:bold;">”Nå kan du ta deg en tur til England”</span><br />Far var skipper på ”Havbris”, ein båt på 42 fot, som dei dreiv vintersild- og Lofot-fiske med under krigen. Også utanom fisket måtte dei regelmessig få stempla skipspapira hos den tyske hamnekapteinen i Ålesund. Det tykte far var tungvint og spurde difor der om ikkje Zielke kunne gjere det. ”Kjenner du han?”, spurde hamnekapteinen, lyste opp i eit smil og sa ”Ja, det skal vi ordne”. Han skreiv eit brev stila til Zielke og la ved skipspapira. Noko seinare låg far med båten og lossa sand ved kaia på Runde, då Zielke dukka opp. Far stoppa han og fortalde om brevet han hadde fått med seg. ”Vi går ombord”, sa Zielke, sette seg i kahytta, las brevet, skreiv under papira og framdaterte underskrifta for ytterlegare nokre gonger før han sa spøkefullt: ”Nå kan du ta deg en tur til England”. Far, som då var førti år og far til fire, meinte nok han var for gammal for det. Sjølvsagt forstod også Zielke at største risikoen var av eit anna slag. Viss far hadde kome ut for kontroll, ville det blitt avslørt kva Zielke hadde gjort. <br /><br /><span style="font-weight:bold;">”Du kunne skutt mange tyskere”</span><br />Endå meir vågale var begge to ved eit seinare høve. Folk på Runde heldt enno geiter, men dei var blitt så ville at det var uråd å fange dei inn om hausten. Far ynskte difor å skyte ei geit, men hadde sjølvsagt inga børse. Ein gong Zielke var heimanfor åleine, spurde difor far om han kunne få låne geværet hans for dette føremålet. Zielke var litt betenkt, men noko seinare hadde han likevel med seg våpenet og patronbeltet med 3-4 magasin á fem skot. Han lurte på kor mange magasin far hadde bruk for. Det måtte vel greie seg med eitt, meinte far, som fekk overta både gevær og fem patroner, men på eitt vilkår: Han måtte ikkje levere det attende viss Zielke kom til gards i følgje med andre tyske soldatar. Far var heldig og trefte geita med første skotet. Vel ei veke seinare kunne han difor levere børsa og fire skot attende. Då fekk han følgjande kommentar: ”Du kunne skutt mange tyskere”. Far fortalde at Zielke i tillegg til geværet også hadde med seg pistol, for soldatane fekk ikkje lov til å gå kring utan våpen. Ein gong far var på Kvalneset for å reparere telefonlinja, hadde tyskarane der fått uventa besøk av overordna som kom sjøvegen for å inspisere våpna. Desse stod då oppstilte langs hovudveggen av huset. Det hadde truleg ikkje gått så bra for Zielke viss han ved ein slik kontroll ikkje kunne gjere greie for geværet sitt. <br /><br /><span style="font-weight:bold;">”Tror du ikke jeg vet hva et anodebatteri skal brukes til?”</span><br />På kjøkkenloftet, på skrå over telefonstova, hadde tante Ka’lia eit radioapparat ho ikkje hadde levert inn. Dette visste alle naboane om, og når klokka nærma seg sju om kvelden, kom dei fleste karane frå gardane omkring for å høyre sendinga frå London. Forfattaren Alfred Hauge, som då var lærar ved Fredtun, Frikyrkja sin ungdomsskule (folkehøgskule), var ein gong på Runde denne tida, og har skrive med undring i sjølvbiografien sin om kor openlyst dette skjedde. Men historia sluttar ikkje med det. På denne tid var det elektrisitetsverk i Goksøyra, men ikkje i Runde, som først fekk krafta i 1951. Det var difor ein batteriradio Tante hadde, og batteri var ikkje lett å få tak i. Ho ringde difor til fru Jakobsen på fyret; kanskje gjekk det an å be Zielke om hjelp? Og Anna Jakobsen gjekk rett til Zielke og spurde om han kunne kjøpe eit radiobatteri neste gong han var i Ålesund, men ho nemnde ikkje kven som trong det. Truleg fekk ho korkje ja eller nei til svar, for etter ei tid spurde ho han korleis det vart med batteriet. Då svara Zielke at det hadde han alt kjøpt og overlevert til rette vedkomande. Overfor familien undra Anna Jakobsen seg over korleis han kunne vite kven det var. No trudde ho kanskje fleire av tyskarane på Kvalneset visste om radioapparatet utifrå ein kommentar Jonna hadde høyrt. Ho strikka kufter og selde til tyskarane, som var ofte innom. Frå stova hennar nede på Sanden hadde dei utsikt til telefonstasjonen oppe ved fjellfoten, og dei hadde kommentert ”trafikken” dit like før klokka sju. Elles synest eg å hugse at tante Ka’lia fortalde at ho sjølv hadde spurd Zielke om hjelp. Då han kom med batteriet ein mørk haustkveld, vart han observert av ni år gamle Marta, niesa til far. Ho alarmerte far sin, Nils Runde (1902-1967), som gjekk og kikka inn glaset hos Tante. Då han såg at det ”berre” var Zielke som var på besøk, fann han ingen grunn til uro og snudde heim att. Zielke og Tante hadde eit gjensidig godt forhold. Ofte kunne han verte våt og kald på føtene når han gjekk i snø eller regn over fjellet til Runde. Kom han innom telefonstasjonen hos Tante, fekk han ta av seg på beina medan ho tørka strømpene og skorne framfor komfyren. Men når det galdt batteriet, sa han ein smule skarpt: ”Tror du ikke jeg vet hva et anodebatteri skal brukes til?” Korkje far eller Tante var likevel redde for at han skulle varsku andre om radioen. Men når ”Svartemarja”, båten til Gestapo i Ålesund, vart observert på fjorden, var far snar til å pakke inn radioen og gøyme han oppe i urdene eller grave han ned i grisegarden i fjøset. <br /><br /><span style="font-weight:bold;">Hagla i urda</span><br />Også andre på Runde fekk nytte av Zielke si vennlege innstilling. Ved eitt høve greidde han å bagatellisere beslag av ei hagle. Det var Leonard Runde som åtte hagla, men i staden for å levere inn våpenet, hadde han pakka det godt inn og gøymt det i ein heller i Storevika. Kanskje visste sonen Lars (1926-93) omlag kvar hagla var gøymd. Sommaren 1944 fann iallfall han og nokre jamaldringar våpenet, pussa det og skaut litt for moro skuld nokre gonger utover hausten. Ein søndag i januar 1945 var Lars saman med kameratane Georg Bøe (1926) og Petter E. Runde (1928) så opptatt med hagla at dei vart overraska av to tyske soldatar i kvite kamuflasjeklede, som stod berre ti meter unna og sikta på dei med maskinpistol. Dette var soldatar som kom utanfrå, kanskje knytt til Gestapo, og som var på jakt etter våpen smugla inn frå Shetland. Gutane la roleg frå seg hagla og gjekk derifrå utan å bli stansa. Dei kvitkledde tok med seg våpenet til Kvalneset og konfronterte Zielke med våpentreninga i hans nærområde. Dei kravde at det måtte takast gissel blant befolkninga. Zielke vart med dei til Ålesund og greidde å overtyde sjefane der om at dette berre var barnestrekar. Han stilte seg sjølv som personleg garantist og gissel i staden for folk frå Runde. Mor til Lars gav han då ein pose egg som takk. <br /><br />Zielke var klar over at han opererte i eit grenseland og var sjølv på vakt, særleg overfor dei ”kvitkledde”. Kanskje spionerte dei også på han. Når slike var komne til Runde, sov han difor alltid med pistolen under puta. Dette fortalde han til Jakobsen og la til: ”De skal ihvertfall ikke få tatt meg levende”. <br /><br /><span style="font-weight:bold;">”Krigen er slutt. La oss takke Gud”</span><br />Zielke og dei andre tyske soldatane reiste frå Runde i slutten av mai 1945. Siste krigsåret budde familien Jakobsen i Goksøyr. Då dei flytte ut att på fyret, såg dei at Zielke den 8. mai hadde skrive dette på den store veggkalenderen sin: ”Krigen er slutt. La oss takke Gud”.<br /> Folk på Runde visste at Zielke var frå Nauen, som vart liggjande i Sovjetisk sone, seinare i DDR. Han gav stundom uttrykk for uro over framtida for seg og sine. 1-2 år etter krigen fekk fyrvaktar Thorvald Jakobsen eit brev frå han, der han skreiv kor vanskeleg livet var og kor lite mat dei hadde. Særleg var han bekymra for dotter si, Dagmar, fødd i 1943. Jakobsen sende då ein pakke med matvarer, men sidan dei aldri høyrde noko meir, visste dei ikkje om pakken hadde kome fram. <br /><br /><span style="font-weight:bold;">Ny kontakt med familien Zielke</span><br />Mange på Runde, og sikkert også i Kvalsvik, har undra seg over korleis det gjekk med Paul Zielke etter krigen. Dei tenkte at Zielke, som hadde eit så godt forhold til folket her, kanskje ville kome attende viss han hadde høve til det. Men jernteppet gjekk den gongen som eit stengsel gjennom Europa og var eit hinder for samkvem. Sist haust prøvde eg å kontakte tyske militærarkiv på ei nettadresse bror min, Helge, hadde fått av Den tyske ambassaden i Oslo, men dette førte ikkje fram. Via nettet fann eg så adressa til lokalkontoret i Nauen av regionavisa Havelland og sende ein e-post dit. Dei tipsa meg om Nauener Heimatfreunde ved Wolfgang Johl, og to dagar seinare sat eg med opplysningar både om namna og adressene til kona og dotter til Zielke, samt opplysning om at han truleg hadde ein son, busett i Rostock. Frå februar 2010 har eg difor hatt jamnleg kontakt både med Dagmar Estermann (1943), dotter til Paul Zielke, og Detlef Zielke (1948), son hans. Dei har gitt meg mange opplysningar om livet hans, både før, under og etter krigen.<br /><br /><span style="font-weight:bold;">Paul Zielke – ein kort biografi</span><br />Paul Zielke var fødd i Berlin 22. juni 1919 og såleis berre 21-26 år den tida han var soldat i Noreg. Før krigen braut ut hadde han tatt yrkesutdanning innan handel med dyrefor og fått seg arbeid i Berlin zoologiske hage. Med slik bakgrunn var det heilt naturleg for han å hjelpe til med slåtten eller ta eit tak i fjøset, som han gjorde både på Kvalneset og i Kvalsvika. Han vart også så fascinert over at kyrne fekk fisk i foret at han fortalde det til barna sine mange år seinare. Også kunsten å lokalisere gode fiskeplassar og fluder ved hjelp av méd la han seg på minne og fortalde om til familien. <br /><br />Då krigen kom, vart han innrullert i Flyvåpenet (Luftwaffe) som ”funker”. Direkte omsett tyder det radiotelegrafist, men det vert også brukt om ein meinig soldat i sambandet innan hær og flyvåpen. Oppgåva til dei tyske soldatane på Nerlandsøy og Runde var då også å observere og rapportere (militær) aktivitet på havet og i luftrommet ved kysten. Alt medan han var i Kvalsvika, var han gruppeleiar med grad av sersjant (Feldwebel). <br /><br />Paul Zielke hadde to søstre, Gertrud og Irma. Mor deira heitte Anna og kom seg gjennom dei harde etterkrigsåra, medan faren døydde alt under krigen. I 1942 gifte Paul Zielke seg med eitt år yngre Käte Fleischer frå Nauen, ein mindre by omlag fire mil vest for Berlin. Käte Zielke fylte 90 år sist april og bur framleis i Bardeystrasse 13, Nauen, som også var barndomsheimen hennar. Dottera Dagmar bur i Falkensee, midt mellom Nauen og Berlin, medan sonen Detlef har flytta til Rostock. Dagmar har elles to døtrer, Sabine og Britta, medan Detlef har ei, Karina.<br /><br />Etter krigen var Zielke i britisk krigsfangenskap fram til 1946. Dei første etterkrigsåra var harde å kome gjennom med stor varemangel overalt. I Tyskland var det direkte hungersnaud. Paul Zielke var då så bekymra for korleis det skulle gå med den tre år gamle dotter si at han skreiv både til fyrvaktar Thorvald Jakobsen på Runde og Gerhard Kvalsvik på Nerlandsøy og bad om hjelp. Pakken frå Jakobsen vart truleg konfiskert av den russiske kontrollen; den kom iallfall aldri fram. Men begge barna fortel at han fekk svar frå Gerhard, som foreslo å adoptere han, slik at han kunne kome attende til Sunnmøre, der dei iallfall slapp å svelte. Både Gerhard og dei to søstrene hans var einslege og barnlause, og dei sette stor pris på den sympatiske og sjarmerande Paul, så eg held ikkje dette for usannsynleg. At ingen norske har nemnt det, treng ikkje tale i mot. Gerhard var ein stillferdig kar, og eit ønskje om å adoptere ein tysk soldat var vel heller ikkje lurt å snakke høgt om like etter krigen. Sidan Paul Zielke hadde både mor og svigermor å ta omsyn til, takka han nei til tilbodet om adopsjon. <br /><br />Paul Zielke var ein hendig kar og valde å ta opplæring som skomakar. Han tok meisterprøva i 1952 og tre år seinare også meisterprøve i ortopedi. Han starta så sin eigen verkstad der han laga ortopediske sko. Eit slikt enkeltmannsføretak var tillate sjølv i det kommunistiske DDR. Men nokon utprega forretningsmann vart han aldri. Han slo ofte av på prisen eller ettergav skuld, særleg til eldre og sjuke med dårleg råd. Barna fortel at han også i fritida likte å gjere noko praktisk, drive med dreiing, stelle til i hagen og halde huset i stand. Han konstruerte og laga seg også ein robåt, heilt på eiga hand. <br /><br />I oppveksten måtte han lære å spele fiolin. Seinare lærte han seg også å spele mandolin, blokkfløyte, munnspel og trekkspel. Han likte å syngje og song gjerne tekstar og melodiar han hadde lært i Noreg. Barna fortel at han var ein kjærleg far, men ein som også stilte krav og sette grenser. <br /><br />Sonen Detlef fortel at Zielke gav Gerhard Kvalsvik dynamitt til sprenging av større steinar på garden. Utanom syskena Kvalsvik, er det familien Jakobsen dei hugsar at faren nemnde; naturleg nok sidan det var hos dei han budde og med dei han hadde mest kontakt. Som minne frå Noreg hadde Zielke med heim ei lommebok med innskrifta ”NORGE” (sjå bilde) og eit lite norsk flagg, som han fekk etter å ha berga to fiskarar då båten deira kantra. Særleg det siste sette han stor pris på. <br /><br />Paul Zielke døydde i 1975, berre 56 år gammal. Siste leveåra han var han mykje sjuk. Både Detlef og Dagmar har gitt uttrykk for takksemd for at eg ville skrive ein artikkel om faren og såleis heidre minnet om han. <br /><br /><span style="font-weight:bold;">Etterord</span><br />Då krigen slutta, stod det 300 000 tyske soldatar i Noreg. Sjølv om også desse vart sett i krigsfangenskap i 1-2 år, var dei blant dei heldige som overlevde krigen, og dei fleste hadde også unngått blodige kampar. Konflikt mellom soldatplikt og samvit kunne dei likevel oppleve. I krig er det vanskeleg å leve eit anstendig liv og samtidig bevare sitt eige. Paul Zielke prøvde, fordi han var ein bra mann, og lukkast, fordi han hadde sjarm og eit vinnande vesen som gjorde at både overordna og nordmenn fekk tillit til han. <br /><br />Informantar<br /><br />Frå Runde:<br /><br />Karoline I. Runde (1890 - 1978)<br />Hans S. Runde (1904 - 1991)<br />Petter E. Runde (1928))<br />Idar Runde (1929)<br />Jorunn Mjønes (f. Jakobsen 1931)<br />Marta Seth (1935)<br /><br />Frå Kvalsvik:<br /><br />Sigfred Kvalsvik (1920)<br />Kåre K. Kvalsvik (1926)<br />Jon Vollen Kvalsvik (1930)<br /><br />I Tyskland:<br /><br />Käte Zielke (1920)<br />Dagmar Estermann (f. Zielke 1943)<br />Detlef Zielke (1948)<br /><br />Skriftleg kjelde:<br />Bjarne Rabben: Herøyboka Bygdesoga IIIHeimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-31872453934047403062011-02-21T18:01:00.001+01:002011-02-21T18:01:30.010+01:00Peter F. HjortSiste studieåret var eg på eit møte der overlegar ved Rikshospitalet diskuterte kva som var best og tryggast behandling for somme av pasientane som låg der. Ein av legane gjorde eit sterkt inntrykk på meg. Det var syntesen av sylskarp logikk og menneskeleg varme som slo meg; den klare tanken og det gode hjartet som alle legar ideelt bør ha, sidan dei møter både intellektuelle utfordringar og personar som treng forståing og medkjensle.<br /><br />Peter F. Hjort hadde gjort inntrykk på folk før. I 1967 heldt han talen ved årsfesten for Universitetet i Oslo. Han snakka då om behovet for større ressursar til helsevesenet, men òg om behovet for prioritering, om kva naturvitskap har å seie for medisinsk framgang, men også om grenser for den same vitskap. Ikkje minst ba han legane ta vare på tilliten pasientane viser dei ved å møte kvar einskild ”med kyndighet, interesse og medfølelse”. Han sa også at Norge ikkje burde snylte på andre land for utdanning av legar, og han tok opp problemet med dårleg utbygd helseteneste i Nord-Norge.<br />Blant tilhøyrarane var kyrkje- og undervisningsminister Kjell Bondevik, som alt året etter ba Hjort leie arbeidet med å etablere medisinsk utdanning i Tromsø. Der vart Peter F. Hjort først leiar i interrimstyret og i 1973 vald til den første rektoren ved universitetet.<br /><br />Dette visste eg ingenting om då eg fekk vere ”fluge på veggen” og lytte til diskusjonen blant overlegane på Rikshospitalet. Men seinare har eg høyrt fleire foredrag av Hjort. I utgangspunktet var han spesialist på blodsjukdomar, men etter 1975 engasjerte han seg i samfunnsmedisin og helsetenesteforsking. Særleg var han opptatt av førebyggande medisin, og dermed både av det samfunnet og den einskilde kan gjere for å redusere risikoen for skadar og sjukdom. Slik sett kom han nærare det allmennmedisinske fagfeltet og vart ein inspirator også for oss som arbeidde der. Han var ein ivrig talsmann for fysisk aktivitet og levde som han lærte også på det området. Sjølv om han i hovudsak var forskar, heldt han kontakten med praksis ved å vere sjukeheimslege. I debatten om medikaliseringa av medisinen var han krystallklar: ”Det finst ingen pille for alt som er ille”.<br /><br />Når det gjaldt val av ektefelle, som for dei fleste inneber eit visst sjansespel, hugsar eg han sa: ”Den som får seg ei kone (eller mann) som er snill, klok og flittig, er svært heldig”. Sjølv heldt han seg for å vere blant dei heldige, som fekk si Tone. Henne heldt han lag med i gode og vonde dagar, for dei siste kom også, då Tone på slutten av livet trong mykje pleie. Men då stilte han sjølv opp som pleiar i heimen på Blommenholm. <br /><br />Peter F. Hjort (1924-2011) døydde første nyttårsdag. I siste nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening har han fått ikkje mindre enn fire nekrologar. Det vitnar om at han var ein nestor innan norsk medisin, som mange har sett pris på. I omtalen stod også ein del som var nytt for meg. Far hans, juristen Johan Bernhard Hjort, skreiv ein artikkel om rettstilstanden i Norge under krigen. Dermed vart han arrestert, sett på Grini og deretter sendt til Tyskland. Men familien Hjort hadde tyske slektningar, og ein svoger fekk avtalt med Terboven at Johan B. Hjort i staden kunne internerast saman med familien på godset deira, Gross Kreutz, i Tyskland. Der var Peter til 1943, då han på veg til Norge nytta høvet til å hoppe av i nøytrale Sverike, for å byrje på medisinstudiet. Men han vart raskt innkalla til dei norske politistyrkane, og 7. mai marsjerte han inn i Trondheim saman med troppen han var blitt sjef for, 21 år gammal. <br /><br />Peter F. Hjort var nok fødd med ”ei sølvskei i munnen”. Forfedrane var alle framståande legar, juristar eller forskarar, og sjølv var han velsigna med eit skarpt intellekt og ein varm og vinnande personlegdom. Utgangspunktet kunne ikkje vore betre: ”Peter fortalte om en god barndom på Bestum. Han elsket sin mor, beundret sin far og respekterte sin folkeskolelærer”. Og kona hans, Tone, var dotter til rektor Didrik Arup Seip ved Universitetet i Oslo. Men ”ønsket om å være til nytte i samfunnet og betydningen av å gjøre sin plikt ble podet inn i ham”. Desse ideala levde han opp til, og vi andre ”vil alltid være takknemlige for at vi har fått dele hans kunnskap, klokhet og vennlighet”, slik gode kolleger no skriv.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-34597512427413454332010-11-14T14:21:00.001+01:002010-11-14T14:23:34.974+01:00KulturrelativismeKulturrelativisme er læra om at kvar kultur har sin innebygde logikk og må forståast på eigne premissar. Opphavleg var det sosialantropologane som lanserte denne tanken, som sjølvsagt kan gje større innsikt i somme sider ved ein kultur. Meir problematisk vert det når ein går eit steg lenger og hevdar at skikkar og tradisjonar i einkvar kultur er like bra som tilsvarande i alle andre. Dette har no blitt eit aktuelt spørsmål med innvandring frå nær sagt alle land i verda, medan det før helst vart drøfta i tilknytning til kulturimperialisme, dvs ideen om at vestleg påverknad og påtrykk har øydelagt velfungerande samfunn i Afrika og Asia. <br /><br /><span style="font-weight:bold;">Ei lærebok som eksempel</span><br />Ei lærebok i historie for den vidaregåande skulen frå 1986, ”Verda 2 etter 1850”, skriven av Asle Sveen og Svein Aastad, er tydeleg prega av kulturrelativisme når det gjeld omtale av brudepris og fleirkoneri. Om skikken med å kjøpe seg koner står det følgjande: ”Dei afrikanske kvinnene såg ikkje på brudeprisen som diskriminerande; prisen understreka fellesskapet mellom to familiar og at mannen meinte alvor. Misjonærane og koloniadministrasjonen i fellesskap prøvde å få slutt på dette. Det førte til at ekteskapa vart meir ustabile, og både kvinnene og barna fekk eit utryggare tilvære.” Og fleirkoneriet vert i læreboka forklart og forsvart slik: ”Ein mann med fleire koner fekk fleire barn, og barna vart rekna som ein garanti i alderdommen. Mange kvinner såg på fleirkoneri som ei avlasting, for då gjekk det fleire år mellom fødslane”.<br /><br /><span style="font-weight:bold;">Brudepris – teori og praksis</span><br />Forfattarane kan ikkje ha tenkt særleg langt, for tre koner til kvar rikmann gjev konemangel og barnløyse for dobbelt så mange fattige, som er endå meir avhengige av barn for ein trygg alderdom. Og at brudepris er ein garanti for kvinna sin status og velferd, er også høgst usikkert. Arne Olav Øyhus, professor ved Høgskulen i Agder og nettopp omtalt i Vårt Land, gav i 1986 ut boka ”Kawacha” (Kvit mann) etter å ha vore fange hos SPLA-geriljaen i Sør-Sudan. Han fortel der at han eingong konfronterte høvdingen i Madi med eit vanleg syn på landsbygda i Afrika: Ei kvinne nedlesst av ei tung bør og med barn på ryggen; nokre steg lenger bak mannen, fri og frank. Kvifor var arbeidsfordelinga slik, undrast Øyhus, men det spørsmålet forstod ikkje høvdingen. I Europa er det mennene som vert rekna som sterkast og difor tek dei fysisk tyngste taka, heldt Øyhus fram, og skriv vidare:<br />Høvdingen mønstret meg nøye. Mente jeg alvor? Han la hodet litt på skakke, gjorde en gest som for å si: ”Hør nå her, gutten min.” På et rolig og behersket, men opplagt retorisk vis sa han: ”Du bruker skjorta di, ikke sant?” ”Jovisst”, svarte jeg. ”Det er kanskje derfor du kjøpte den? Det er det samme med kvinner – du kjøper dem for å bruke dem.”<br /><br /><span style="font-weight:bold;">Hinduistisk kvinneundertrykking</span><br />Ein historikar som slett ikkje er prega av den kulturrelativistiske tankegangen, er den framifrå forteljaren Torbjørn Færøvik, som har gitt ut mange glimrande reiseskildringar. I boka ”India – stevnemøte med skjebnen” tek han fram både dei gode og groteske skikkane i det hinduistiske India og korleis dei verste av desse vart endra under britisk styre. Til dømes var ”sati” (god hustru) ein heiderstittel på enkjene som let seg brenne saman med sin døde husbond, slik hinduismen tilrådde. I realiteten vart dei aller fleste bundne, somme jamvel til liket av mannen, før dei vart plasserte på bålet. Etter forbod mot å brenne gravide eller enkjer med små barn, kom eit totalforbod i 1829, men skikken heldt likevel fram lenge etterpå fordi britane ikkje hadde kontroll på landsbygda, der dei fleste budde. Om konekjøp i Afrika er ille, så er kravet om medgifte i indisk kultur langt verre. Medan middelklassen i det siste har hatt råd til å betale for kjønnsdiagnostikk med ultralyd og for abort av jentefoster, har drap av nyfødde vore alternativet til økonomisk ruin for fattigfolk. I den første landsomfattande folketeljinga i 1901 fanst det mange landsbyar heilt utan jenter. Dei var alle enten drepne eller svelta til døde. I 1999 skreiv Færøvik at India mangla 50 millionar kvinner på normal kjønnsfordeling. Og i tillegg kjem den systematiske diskrimineringa av lågare kaster og spesielt dei kastelause. <br /><span style="font-weight:bold;"><br />Misjonærar og moderne varslarar</span><br />I tidlegare tider var det misjonærar som skreiv alarmerande rapportar om ukulturen i framande land. Læreboka til Sveen/Aastad kritiserer dei for det: ”Misjonærane, som ofte bana vegen for imperialistiske framstøytar, må også ha noko av ansvaret for dei negative haldningane som gjorde seg gjeldande mot framande kulturar.” Men når ein historikar som Færøvik gjer det same, får han (velfortent nok) rosande kritikkar og Bragepris. Faren er at umenneskelege skikkar i andre kulturar berre blir sett på som spennende og eksotisk, og difor ikkje tatt på alvor som dei eklatante brot på menneskerettane dei faktisk er. Ikkje minst gjeld dette kastesystemet i India og det nesten like urettferdige klansystemet i Pakistan og Somalia, som innvandrarane derifrå har tatt med seg til Noreg. Kor mykje fokus har det vore på det? Til ganske nyleg, nesten ingenting.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-24313778903174543862010-10-06T13:05:00.003+02:002010-10-06T13:14:18.005+02:00Handhelsing og hygiene<span style="font-weight:bold;">Handtrykk – tillit og avsløring</span><br />I ei klassisk, norsk lærebok om pasientundersøking og journalskriving stod følgjande: ”En skikk som enda ikke er helt vanlig på norske sykehus, men som bør bli det, er at undersøkeren (studenten, legen) presenterer seg og tar pasienten i hånden. Et slikt håndtrykk har verdi fordi det kan være innledningen til et tillitsforhold mellom undersøker og pasient, et tillitsforhold som i alt legearbeid er av den største betydning. Et slikt håndtrykk har også verdi, fordi bare berøringen med pasienten hånd kan gi undersøkeren en rekke viktige, kliniske opplysninger (temperatur, tørrhet, tremor (skjelving) mm).”<br /><br /><span style="font-weight:bold;">Skikk følgje eller land fly?</span><br />Dette rådet følgde eg i min praksis, iallfall til eg byrja presentere meg for same person for andre eller tredje gong. Seinare reserverte eg handtrykket for dei eg såg sjeldan eller for første gong. Dette fungerte bra til for ti år sidan, då eg vart konsultert av ei arabisk kvinne, som plent nekta å ta meg i handa. Tolken forklarte at religionen forbaud henne å helse på menn. Det var greitt nok for meg, sjølv om eg syntest det var merkeleg at eit handtrykk var verre enn undersøking og berøring av resten av kroppen. Men i fjor vart det litt meir hurlumhei då velkomstkomiteen ikkje ville ta dronning Sonja si framstrekte hand, då ho var på besøk ved Islamic Cultural Center i Oslo. Spørsmålet vart stilt om det var våre skikkar eller andre sin religion som skulle ha forkøyrsrett. Frå gammalt av har vi jo hatt ordtaket ”skikk følgje eller land fly”, men kven som her var mest på heimebane, kan sjølvsagt diskuterast. <br /><br /><span style="font-weight:bold;">Trur ikkje på dropesmitte</span><br />Handhelsing har også ei hygienisk side. Frå studiet hugsar eg overlege ved Rikshospitalet, Jens Dedichen, som sette saka på spissen og sa at han ikkje trudde særleg på dropesmitte, men til gjengjeld ba oss om å vaske hendene grundig, iallfall etter å ha berørt ein pasient som var forkjølt. Og den kirurgiske handvask med klipping av negler, grundig børsting, såpevask i fleire omgonger og skylling frå fingrane og oppover, kravde både tolmod og robust hud. Med tanke på smittefare burde vi kanskje gå over til andre former for helsing, for vaskeservanten er sjeldan like lett for handa som på eit legekontor. Japanarane er kjende for å vere høflege, iallfall i fredstid, og dei står på ærbar avstand, legg begge handflatene mot kvarandre og bøyer seg djupt i vørdnad for den dei skal helse på. Liknande ritual finst i fleire asiatiske land. Under svineinfluensaen i fjor prøvde eg meg på ein annan, kanskje mindre vellykka variant i storebrors syttiårslag. Eg var litt febersjuk og slapp og gjekk rundt i selskapet med hendene på ryggen for ikkje i vanvare å trykkje alle framstrekte hender. Når eg nemnde smittefare, vart det brått litt betre plass omkring meg. Om ikkje eg vart sett på som reint spedalsk, var eg iallfall ein paria, urørbar. Ja, det var då. No høyrer vi i nyheitene at hundretusenvis av vaksinedosar mot denne influensaen vart til overs.<br /><br /><span style="font-weight:bold;">Barnehagen - ein arnestad for virus</span><br />Vi som kjem opp i bestefarsalderen får oppleve det same som småbarnsforeldre, nemleg hyppige luftvegsinfeksjonar. Barnehagar er gjerne nødvendige vilkår for høg sysselsetnad og for utjamning av omsorgsarbeidet i samfunnet, men dei er nokre veritable møtestader og veksthus for alle småkryp, som lus, virus og bakteriar. Blant førskulebarn er det slett ikkje snakk om handhelsing, men kroppskontakt over ein langt breiare skala, både kyss, klapp og klem. Smittepresset er enormt.<br /><br /><span style="font-weight:bold;">Allergi og autoimmunitet</span><br />Men vi treng litt motstand for å bli sterkare. Dette gjeld sikkert psyken, men endå meir for kroppen. Får ikkje musklane trening av tungt og meiningsfylt arbeid, må vi på helsestudio eller heime kompensere ved å ”pumpe” jern; i seg sjølv ein meiningslaus aktivitet. Og vi må jogge for å gje hjartet den treninga det går glipp av i godstolen eller bilsetet. I all vår reinsemd er det også fare for at immunforsvaret vårt får for lite å gjere. I allfall har allergi og autoimmune sjukdomar blitt stadig vanlegare i vestlege land. Det synest som om immunforsvaret blir vendt mot eige vev når det ikkje får reelle, ytre fiendar å kjempe mot. Men så enkelt er det nok ikkje, for visse infeksjonar kan også alarmere immunapparatet. Vi veit stadig svært lite. I mi tid studietid var det god latin å tru at magesår kom av stress. Då eit par australske legar på 80-talet reint tilfeldig oppdaga magesårsbakterien, Helicobacter pylori, tok det tid før alle forstod og godtok denne som eit nødvendig vilkår for sår i magesekken og tolvfingertarmen. Kanskje finn vi at virus og bakteriar er årsaka til også andre sjukdomar, som i dag ikkje blir rekna som smittsame. Og kor lenge vi har verksame antibiotika mot forskjellige infeksjonssjukdomar, kan ingen svare på. ”Qui vivra verra”, sa dei gamle romarane.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-15292861191163698112010-09-17T14:42:00.001+02:002010-09-17T14:42:37.860+02:00Diktatur, demokrati, kompetanse og kommunikasjonSom skipslege på KNM ”Narvik” i slutten av syttiåra var eg med på eit kurs om leiing, der deltakarane vart delte i grupper med kvart sitt byggesett og fekk i oppgåve å lage eit køyrety som var høgast mulig, men likevel i stand til å trille ein meter med eit fylt vassglas på toppen. Resultatet vart ulike vogner, frå dei solide, låge og stødige til dei meir høge og vaklevorne. Slik målet var formulert vart konkurransen sjølvsagt vunnen av ei gruppe som hadde konstruert eit av dei sistnemnde køyretya. Det var ikkje lagt føringar på organiseringa i gruppene, og denne varierte sjølvsagt mellom det svært demokratiske og tendensar til diktatur, der ein dominerande person var med. Men så kom cluet: Ein frå kvar gruppe skulle gå til ei anna og leie arbeidet der med nøyaktig same prosjektet! Som observatør var det særs underhaldande å sjå kva som skjedde når ein frå ei gruppe som hadde laga eit høgt køyrety, vart sett som leiar for ei gruppe bak eit mislukka prosjekt og vice versa. Ville gruppene akseptere leiaren når dei oppdaga av han var inkompetent som konstruktør i forhold til dei sjølve? Ville ein leiar greie å overtyde eit fleirtal om at hans idear var dei beste når dei faktisk var det? Ville det i det heile bli spørsmål om som var mest kompetent, som hadde eit vellykka prosjekt å vise til?<br /><br />Poenget var ikkje å få fram kva som var best av diktatur eller demokrati, men å vise kva rett kompetanse, ikkje minst hos dei som bestemte, hadde å seie for resultatet; eller kanskje å vise at val av styreform burde vere avhengig av kven som hadde rett kompetanse i forhold til oppgåva ein skulle løyse. Viss ein hadde som premiss at kompetansen i krigføring stig med militær rang, kan det også hende kurset hadde som mål å få aksept for det militære hierarki. No er verken diktatur eller demokrati eintydige omgrep. Sjølv ein diktator er avhengig av større eller mindre grad av aksept blant sine undersåttar, og gata sitt parlament er berre eit penare uttrykk for ein mobb. Sjølv vårt representative demokrati er svært ufullkome som folkestyre, men likevel eit brukbart kompromiss, sidan allmannamøter og stadige folkerøystingar både er ei tungvint og kaotisk styringsform.<br /><br />Problemet er likevel at politikarane kan ikkje vere kompetente på alle område. Sjølv om dei deler på oppgåvene og slik kan fordjupe seg på visse felt, har dei likevel gjort seg avhengige både av byråkratiet (”Javel, herr Statsråd”) og av ulike rådgjevingsorgan. Lærdomen frå kurset om leiing og kompetanse er aktuell på mange samfunnsområde, men i dag tenkte eg på den då eg las i Aftenposten at Teknologirådet tilrår at alle nordmenn bør få elektronisk tilgang på eigen pasientjournal. Sjølv om Teknologirådet sikkert er svært så kompetent på tekniske løysingar, er det slett ikkje sikkert at forslaget deira bør gjennomførast berre fordi det er teknisk mulig. Eit gode med elektronisk databehandling er at store mengder data blir lett tilgjengelege, og for svært mange, men sensitive, medisinske data bør tvert om vere det berre for den som treng dei, når det trengst. I Aftenposten kjem ein intervjua fastlege og ein av pasientane hans, som jobbar med IKT og datasikkerheit, med sterke innvendingar som går på utilfredsstillande personvern. Fastlegen understrekar også at journalen kan bli svekkja som arbeidsreiskap, viss den må skrivast med tanke på at den kan bli lesen av pasienten sjølv og andre som blir gitt innsyn, utan at dei får hjelp til å tolke det som står der. Dette er synspunkt som legg vekt på viktigare omsyn og også byggjer på kompetanse, slik eg ser det.<br /><br />Teknologirådet foreslår at tilbodet blir innført gradvis, først med tilbod om prøvesvar, medisinoversikt og tilvisingar. Det høyrest tilforlateleg ut, men berre for dette formålet måtte alle journalsystema, både på sjukehus og i allmennpraksis, truleg fornyast totalt, fordi dei ikkje er laga med tanke på allmenn tilgang. Direkte elektronisk kommunikasjon mellom pasient og fastlegekontor er likevel etablert mange stader, og ei vidareutvikling av dette vil truleg vere til hjelp for begge partar og innebere ei nyttig rasjonalisering. I dag kastar altfor mange bort altfor mykje tid på venting i telefonen og opplever generelt for dårleg kommunikasjon, både når det gjeld timebestilling, prøvesvar og andre tilbakemeldingar. Dette gjeld for legane, men sjølvsagt i endå større grad for pasientane.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-60257705891275833002010-06-02T12:33:00.000+02:002010-06-02T12:34:31.704+02:00Søknad om medlemskap i PalestinakomiteenDagsnytt Atten er eit kvalitetsprogram, sjølve flaggskipet for nyhende i NRK-radio, der representantar for ulike syn får kome til orde, og der alle legg vinn på å få til ei fruktbar meiningsutveksling som gjev oss innsikt i sakene som blir diskuterte.<br /><br />Slik var det ikkje i går kveld, då temaet var den israelske militæraksjonen mot båtkonvoien til Gaza. Deltakarane stod nesten alle for same syn, og programleiar Eva Nordlund representerte ikkje noko kritisk korrektiv, snarare tvert om. <br /><br />Det var difor ingen som stilte dei verkeleg interessante spørsmåla: Kvifor er det så maktpåliggjande for Israel å hindre at palestinarane får inn forsyningar sjøvegen, når Israel sjølv siste året har late eitt tonn med varer per person passere eigne grenseovergangar til Gaza? Kven står bak dei forskjellige gruppene som organiserte båtkonvoien? Kvifor let redaksjonen i NRK sitt eige dokumentarprogram, ”Brennpunkt”, fotograf Bjørn Holmgren vere att på Kypros, i staden for å sende han med den tyrkiske båten ”Mavi Marmara”? Kva rolle har tyrkiske islamistar hatt, både AKP som sit med regjeringsmakta, og organisasjonen IHH, som var medarrangør for konvoien?<br /><br />I staden var heile ”skrekk-kabinettet” av Israel-kritikarar innkalla for unisont å fordøme denne staten og det den står for. Alle desse vart presenterte som fagfolk eller objektive observatørar, men den som følgjer det minste med i debatten om Midtausten, veit frå tidlegare utsegner kva dei står for. Og dei leverte varene, både den naive, israelske ”fredsaktivisten” Angela Godtfrey-Goldstein, ein kvinneleg variant av komiske Ali; via telefonen den glødande Mads Gilbert, Kirsten Belck-Olsen frå Norsk Folkehjelp, historikaren Jørgen Jensehaugen og Midtausten-korrespondent Sidsel Wold, som alle uttalte seg med heilag harme om situasjonen i dei palestinske områda. Mali Steiro Tromsmoen frå Sosialistisk Ungdom fekk forkynne sin bodskap om boikott, rett nok med litt innvendingar på akkurat dette punktet frå Henrik Asheim (Unge Høgre), før den store ”debatten” starta mellom Jan Egeland frå NUPI, professor og ”ekspert” Hilde Henriksen Waage, statssekretær Gry Larsen (tidlegare AUF-leiar) og forfattaren Edvard Hoem, som hevda Israel har erklært krig mot folkerett, ytringsfridom og sanning og vil svelte ut og plyndre det palestinske folket. Men debatt vart det ikkje, for ingen sa dei andre i mot. Dei berre kappast i svartmaling og fordøming av Israel.<br /><br />Tilsynelatande litt konstruktiv var Egeland, som ønskte å tvinge fram ei løysing som kunne tilfredsstille begge partar. Men om internasjonale styrkar i FN-regi kan hindre våpen til Hamas når dei ikkje har greidd å stanse gjenopprustinga av Hizbollah, kom han ikkje inn på. <br /><br />Redaksjonen sitt alibi var Conrad Myrland frå MIFF, som møtte Gilbert og Belck-Olsen til duell, dvs 2 mot 1, eller rettare 3 mot 1, for programleiaren let han knapt kome til orde, vifta han av og avbraut han, medan dei andre fekk snakke så lenge dei ville. MIFF vart introdusert som ein proisraelsk interesseorganisasjon, og Gilbert fekk kalle den ”Med Israel for krig” utan påtale. <br /><br />Programleiar Eva Nordlund la med det einsidige utvalet av deltakarar, vinklinga og sympatiane sine, som ikkje let seg skjule, inn ein sterk søknad om æresmedlemskap i Palestinakomiteen.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-12776917483701790712010-05-17T21:34:00.001+02:002010-05-17T21:48:48.245+02:0017. maitale på RundeGratulerer med dagen, med feiring av Grunnlova, sjølvstende, fridom og fred, iallfall her heime. Vi har no ekstra grunn til å feire. Det er snart 200 år sidan Grunnlova vart underskriven på Eidsvoll og i år er det 105 år sidan Norge fekk fullt sjølvstende og 65 år sidan vi fekk att fridomen etter fem år med okkupasjon. Men det er eit stort tankekors at vi no tek del i ein krig langt borte frå landet vårt.<br /><br />Eg vil likevel starta med å snakke, ikkje om heimlandet, men om heimbygda. Sjølv om det snart er femti år sidan eg flytte herifrå, eller kanskje nettopp derfor, er Runde framleis min barndoms grøne grend, mi fagre øy eller ”my island in the sun”, som det syng i meg kvar gong eg kjem ut av Sæviktunnelen og ser Runde liggje bada i sollys. Eg kjenner på ei stor takksemd overfor alle menneska som var ein del av livet mitt då eg var liten, både jamaldringar og dei som var eldre, både mine næraste i Isak-garden og grannar og bygdefolk elles. ”Ut på Runde, der veks det minner, gode minner, gærne minner. Hele væla er bære minner, finn et strå og træ dom på”, fritt etter Prøysen. Og her er nokre av dei eg har tredd på strået:<br /><br />Ytre sett var livet på Runde den gongen heilt annleis enn det er i dag, ikkje minst arbeidslivet. Dei lydane eg ofte vakna opp til, vitnar om det: Om vinteren var det gjerne duren frå rokken, der mor sat og spann ulltråd, som seinare vart til strømper og lange, kløande ullunderbukser. Frå sommarstida minnest eg den karakteristiske lyden frå hesteslåmaskinen til onkel Nils, som var tidleg oppe for å slå medan det var dogg i graset. Og etter mjølkinga høyrde vi året rundt tonen frå separatoren, som vart gradvis grannare etter som omdreiningane auka. Om vinteren kunne det vere litt tungt å kome seg opp frå den varme senga, for det var isande kaldt på soverommet og sjølv på kjøkkenet før mor hadde fått lagt i omnen. ”Varm seng og lat dreng, dei vil så nødig skiljast”, sa ho på spøk. Vi gjekk på skule berre annankvar dag, men kjeda oss aldri, for i og kring alle hus var det mykje folk som heldt på med arbeid vi fekk sjå på eller måtte hjelpe til med, iallfall sommarshalvåret. Det var våronn, slåttonn og haustonn, i nausta vart båtar og vegn sett i stand og på budene ved hamna var det fiskemottak og i sjøen mykje kril og litt større mort, som iallfall var god kattemat. Vi hadde ein eittøresongel på snøret, og då eg eingong sleit av ongelen, gjekk eg frimodig heim på butikken hans Ingvald og ba om ein ny på borg. Men då lo ho Palma og gav meg ein gratis. <br /><br />Hos tante Kalia i kårstova på garden var det telefonstasjon, dit mange kom for å ringje. Eller vi ungane gjekk med telefonbod, tente ein slant og vart samtidig kjende med folket i bygda. Oppe i bakken hadde tante observasjonspost for meteorologisk institutt, og dit fekk vi vere med når ho skulle ta mett’en, lese av temperatur og nedbør. Tante hadde mange sysken og tanteungar både på Runde, elles på Sunnmøre og i Oslo. Ja, jamvel frå Amerika kom det brev med parfymelukt og nokre gonger besøk. Det var storhende. <br /><br />Vi ungane gjekk fritt inn og ut i mange heimar. Slik la eg merke til og fekk med meg humoren og den musikalske tradisjonen i Peta-garden, folkemusikkhalvtimen og den historiske interessa i Mass-Petter-garden, og smil og gode ord i Bø-garden, der vi fekk vi utfolde oss fritt med verktøy i kjellaren og leike krig med heimevern-mauseren hans Mandor på mørkeloftet.<br /><br />Ja, alt var betre under krigen, er Ole Paus sin ironiske og spissformulerte kommentar til dei som påstår at alt var betre før. Sjølvsagt er ikkje det rett, og spesielt ikkje for krigstida. Med forandring blir somt betre, andre ting verre. <br />Noko som var heilagt på landsbygda i gamle dagar, var bytesteinane. I ei tid då mat var eit knapt gode, var jord og eigedomsgrenser viktige. Klare grenser var eit vilkår for fred og godt naboskap. Ingen har formulert dette betre enn den utruleg slagferdige Pe-Johan, som sa at han ville byggje gjerdet mot naboen så høgt at det ikkje skulle kome over ein vond tanke, korgje av vegane. <br /><br />I dag lever vi på fleire vis i ei grenselaus tid, politisk, nasjonalt og kulturelt, på godt og på vondt. Psykiateren Finn Skårderud har peika på den uro ein utflytande kultur kan skape, og understrekar at grenser er nødvendige for identitet. Halldis Moren Vesaas har i diktet ”Ord over grind”, skrive poetisk om det å respektere kvar andre sine personlege grenser:<br /><br />Du går fram til mi inste grind,<br />og eg går òg fram til di.<br />Innanfor den er kvar av oss einsam,<br />og det skal vi alltid bli.<br /><br />Når det gjeld dei politiske og statlege grenser, må det i dag vere rett å sitere Grunnlova, der første paragraf startar slik: <br />”Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige.” ”Uavhændelig” betyr at det ikkje kan avhendast, dvs gjevast bort.<br /><br />I vår tidlegare nasjonalsong, ”Blant alle lande”, blir landegrensene trekt opp i andre verset: <br />”Fra Vesterhavet til kjølens rand, fra Nordishavet til Kristiansand, <br />der har jeg hjemme og kan istemme: Mitt fedreland.”<br /><br />Det var retten til å vere herre i eige hus, innanfor desse grensene, dvs vårt nasjonale sjølvstende, forfedrane våre lovfeste på Eidsvoll, pressa gjennom i 1905 og kjempa for i krigsåra. <br /><br />Henrik Wergeland er uløyseleg knytt til Grunnlova, med far som var underskrivar og seinare vart sokneprest på sjølvaste Eidsvoll, der Henrik voks opp. <br />Men Wergeland var ikkje like begeistra for alt i denne lova. Han skreiv:<br /><br />”Jeg tror vår Grunnlov best på jord; <br />dog ei, at best er hvert et ord.<br />Således tror jeg for eksempel,<br />at hver bør velge fritt sitt tempel.<br />Man friest være må i tro;<br />thi bør forandres §2.”<br /><br />Og det Wergeland ville forandre i denne paragrafen var følgjande::<br /><br />Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.<br /><br />Truleg takka vere Wergeland sin innsats vart passusen om jødane fjerna, i 1851, seks år etter at han døydde. Men jesuittar vart formelt ikkje tolte før i 1956!<br /><br />Skepsisen til jødane heldt seg likevel, heilt til Holocaust. Men då brende bilda frå Auschwitz og Treblinka seg så fast hos folk, både i Norge og elles i Vesten, at dei her har hindra hetsing av jødar og andre minoritetar i femti år. Men i fjor gjalla ropa gjennom Oslos gater: ”Død over jødane!” Jødehatet hadde kome att, først og fremst i form av muslimske innvandrarar, som fritt har fått etablere seg i Europa, i ly av minoritetsvernet som nettopp jødane sin lagnad har gitt dei. Det blir skote mot synagoger, og jødiske barn blir truga på livet på veg til og frå skulen. I Malmø bryt jødiske familiar opp i eit nytt exodus. Og blant mange intellektuelle i politikk og media har Israelskritikken blitt så einsidig og sterk at den iallfall gjev grobotn for jødehat, berre under ei anna fane. <br /><br />Unionsoppløysinga i 1905 handla ikkje berre om at vi ville vere herrar i eige hus; nei, vi ville ikkje eingong dele konge og konsulat med svenskane. Hundre år seinare deler vi alt fedrelandet med ein halv million innvandrarar frå 214 ulike land, og med noverande utvikling kan innvandrarbefolkninga passere 3 millionar innan femti år. Vel halvparten av desse står i utgangspunktet langt frå oss kulturelt, religiøst og politisk. Vi står difor i fare for å skusle bort både sjølvstyret og fridomen i løpet av dei komande tiåra, slik det ser ut i dag. Kanskje er vi utan å ønskje det i gong med å avhende Norge, i strid med § 1 i Grunnlova. Det er difor grunn til å sitere nettopp ein svenske, rikskanslar Axel Oxenstierna, som skal ha sagt: ”Veit du ikkje, son min, med kor lite forstand verda blir styrt?” <br /><br /> I 1945 vart det starta ei ny, riksdekkjande avis i Oslo med det proklamerande namnet ”Vårt Land”. Som forsidesymbol, eller logo som det no kallast, fekk avisa eit vikingskip med det norske flagget forma som råsegl. Men for eit par år sidan vart både skipet og flagget fjerna, og var det opp til somme av redaktørane, hadde sikkert namnet gått med i same farta, for sekstifem år etter starten skjemst dei ved å kalle landet for ”vårt”. I førårs gjekk iallfall avisa inn for at all verdas flagg fritt kunne brukast på sjølvaste 17. mai, og redaktør Une Bratberg skreiv at ”fedreland, nasjonalkjensle og flagg” får henne til å tenkje på brunt. Som de veit så var det skjortefargen til SA, Hitlers stormtropper, som herja i tyske byar på 30-talet. Bratberg voks opp i Kenya og vedgår at det kjendest ikkje naturleg å vifte med norsk flagg når dei der feira sin fridom. Og då kan ein spørje: Kvifor er det meir passande å bruke andre lands flagg når vi skal feire vår? Bør vi beint fram skamme oss over det vi før var stolte av?<br /><br />Sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk skriv i boka „Nasjonalstaten“ at slike antinasjonale haldningar byggjer på ideologiske tolkingar som ikkje held mål, og står for ei omskriving av historia som det ikkje er faktisk dekning for. Mange hevdar til dømes at å opne grensene for dei som vil hit, vil vere mest i pakt med fridomsideala og menneskerettane patriotiske nordmenn slost for under krigen. Men neppe nokon som opplevde krigen, vil kjenne seg att i ei skildring av desse åra som ein kamp mot tyskarane for å gje livsrom her for folk med fjernare kulturell bakgrunn, seier Skirbekk. <br />.<br />9. april i år las eg eit stykke på internett, der forfattaren starta med krigsutbrotet for sytti år sidan, slik sildefiskarar på Sunnmørskysten opplevde denne vårdagen i 1940. Så gjekk han over til å skrive om situasjonen i Norge i dag, og eg siterer:<br /><br />"Haustar vi kanskje forakt hos dei ikkje-vestlege innvandrarane som nå rykkjer inn? Verkar det kanskje slik på dei som på Adolf Hitler, at demokratiet er veikt, ja, falleferdig, og at dei kan ha god von om raskt å vinne over det? Dei som foraktar demokratiet blir etter kvart mange, og dei har utruleg nok den norske eliten med seg.<br /><br />Ja, framandfolk langvegs frå sig innover landet. Oslo blir ein muslimsk-dominert by i vår tid.<br /><br />”Dei he tekje Oslo” ropte skipperen til sitt mannskap for 70 år sia i dag. Han hadde nyleg stått og sett nabobåten fange meir sild enn båten kunne bere. Men han ville snart få hjelp av ein annan båt. Det var ikkje verre. Det gjekk ikkje heilt gale med Norge heller, etter 9. april. Med andre si hjelp i tillegg til eigen innsats fekk vi fridom til slutt, etter tunge tap på land, sjø og i lufta.<br /><br />Norge er eit av dei aller minste skip i verda, omgitt av verdas folkestim. Oslo ein liten hovudstad. Byen har alt teke inn meir enn båten kan bere! Kva følgjer får det for alle?<br />Tusenvis av fangar, sjøfolk og soldatar som kom heim til fritt land for 65 år sia – nå borte dei fleste – ville ikkje ha trudd det eg her har skrive. Korleis kunne det skje? Vart folket spurt før porten vart slått vidopen?"<br /><br />Skribenten var Ragnar Ulstein, broren til Borghild, Linge- og Milorg-mannen, historikaren og forfattaren, som fylte 90 år ti dagar etter at dette vart publisert. Eg beundrar Ragnar Ulstein for hans livsverk og mot, i ungdom som i alderdom, men aller mest fordi han som historikar held minna i hevd, men personleg aldri har frose fast i fortid og hemntankar, men i staden sett framover i tru, håp og kjærleik. Difor heldt han då også fram slik, og det han her seier, vil eg både slutte meg til og slutte med:<br /><br />"Dei som opna porten så vid, har vunne ein siger. Men vi står midt i ein åndsstrid, og den er slett ikkje tapt, og må ikkje stilne. Med varme må ein møte dei nye, unge landsmenn, så dei kan elske dette landet! Med større kraft enn før må ein røkte det vi har fått, det som har gjort folket meir rikt enn olje kunne gjere. Arne Garborg uttrykte for hundre år sia sitt kamprop som gjeld til alle tider:<br /><br />Ja lat oss strida Og lat oss tru<br />Og byggja med tankar ei bivre-bru<br />Til den heilage, høge framtid........<br />For trui er som det skrive stend <br />Den makt som vinner på verdi."Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-25728828654989794172010-04-25T14:08:00.002+02:002010-04-25T14:13:00.154+02:00Sjølvforakt eller berre velmeint inkluderingOpningsseremonien under dei olympiske leikane i Beijing i fjor var både fargesprakande og flott. Ikkje minst var dei ranke og stolte flaggberarane frå ulike land eit syn, med heile spektret av fargar representert i hud, flagg og klesdrakt. Men det var ikkje mange lyshåra blant dei. Medan alle afrikanske og asiatiske land hadde flaggberarar som var typiske for befolkninga i heimlandet, gjekk Ruth Kasirye, fødd og delvis oppvaksen i Uganda, i spissen for norske idrettskvinner og –menn. Med kvinnelandslaga våre i både handball og fotball til stades, mangla det iallfall ikkje på kandidatar med lyshåra, nordiske trekk til å bere flagget vårt.<br /><br />I år skal Norge arrangere finalen i ”Eurovision Song Contest”, det vi til dagleg kallar Grand Prix. Til programleiarar har NRK valt Erik Solbakken, Nadia Hasnaoui og Haddi Jatou N’jie. Dei to siste har utanlandske namn og fedre, høvesvis frå Marokko og Gambia.<br /><br />Ikkje heilt i same gruppe kjem Mahmona Khan med pakistansk og Dilek Ayhan med tyrkisk familiebakgrunn, som i desse dagar representerer Norge på entreprenørkonferansen til Obama, fordi det ikkje var nordmenn, men amerikanarar som nominerte dei. Khan starta nettmagasinet X-plosiv og gav i fjor ut boka ”Tilbakeblikk. Da pakistanerne kom til Norge” på Pax forlag. Boka er bra skriven, men held fast ved myten om at pakistansk innvandring starta som følgje av norsk behov for arbeidskraft. Ayhan er tilsett i organisasjonen Alarga som rekrutterer fleirkulturelle studentar til norsk næringsliv.<br /><br />Ingen av desse er utplukka på grunnlag av etnisk bakgrunn åleine. Dei er vel kvalifiserte for jobben dei har gjort eller skal gjere.<br />Vektløftaren Kasirye var meir enn sterk nok som flaggberar, og som si bibelske namnesøster Ruth har ho slett ikkje gjort skam på landa sine, verken det ho kom frå eller det ho kom til.<br />Både Hasnaoui og N’jie er både meir røynde og truleg betre skikka som seriøse programleiarar enn Solbakken, sjølv om alle tre er sjarmerande og flinke nok. Og bortsett frå namnet er det meste ved Nadia norsk.<br />Khan og Ayhan er mindre kjende frå fjernsyn og radio. Begge har muslimsk bakgrunn og er valde som utsendingar fordi dei arbeider i skjeringspunktet mellom to kulturar; eit poeng sidan Obama sin konferanse er ein del av den nye starten han proklamerte i forholdet mellom USA og den muslimske delen av verda.<br /><br />Sjølv om alle ovanfor har kvalifikasjonane i orden, har nok det internasjonale tilsnittet spelt ei rolle for valet, også av andre enn Khan og Ayhan. Når det gjeld Grand Prix, har det vore direkte uttalt at her skulle det ikkje vere noko typisk norsk, sidrumpa eller nasjonalt; dvs ingen ny Sissel Kyrkjebø med ”Jeg tok min nystemte Cithar i hende” som pauseunderhaldning. Og Kasirye fekk truleg hovudrolla som ein gest til dei mange med innvandrarbakgrunn som gjer det godt innan norsk idrett.<br /><br />Likevel sit eg med ei kjensle av at det ikkje er bra nok å vere heilnorsk. Å velje bort det norske for ofte inneber faktisk ei nedvurdering av oss sjølve som stundom grensar til sjølvforakt. Eg har lagt merke til at også eg oppfører meg litt annleis i møte med innvandrarar. Då er eg både i yrket og privat hakket meir høfleg, vennleg og imøtekomande enn eg brukar å vere mot nordmenn flest. Det har fleire grunnar. Eg er opplært til å behandle gjester og framande ekstra høfleg. Dessutan vil eg vel vise fram både meg sjølv og nordmenn frå vår beste side. Og eg vil for all del ikkje at nokon skal ha grunn til å skulde meg for forskjellsbehandling eller stemple meg som rasist. Kanskje er det liknande mekanismar som ligg bak når Den norske olympiske komite, NRK og statlege organ i så stor grad gjev rom for innvandrarar. Men konsekvensen kan lett bli ei servil, sjølvpiskande og underdanig haldning, slik Mona Sahlin stod for då ho sa dette til innvandrarane i Sverike:<br /><br />”Ni har en kultur, en identitet, en historia, någonting som binder ihop er. Och vad har vi? Vi har midsommarafton och sådana töntiga saker."Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-85132664559241032402010-02-10T17:06:00.003+01:002010-02-10T17:12:22.492+01:00Religion - rota til alt vondt?Ein ting som har overraska meg er dei mange ateistar, agnostikarar og ”human-etikarar” som tek del i diskusjonen på Verdidebatt i nettutgåva av Vårt Land, tydelegvis med eitt overordna føremål; å delegitimere religion generelt og kristendom spesielt. Eg skal vere den første til å vedgå at dei eksistensielle spørsmåla i livet får vi ingen intellektuelt tilfredsstillande svar på, korkje i vitskap eller religion. Ivar Aasen har på poetisk vis formulert dette i diktet ”Vit og tru”, der han konkluderer med at ”vesle vitet strekk ikkje til; ei tru må stydja opp under”. Men sjølv Gudstrua har innebygde tankekors: Det vondes problem, den evige lagnaden og det som synest å vere urimeleg urettferd knytt til begge desse forholda. <br /><br />Det er likevel i liten grad slike grunnleggjande innvendingar vi blir møtt med på Verdidebatt eller i den kristendomskritikk som har vore reist sidan opplysningstida. Det er heller påstandar om at kristendommen har vore årsak til det meste av vondskap, krigar og tortur som har skjedd på jorda siste to tusen åra, og så får vi opplista korstog, inkvisisjon, kjettarbål, religionskrig, hekseprosessar og folkemord i alle verdsdelar, frå utryddinga av indianarane via slavehandel og kolonitid til holocaust, gjerne omtalt som det kristne massemordet på jødane. <br /><br />Tala som blir oppgitt på offer for kristne overgrep og krigar er heller ikkje snaue: I ”Kruttårnet”, andre bind av ”Bestialitetens historie” skriv Jens Bjørneboe at ”Voltaire beregnet ca 9 millioner ofre for den kristne Kirke”, Men Bjørneboe sjølv tek langt sterkare i: <br /><br />”Men selv uten de blodbad, hvor Kirken bare har bistått, bare vært medskyldig, - hvor vi holder oss til de slakterier, hvor Kirken er eneansvarlig, vil vi komme opp i at Kristi lære har forårsaket flere hundre millioner døde. Langt mer enn stalinismen og hitlerismen tilsammen. Ingen religion, ingen impuls i hele verdenshistorien har i så høy grad muliggjort Satans herredømme over jorden som de små, fire evangelier har gjort. ”Kristi lære” har minimum 300 millioner døde som frukt. Aldri har verden sett en slik inkarnasjon av det onde som den kristne Kirke”.<br /><br />Dette ekstreme kristendomshatet møtte eg første gong under eksamen i norsk hovudmål på gymnaset, der ei av oppgåvene var å kommentere ein artikkel av Johan Borgen. Særleg ei formulering brende seg fast i minnet: ”Kirken vil krig”. Nokså kategorisk og utan nyansar. Det er ikkje eingong snakk om at religiøs usemje kan skape konflikt og krig, men ein påstand om at dette er noko ”kyrkja” beintfram ønskjer. <br /><br />Det er slike tankar dei kulturradikale har kolportert og fått inn i lærebøker og leksika. I til dømes Pax Leksikon frå 1979 vart hekseprosessane skildra slik: ” Ein stad mellom 9 og 30 millionar, for det aller meste kvinner, vart gjennom godt og vel to hundre år torturerte og drepne, kan hende den største menneskejakta verda har sett”. Store Norske Leksikon har vore litt meir moderat i overslaga, men så seint som på 90-talet stod det der at ofra talde ein stad mellom 100 000 og fleire millionar. <br />Dette er rein historieforfalskning, for då var det alt godt dokumentert at omlag 45 000 vart avretta i dei europeiske hekseprosessane frå 1420 til 1770. Dei fleste kjende sakene hadde opphav i nabokranglar og ikkje i religion, og sekulære domstolar hadde større tendens til å gje dødsstraff enn den kyrkjelege inkvisisjonen. <br /><br />I kronikken ”Urimeleg kritikk av kristen kultur” (Vårt Land 30.01.08) kom Sigurd Skirbekk med slike fakta frå seriøs forsking, gjort av m,a, Hans Eyvind Næss: ”Med bål og brann: Trolldomsprosessene i Norge” (Universitetsforlaget 1984) og den amerikanske historieprofessoren Brian P. Lervack. <br />Skirbekk tek også opp dei andre klagemåla mot europeisk, kristen kultur. Han set gjenerobringa av Palestina og Spania inn i ei historisk ramme, der islam for den kristne kulturkrins ikkje berre var ei religiøs utfordring, men i høgste grad også ein militær trussel. Etter at muslimane hadde erobra heile det kristne Midtausten og Nord-Afrika, var det før nasjonalstatane si tid berre pavekyrkja som i vest kunne reise ei militær og ideologisk motmakt mot muslimane. Skirbekk skriv ikkje noko om bysantinarane, men i aust var det dei som tok støyten. Bysants stansa den muslimske ekspansjonen på 600-talet og heldt den i sjakk i ytterlegare 800 år, sjølv om riket gradvis skrumpa og hovudstaden til slutt vart erobra i 1453. For den som vil lære litt meir om dette fascinerande riket, vil eg tilrå Judith Herrin: ”Byzantium. The surprising life of a medieval empire” (Penguin Books 2007).<br /><br />Når det gjeld slaveri, nemner Skirbekk at Store Norske Leksikon skriv tilslørande at det ”døde ut på 1200-tallet”. For det første så tok ikkje slaveriet i størstedelen av verda slutt då, men det vart svært redusert i Europa, der striden stod mellom kristne og kommersielle grupper. Sjølv den seinare europeiske handelen med svarte slavar frå Afrika ville ikkje vore mogleg utan at det der var ein eksisterande slavehandel frå før, som afrikanarane sjølve stod for. Kjøparane var ikkje berre europearar, men i endå større grad arabarane, som ikkje berre kjøpte fleire slavar (14 millionar til arabiske land; 11 millionar til Amerika; dei fleste til Sør- og Mellom-Amerika), men delvis tok slavar sjølv, jamvel 1 million europearar! Dessutan kan ein spørje seg kor fromme slavehandlarane faktisk var. Den kjende salmen ”Amazing Grace” vart skriven av John Newton, som sjølv hadde vore kaptein på eit slaveskip, men tok avstand frå slaveri då han vart omvend. Og det var etter initiativ frå kristne kvekarar at Vesten fekk ei bindande juridisk og institusjonell avskaffing av slaveriet, lenge før det skjedde i andre sivilisasjonar. <br /><br />Når det gjeld desimeringa av den indianske befolkninga i Amerika, støttar Skribekk seg til William H. McNeill: ”Plagues and Peoples”, som dokumenterer at dette skjedde i stor grad fordi indianarane døydde av koppar, meslingar, difteri og influensa, som dei ikkje hadde immunitet mot. Sjølv har eg lese Howard Zinn: ”USA. Folkets historie 1492 – i dag” (Forlaget Oktober 2006). Boka er skriven med eit ekstremt kritisk blikk på alt europearar og deira arvtakarar i USA har gjort frå Columbus til dags dato. Men mellom alle historiene om massemord på indianarar, kjem ti linjer om fleire område (New Netherland, Marthas Vineyard og Block Island) der det heile tida var fred mellom indianar og kvit, men der 90-95% av indianarane likevel døydde – av koppar.<br /><br />I staden for å påstå at kjelda til all vondskap ligg i religion generelt og kristendom spesielt, er det vel større grunn til å sjå på kva menneske er i stand til uavhengig av religiøs tru. Viss det er gudstrua som skaper død og forderving, skulle ein tru tilstanden var betre der denne var gitt ringe kår. Sovjet under Stalin og Kina under Mao kan vel då høve som samanlikningsgrunnlag. <br /><br />Jan Otto Johansen skriv i ”Mitt liv med Moder Russland” (Aschehoug 2009) at berre som følgje av tvangskollektiviseringa miste 6-9 millionar livet i Ukraina og 1.5 millionar døydde i Kasakhstan i 1932-33. Og millionar andre omkom i slaveleirane i Sibir. Johansen viser her til Anne Applebaums bok ”Gulag” frå 2004, som han meiner ”har et viktig budskap i en tid da vold og terror relativiseres, og en generasjon som dyrket massemorderne Stalin, Mao og Pol Pot, er rykket inn i lederposisjoner i forlag, medier og næringsliv”. <br /><br /> I Jung Chang / Jon Halliday sin glimrande biografi, ”Mao. Den ukjente historien.” (Gyldendal 2005), får vi vite at 38 millionar kinesarar døydde av svolt og overarbeid under ”Det store spranget framover” og hungersnauda dette førte til i åra 1959-62. ”Med viten og vilje sultet og arbeidet Mao disse titalls millionene til døde”, skriv forfattarane. Kina hadde på denne tida 600 millionar innbyggjarar og Mao var villig til å ofre halvparten for å nå måla sine. Frå 1966 til Mao døydde i 1976 slepte han først laus terroren som kulturrevolusjonen representerte, men massemorda tok ikkje slutt med den. Tre millionar fekk ein brå død på desse ti åra, medan 100 millionar lei vondt. Samla sett var Mao sitt ateistiske regime ansvarleg for godt over 70 millionar dødsfall i fredstid. <br /><br />Det merkelege er at dei som hevdar kristendom er basert på skadelege mytar, men trur om seg sjølve at dei står for rasjonalitet, vitskap og menneskerettar, i så stor grad byggjer sin kritikk nettopp på mytar og lettbeint omgang med fakta, medan dei overser grundig dokumentasjon på det ateistiske regime har stått for av vondskap og massedrap.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-49866113626050768202010-02-08T19:49:00.001+01:002010-02-08T19:53:19.995+01:00Hurra for Høybråten!Professor i sosialmedisin, Per Sundby, sa at Ole Hallesby hadde gjort meir for folkehelsa enn Karl Evang, den legendariske helsedirektøren. Sundby, med doktorgrad om alkoholrelaterte sjukdomar, såg at pietismen og fråhaldsrørsla verna folk både mot dette og mot alt elende som familieoppløysing fører til. Om helsedirektør Evang ville vore einig i Sundby si rangering, er likevel meir tvilsamt.<br /><br />Derimot har noverande helsedirektør, Bjørn-Inge Larsen, nyleg gitt velfortent ros til Dagfinn Høybråten, som ofte har blitt utskjelt som både pietist, moralist og "mullah". Då A-magasinet på nyttårsaftan ba ulike personar nemne gledelege ting som hadde hendt siste tiåret, skreiv Larsen om prosenten daglegrøykjarar, som denne tida har gått ned frå 31 til 21, medan røyking mellom unge faktisk er halvert. Som følgje av dette har gjennomsnittleg levealder auka med to år dette decenniet. Slikt skjer ikkje av seg sjølv. Larsen fortel om den ferske helseminister Høybråten, som i 2002 stod på talarstolen og forkynte at dette var målet hans. Fagfolka i salen forstod at "her har vi en som virkelig vil gjøre noe" og bestemte seg for å støtte han så sterkt dei kunne. Ikkje minst viktig var det å skape røykfrie arenaer, fordi restaurantar og barar var ein rekrutteringsstad for røykjarar.<br /><br />Dagfinn Høybråten viste her både god fagleg innsikt og større politisk mot enn det andre ministrar har demonstrert på år og dag. I ettertid har mange takka han, både for eit betre arbeidsmiljø og for hjelp til å slutte å røykje. Mest grunn til å takke har alle som no slepp å bli sjuke. Det er knapt noko tiltak sidan kampen mot tuberkulosen som har gitt større gevinst for folkehelsa. Tusenvis av norske kvinner og menn får lagt år til sitt liv og betre helse til sine år. Dei unngår no å få hjarteinfarkt og lungekreft i sin beste alder, når dei trengst som mest både i familie og arbeidsliv.<br /><br />Høybråten er ingen sur moralist, men ein klok og kunnskapsrik fagmann og politikar. Det var leitt at det ikkje vart han som fekk ansvaret for å setje NAV-reformen ut i livet. Då trur eg gjennomføringa ville gått langt greiare. Som tidlegare RTV-direktør kjende han kompetansen i trygdeetaten og ville difor unngått dei fleste organisatoriske feiltak og det kaoset som vart konsekvensen.<br /><br />Og i dag er det folk som lagar politisk kaos innan KrF, og andre som fiskar i rørt vatn, både etter røyster, lesarar og sjåarar. Berre Dagfinn Høybråten viser til og held fast ved programmet, som jamvel 29-åringen Hansen gjekk til val på, men vil omkalfatre fem månader seinare. Det er ikkje slik åtferd som skaper tillit, men det Høybråten i si tid gjorde, ved først å seie kva han ville, og så gjennomføre det!Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-6360812593613312462010-01-08T16:34:00.002+01:002010-01-08T16:45:55.429+01:00Afrika - det fortapte kontinent?Sist haust spurde Strømmestiftelsen 600 norske ungdomar om fattige land sjølv har ansvaret for sin fattigdom. Under 2% svara ja og heile 84% nei. Dei fleste meinte at vestlege land har skulda. Generalsekretær Aadland var nøgd: ”Det som kommer frem er lovende”.<br /><br />Tanken bak er truleg å gjere ungdom bevisst på skilnaden i levekår mellom folk i rike og fattige land og mobilisere til innsats for utjamning, f.eks. ved å gje pengar til Strømmestiftelsen sine prosjekt. Eg er sjølv så positiv til Strømmestiftelsen sin arbeidsmåte at eg har vore fast gjevar i mange år, men stiller meg likevel litt undrande til at pengar skal gå til spørjeundersøkingar i Noreg i staden for hjelp for fattige. <br /><br />Svara som er gitt synest eg heller ikkje er særleg ”lovande”. Rett nok speglar dei det som blir dosert i skulen og formidla av media, men det viktigaste må vere om svara er korrekte og gir eit sant grunnlag for analyse og tiltak. Berre då er det von om at tiltaka kan ha effekt. <br /><br />Slavehandel, kolonitid og urettferdig verdshandel blir rekna som forklaring på det meste av Afrika si ulykke. Og er det ikkje dette, så er årsaka vilkårlege landegrenser, trekt av europearar, som såleis splitta heile 190 etnisk/kulturelle grupper mellom to eller fleire land med konflikt og krig som resultat.<br /><br />Alt dette er rett og sant, sjølv om det treng å nyanserast. Av 25 millionar slavar frå det svarte Afrika var det arabiske land som røva dei fleste, faktisk 14 millionar. Muslimar frå Nord-Afrika, Midtausten og Det osmanske imperiet har også tatt meir enn 1 million europearar til slavar. Av dei 10 millionar slavane som vart frakta til Amerika, kom berre 4% til noverande USA og 40% til dei karibiske øyane, dvs til område styrt av vestlege land. <br /><br />Kolonitida i Afrika førte ikkje berre til utbytting, men også til utbygging av infrastruktur som vegar og jernbane og bygging av moderne byar, som afrikanarane kunne overta då dei fekk eller kjempa seg til fridom. Dei kvite kolonistane flytta eller rømde då i stor grad frå kontinentet. Over ein million braut opp frå Algerie, 400 000 frå Marokko, 200 000 frå Tunis, 200 000 frå Mosambik og 300 000 frå Angola. Idi Amin vart populær både i Uganda og elles i Afrika då han jaga 50 000 asiatar frå landet, sjølv om dette vart ein katastrofe både for handel og økonomi. Og i nyare tid har Robert Mugabe gjort seg populær i mange krinsar ved å ta jorda frå tusenvis av kvite og fleire hundretusen svarte, som hadde kunnskap om landbruk, og gitt den til sine eigne støttespelarar, med økonomisk ruin for Zimbabwe som resultat. <br /><br />Global handel har gjort det mogleg, først for Japan, seinare for ”tigrane” Sør-Korea, Hong Kong, Singapore og Taiwan, og no sist for fleire hundre millionar i India, Kina, Chile og Brasil, til å kome seg ut or fattigdomen. Afrika og deler av den muslimske verda har til no ikkje greidd å kome inn på marknaden, iallfall ikkje for industriprodukt. Årsaka til det må ein først og fremst søkje i desse landa og ikkje i Europa.<br /><br />Dei som held fram det problemskapande ved det etniske lappeteppet som Afrika representerer, har eit viktig poeng. Etnisk baserte krigar har gjort det vanskeleg å etablere eit stabilt styresett i mange land og hindrar investeringar utanfrå. Det er likevel ikkje kolonimaktene, men geografien, storleiken og tidlegare historie som har skapt dette mangfaldet . Om afrikanarane sjølve skulle ha trekt grensene, ville det ha vore like umogleg å skape eit rimeleg stort tal av homogene statar (i dag 40) av dei 10 000 politiske einingar som var der før kolonitida. Det paradoksale er at dei såkalla progressive og liberale, som held fram multikultur i Europa som mål og ideal, ser på det multietniske og –kulturelle ved afrikanske statar som årsak til deira misere. Då kan dei leggje skulda på europeiske kolonimakter, medan realiteten er at det tek lang tid og gode kommunikasjonar før mindre, sjølvstyrte einingar kan smelte saman til eit heile. Dei ser heller ikkje at fleirkulturelle statar gjev risiko for interne konfliktar også her i Europa. Det fekk vi tydeleg demonstrert på Balkan.<br /><br />Har ein lese bøkene til Tomm Kristiansen eller Martin Meredith si bok ”The State of Africa” eller snakka med misjonærar, afrikanarar eller andre som har budd på kontinentet, vil ein også sjå kva korrupsjonen kostar i form av ineffektivitet, byråkrati og pengar som går til spille. <br /><br />Å einsidig sjå på det som har vore, kan verken forklare fattigdomen i dag eller mobilisere afrikanarane til innsats i sine eigne statar no og i framtida. For der som her er det organiseringa, skuleringa, helsetilstanden, moralen, kulturen og arbeidsinnsatsen til folket som bestemmer kva verdiar som blir skapt og kor rettferdig dei blir delte. Som statsminister Stoltenberg sa i nyttårstalen: Det er ikkje oljen, men arbeidet vi gjer for kvarandre som først og fremst gjer Noreg rikt, også i dag. Viss afrikanarar stadig får høyre, både av sine eigne leiarar og utanfrå, at dei sjølve ikkje har noko ansvar og dermed heller ikkje kan gjere noko med situasjonen, vil dette berre gje passivitet og resignasjon. <br /><br />Sjølvsagt har ikkje den vanlege borgar i afrikanske land stort å seie eller særleg ansvar for utviklinga. Det er også grunn til å beundre den innsats dei aller fleste, spesielt kvinner, gjer for å livberge familien frå dag til dag med lite pengar og ressursar. Men den zambiske økonomen Dambisa Moyo, som vitja Noreg i fjor, hevdar i boka ”Dead Aid” at det er sjølvsagt er statsleiarane i Afrika som må stillast til ansvar, og at bistand ofte gjer at dei vrir seg unna dette ansvaret. Det er iallfall klart at europearane ikkje kan berge Afrika. Det må afrikanarane gjere sjølve. Og det trur eg dei vil greie. Vi europearar har hatt vårt å stri med opp gjennom historia, både av krigar, despotar og fåkunne. Slik sett bør vi vere audmjuke. Men feminisme, fråhaldsrørsle, fri presse og anstendig kapitalisme og kristendom kan vi godt eksportere. Fattigfolk er dei som lir aller mest når barna blir for mange, far drikk opp pengane, leiarane stel, gode tiltak manglar finansiering og promiskuiteten florerer.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-72012351465929994962009-12-04T14:36:00.002+01:002009-12-04T14:42:59.407+01:00Sjakk mot Bøyum, Bogoljubow, Brende, Bern og blindeBøyum<br />I syttiåra var det eit sterkt sjakkmiljø i Florø, sentrert omkring den sympatiske elitespelaren Øystein Hjertenes, som var med på Noregs lag under sjakk-OL i 1976. Som turnuslege ved sjukehuset i Florø på den tida fekk eg faktisk litt nytte av sjakken. Overlege Bøyum på medisinsk avdeling der verka litt brysk på ein skjeggete student frå det radikale studentmiljøet i Oslo. Som tidlegare krigsfange hadde sikkert sett nok av politisk ekstremisme. Men i Tyskland hadde han også lært seg sjakk av medfangar frå Aust-Europa, der sjakkinteressa alltid har vore større enn i vest. Og då han forsto at eg ikkje var nokon revolusjonsromantikar, men i staden var interessert både i medisin og sjakk, kom vi godt overeins. Etter at eg vann eit parti vi spelte på ei roleg vakt, vart han reint kameratsleg.<br /><br />”Bogoljubow”<br />Ved eitt høve fekk vi inn ein gammal mann, som m.a. var sterkt plaga av treg mage. Ein dag hadde han jamvel klatra opp på toalettsetet og sett seg på huk der for lettare å få av seg nokre knollar. Vi trudde han også var treg i tankane, heilt til ein medpasient fekk han i tale om ting han var interessert i. Då kom det fram at i yngre år hadde han spelt remis (uavgjort) mot den russiske stormeisteren Bogoljubow under ei simultanturnering i Bergen. Bogoljubow var i mellomkrigstida nest best i verda, berre slått av Aljekiin. I staden for medisin fekk den akrobatiske oldingen brett og brikker og kom seg då fort! Gamle kunstar var slett ikkje gløymde. Både Bogoljubow og Aljekin emigrerte elles til Vest-Europa før Stalin forstod at sjakkmeistrane i aust kunne kaste glans over Sovjet-Unionen.<br /><br />Brende<br />Somme hugsar kanskje møbelhandlar Arvid Engen på Jessheim, som brukte lydbandopptak av fortrulege telefonsamtalar med nestformann Reiulf Steen i Arbeidarpartiet til politisk manipulasjon. Møbelhandlar Ole Røyseth Brende i Florø var også politisk interessert, men både i sjakk, politikk og forretningar var han reinhårig nok. Eg kjøpte sofagruppe og bokhyller av den opphavlege Hareid-mannen, og praten kom inn på sjakk. Seinare besøkte eg han heime, der eg fekk meg eit tap og til trøyst ei bok; ”Det pengeløse samfunn”, som han sjølv hadde skrive. I boka låg også eit særtrykk av eit foredrag han hadde halde i Sosiologisk Studiesirkel om ”Veien fram til en konfliktfri økonomi”. For det handla ikkje om plastkort i staden for kontantar, men om eit oppgjer med heile det kapitalistiske systemet; ganske overraskande tankar frå ein forretningsmann. I boka tok han til orde for eit samfunnsrekneskap basert på realverdiar i staden for pengeverdiar. Andre tema i studiesirkelen hadde vore: ”Dostojevskij –avgjørende ord til vår tid”, ”Mennesket er et hele” og ”BDB , den norske forgjengeren til Erich Fromm”. <br /><br />Brochmann<br />BDB står her for Bertram Dybwad Brochmann (1881-1956). Kven var så han?<br />På Runde var det også ein ”Brochmann”. Som barn hadde eg spurt gamletante Karoline på telefonstasjonen kvifor han fekk det kallenamnet. Ho fortalde at han heldt med Dybwad Brochmann, som talde småkårsfolket si sak. No trefte eg på nytt ein som beundra Brochmann, og eg måtte finne ut meir om denne mannen.<br />Trettiåra var ei krisetid med store politiske endringar. Krig, jobbetid, konkursar og økonomisk samanbrot tiåra før hadde vist manglane ved kapitalismen, og klassekamp, revolusjon og borgarkrig, som i Sovjet, var ikkje noko freistande alternativ. Kvar stod Samfunnspartiet i dette bildet? I Store norske leksikon er Brochmann karakterisert som ein av dei mest særprega tenkjarane og samfunnkritikarane i Noreg på denne tida. Han skapte ei politisk rørsle bygd på kristent, sosialpsykologisk, økologisk og samfunnøkonomisk grunnlag, stifta Samfunnspartiet og var stortingsmann for partiet 1934-36. Som einaste representant der røysta han mot tvangssterilisering av taterane (Romani-folket), og han ville ikkje ha løn så lenge folk flest hadde så lite pengar. Han var mot NS og nazisme, men hausten 1940 skreiv han ei bok med nokre synspunkt som vart tolka som støtte til Tyskland. Han vart difor dømd i landssvikoppgjeret, men sat fengsla berre eit par månader. Dei økonomiske teoriane hans likna mykje på dei den norske nobelprisvinnaren Ragnar Frisch (morfar til Nadia Hasnaoui, programleiar i Kvitt eller dobbelt) seinare lanserte. Samfunnspartiet fekk heile 45 000 røyster ved valet i 1936, men berre ein representant, Sigurd Jacobsen frå Nordland; kjend som ”smeden frå Bleik”. Lokalt har også Anders Ryste frå Ørsta stått for same politiske synet.<br />Eit samfunn utan pengar som bytemiddel, som Brende gjekk inn for, er likevel nokså upraktisk og urealistisk. Men økologiske omsyn gjer at heller ikkje den globale kapitalismen og forbrukssamfunnet i si noverande form er særleg framtidsretta.<br /><br />Blindsjakk<br />I Florø vart eg også kjend med ein vikarlege, Roald Mikkelsen, som slo meg i eit parti, sjølv om han sat med ryggen mot brettet og snakka med kona mi. Han hadde vore med i NM, men som adventist hadde han fått forkynt at sjakk ikkje var blant det spel som ”himmelen kunne godta”. Eg veit ikkje kva Jens prest seier til slikt; han som sjølv spelar sjakk, iallfall mot Johan og svigersonen! Det kjem kanskje an på omfanget. <br />Under NM på Røros i 2002 tapte eg først mot ein ung mann som sat i rullestol, sterkt prega av cerebral parese, og deretter på berre 18 trekk mot Tormod Prytz, som hadde gått på blindeskule i lag med Per Pettersen frå Fosnavåg. Den som har sett fysikaren Stephen Hawking, veit at skinnet kan bedra.<br />Dei beste sjakkspelarane har så godt visuelt minne at dei spelar like godt i blinde, somme jamvel mot fleire samtidig. Polsk-argentinske Najdorf spelte i 1947 mot 45 personar og tapte berre to parti. Noregsrekorden har Rune Djurhus, kollega og klubbkamerat med son min, med heile 13 parti mot gode motstandarar. Men det har også med trening og logikk å gjere. Jula 2001 spelte eg fem parti mot Hans Arild, son min, som vel attende i Oslo sette seg ved brettet, rekonstruerte partia og sende meg ein e-post med alle 472 trekka i rett rekkjefylgje. <br /><br />Bern<br />I første artikkelen skreiv eg at Magnus Carlsen var første norske verdsmeister i sjakk. Då hadde eg gløymt psykologen og musikaren Ivar Bern frå Bergen, som vart den 17. verdsmeister i korrespondansesjakk, tidlegare kalla postsjakk. Medan ”lyn” er sjakken sitt svar på Formel 1, er korrespondansesjakk det stikk motsette. Kvalifiseringa til meisterskapen gjekk føre seg i åra 1989-95 og neste runde i tida fram til 2001. Finalen starta i 2002 og er ikkje ferdig enno, men alt i 2006 var striden om førsteplassen avgjort. Men Bern er likevel ikkje regjerande meister i ”sniglesjakk”. Den 18. verdsmeisterskapen vart ferdig før den føregåande! Så sjakk er ikkje berre for dei kjappe og kløktige, men og for dei trege og tenksame. <br />Internett har elles revolusjonert sjakk både for tilskodar og aktør. Ein kan i dag på fleire nettsider følgje turneringane trekk for trekk i det øyeblikk dei blir utførte, og motstandarar på eitkvart nivå, frå alle kantar av verda, er for handa døgnet rundt. Den som er smitta av spelegalskapen, må berre prøve å styre seg.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-45106630900359651122009-11-28T20:43:00.003+01:002009-12-14T09:05:00.424+01:00"Spillet i mitt liv"I august 1968 reiste eg med nattoget frå Åndalsnes til Oslo for å ta til på medisinstudiet. Tre år før hadde eg fare same strekninga på veg til folkehøgskule i Stavern. Foreldra mine meinte då at den godtruande sonen kunne bli fråstolen lommeboka alt ved første korsveg, dvs i sovekupéen. Men kupékameratane var slett ingen tjuvraddar: Medisinstudent Kai frå Sykkylven og gamleprosten i Volda, Lars Tjensvoll, som skulle på 50-årsjubileum som teologistudent. Eg sovna trygt og kunne etterpå triumferande skrive heime: ”Prost Tjensvoll stal ikkje pengane mine!”. Atten år seinare vart eg elles kollega med Kai ved Ålesund sjukehus. <br /><br />André, Espen og Vilde<br />Via ein annan legestudent, seinare ortopedisk kirurg og Etiopia-misjonær Peter Klungsøyr, med slektsrøter i Herøy, fekk eg hybel hos Leif Høgeid på Tåsen. Høgeid hadde stifta Ullevål sjakklubb og hadde hyllene fulle av speleteori på tysk, sjakkspråket like frå Lasker og Steinitz si tid. Då var det til lita nytte at eg hadde kvitta meg med mi eine bok om emnet for ikkje å bli skipla i studiet. Verten min var òg ein beundrar av lyrikaren og sjakkspelaren André Bjerke. Slik gjekk det til at ”Spillet i mitt liv” av Bjerke vart første boka i mitt eige sjakkbibliotek. Her skriv Bjerke med humor og glød om sin lidenskap for det kongelege spelet. Han er elles kjend for framifrå omsetjingar og formfullendte og fornøyelege dikt, som Sigmund Aksnes deklamerer så glimrande. Men familielivet med diktaren var ikkje alltid like morosamt. Som syskenbarnet Jens Bjørneboe hadde han eit alkoholproblem. Vilde, dottera hans frå ekteskapet med Henny Moan, har i boka ”Han visste om et land” skildra både vakkert og sannferdig korleis det var å vekse opp med slike kunstnarforeldre. Under landsturneringa i sjakk 2008 heldt ho kåseri om faren, som faktisk vann klasse 1 i NM 1953. Diktet ”To luker i himlen" skreiv André Bjerke då Vilde vart fødd, og det siste verset han laga var også stila til henne: <br /> ”Helt siden du som nyfødt kropp <br />for første gang slo øynene opp<br />som luker i himlen, har du vært god og snill <br />og fortsatt bevist at Gud er til.”<br /><br />Mellom alt Bjerke har skrive passar det å nemne novella om småguten Espen, som baud heile barneflokken inn på sjokolade, men dessverre hadde gjort rekning utan vert. Faren ville ikkje stille opp, men brukte i staden innbydinga som utgangspunkt for ei historie, som slutta slik: ”Man bør uavlatelig be hele verden inn på sjokolade”. Espen var nemleg son til André Bjerke; dessutan kullkamerat av Ottar (Grimstad på Hareid) og meg. Som sjakkspelar heldt han ikkje faren sitt nivå; det fekk eg iallfall testa ut. Kanskje spelte bakgrunnen hans ei viss rolle for yrkesvalet. Han vart psykiater.<br /><br />Moldensar med høg IQ<br />Formannskapssekretær par excellence, Egil Leikanger, har også eit godt hovud for sjakk. Men han har fortalt at ein gong i Molde vart han sett grundig til veggs, overraskande nok av ein gutunge. Han møtte nemleg Einar, yngste son til Glamox- og Moxy-gründar Birger Hatlebakk. Einar vart seinare både nordisk juniormeister i sjakk og vinnar av spørjekonkurransen ”Hvem vet mest?”, saman med eit par klassekameratar frå gymnaset. Lenge var han også i sjakkeliten her til lands. I Akademisk sjakklubb fekk eg sjå Hatlebakk i aksjon ved brettet, men også innsjå at mi eiga matematiske evne ikkje heldt same nivå. Ti år seinare møtte eg han privat, då svigerinna mi gifte seg med ein av vennene hans. Sidan har det blitt fleire møte og sjølvsagt eit tapt sjakkparti. Einar er svært stillferdig; kanskje gjorde hans intellekt det vanskeleg for han å finne likesinna i yngre år. <br /><br />Svoger og sjakkspelar<br />I følgje Bjerke finn kvinner seg i det meste av ektemannen sine luner og lyster, men grensa går ved sjakk. Det er rein galskap og tidsspille. No kunne heldigvis kona mi spele sjakk før ho trefte meg. Brett og brikker fekk difor vere med på bryllaupsreisa til Brighton. Men i ekteskapet bør ein samarbeide og slett ikkje konkurrere. Difor gjekk eg over til å bryne meg mot broren henner, Hermod. Han er snill som dagen er lang, noko valspråket hans i russetida vitnar om: ”For mannen er eit godt hjarta betre enn eit kvast sverd”. På idrettsbana og ved brettet var han likevel konkurransemann på sin hals. Eller ”på andre si hake” vil vel jamaldra Peder Nerem seie. Då eg spurde om han hadde møtt Hermod i gymnastida, bøygde han berre hovudet bakover, viste meg arret under haka og svara: ”Ja, på fotballbana!”. Hermod hadde vunne sjakkturnering i det militære og viste lenge at han tenkte eit trekk lenger enn eg gjorde. Interessa for sport har den fagre og flinke dottera, Annemarta, arva. Kjendisen frå TV2-sporten har elles funne seg mann frå Møre; son til sjølvaste lensmannen vår!<br /><br />André Bjerke har skrive eit dikt han kalla ”Glanspartiet”, slik det såg ut undervegs. Men siste verset viser at vegen er kort frå triumf til tragedie:<br /><br /> Et glansparti! Jeg var den gudebårne<br /> som ingen mester mer kan overliste.<br /> Så gjorde jeg et trekk. Og mistet tårnet.<br /><br /> Moralen her er myndig bibelstreng:<br /> At de som tror seg først, skal bli de siste.<br /> Og dermed høstet Bjerke null poeng.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-9170547651994728522009-11-18T16:34:00.001+01:002009-11-18T16:41:57.562+01:00Carlsen & CoEliten<br />Sist laurdag gjekk Magnus Carlsen til topps på lista over beste sjakkspelarane i verda; sjå http://chess.liverating.org/. Onsdag fylgde han opp med å bli verdsmeister i lynsjakk, der kvar spelar berre har tre minutts tenkjetid på heile partiet, pluss to sekund pr trekk. Med 31 av 42 oppnåelege poeng var han best i kobbelet av stormeistrar som møttest i Moskva. På andreplass med tre færre poeng fylgde regjerande verdsmeister i vanleg sjakk, indaren Viswanathan Anand, som måtte tole to tap mot Magnus. Det er heilt utruleg at ein attenåring frå vesle Noreg har nådd slikt nivå i ein sport med prestisje i folkerike land som Kina, India, USA og Russland. Og Herøy har faktisk ein ørliten aksje i suksessen til Carlsen, sidan Hans Arild herifrå var ein brikke i spelet for å få på plass sponsormidlar til ein personleg trenar, då Magnus (= den store) var ganske liten.<br /><br />Medan Magnus er ein mann av få ord, kan det same neppe seiast om sjakkentusiast og historikar Hans Olav Lahlum, som sist veke var gjest hos ”Viggo på lørdag”. Lahlum har på eit par år gitt ut fleire tjukke bøker, sist biografien ”Håkon Lie. Historien, mytene og mennesket”. Kjølås skriv i dag i Sunnmørsposten at ”boka er i meste laget ordrik”. Ja, kanskje fortener Hans Olav same vennlege åtvaring som stortingspresident C.J. Hambro i si tid fekk: ”Du skal ikke bedrive ord!” <br /><br />Allmugen<br />Eg kan knapt skryte på meg noko nært kjennskap til korgje av karane, sjølv om eg stod ringside i Moss sommaren 2006 og såg Magnus detronisere Simen Agdestein som Noregs beste sjakkspelar og dessutan har møtt fargeklatten Hans Olav Lahlum fleire gonger, men aldri over brettet. Nei, eg er bokstaveleg talt ein tredjeklasses spelar. Difor høvde det godt at eg var med på ei miniturnering i botnen av Eiksundtunnelen i februar i fjor, for då vart det sagt at aldri har sjakk blitt spelt på eit lægre nivå! Men som i fotball kan ein møte interessante motstandarar også i dei nedre divisjonane. Ein norsk verdsmeister i lynsjakk gav meg difor inspirasjon til å skrive eit par epistlar om mindre kjende sjakkspelarar. Men herøyværingar lyt stå på vent, sjølv om Aage og Johan, dei to syskenbarna med kreative Gjerde-gener, begge er fargerike nok. Aage har jamvel spelt mot Kasparov, den beste sjakkspelaren gjenom tidene. Lat meg heller ikkje gløyme losbåtførar Paul Goksøyr, som debuterte i NM 2004 med premieplass, 72 år gammal!<br /><br />Nybegynnar<br />Mi begeistring for sjakk starta i Peta-garden på Runde. Der heldt ein niåring privatskule for sin tre år yngre nabogut. Svein vart faktisk lærar på rett, men er mest kjend som nestor i kormiljøet og dirigent for Con Moto og Eiksundsamklangen. Kanskje er Svein streng også med songarane sine, men han låser dei neppe inne i potetkjellaren, slik eg vart viss eg ikkje kunne leksa. Svein kom frå ein svært musikalsk familie og vart med god grunn kalla ”Toni” av Oluf Runde, som fann treffande utnamn på dei fleste. Song og musikk var difor sjølvsagde fag i førskulen, men på pianokrakken kom eg syrgjeleg til kort. Det gjekk betre då Svein seinare lærte meg å spele sjakk. Der kunne eg etter kvart ta kampen opp mot læremeisteren. <br /><br />Sjakkspelande sunnmøringar <br />På Eids Gymnas møtte eg i 1966 mitt alter ego i ein kar frå Stordal med same fornamn, fødselsdag og –år som eg. Han gjekk likevel alt sisteåret på engelsklinja, men var like flink i matematikk og sjakk som i språkfaga. Så fekk han då også beste karakter både i matematikk, engelsk og norsk til eksamen. I 70-åra sette han eigenhendig opp huset deira på Stranda og fekk dermed vist at han meistrar meir enn teori. Og hadde ikkje han presentert meg for ein Firda-russ og presteson frå Solund (eig. Stavanger), er det ikkje sagt Ole Arild hadde blitt herøyværing. <br />Året etter vart eg kjend med to førsteklassingar frå Vanylven. Den eine var firmenningen min, Arne Redse frå Rovde, og den andre var son til kunstmålar Ansgar Leiten frå Eidså, som er kjend frå fleire kurs i regi av Herøy kunstlag. Arne gjekk reallinja og fekk overta lærebøkene mine i fysikk og matematikk. Att på handelen fekk han boka ”Stormestere spiller sjakk”, for at ho ikkje lenger skulle freiste meg. Odelsguten Arne vart til liks med Garborg bondestudent i Oslo, der realisten las latin, gresk og hebraisk og seinare jamvel tok doktorgraden i teologi. Han er no høgskulelektor i Volda og lærar på Fjellhaug. <br />Gerhard Leiten var ikkje like flittig som elev, men som sjakkspelar var det ingen på Eid som gjorde han rangen stridig. Han var dessutan musikalsk og spelte piano i Eid spelemannslag saman med husverten min, likkistesnikkaren Ivar Mehl. Dit kom Gerhard ofte, for hos Mehl budde også klassekameraten hans, Hermann frå Ljøsne i Lærdal. Hermann spelte ikkje sjakk, men gitar. Eg nemner han likevel fordi han vart journalist, seinare forfattar, og har skildra miljøet i den litt sjølvbiografiske romanen ”Nordvegen” (Ashehoug 2003). Han har elles fått Sunnmørsprisen for boka ”Han gjorde det” og har sjølv gjort sunnmøring av seg, no busett i Sykkylven, heimbygda til kona hans. Gerhard Leiten har som psykiatrisk sjukepleiar prøvd å forstå menneska sine sjakktrekk gjennom livet. Det kan vere endå verre enn å analysere brikkene sin gang på brettet.<br /><br />Framhald fylgjer, m.a. om ”Spillet i mitt liv” av André Bjerke og om møbelhandlaren frå Florø, som var tilhengar av Dybwad Brochmann og gav meg boka ”Det pengeløse samfunn”, som han sjølv hadde skrive.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-54590580270673406402009-11-05T16:50:00.002+01:002009-11-05T17:00:00.086+01:00Raudblyant og blåmåndagTidlegare redaktør Rise i Sunnmørsposten greip visst til raudblyanten når han fann for mange skrivefeil i avisa, og i Aftenposten har Per Egil Hegge hatt si språkspalte i mange år. Stundom er det freistande å ta etter, sjølv om hovmod som kjent står for fall. Førti års samliv med ein filolog har lært meg at språk er viktig, også som kjelde til frustrasjon. Dei som kan sin grammatikk, gremmer og lir seg gjennom setningane når kommaet kjem på feil plass og syntaksen sviktar. Med retteprogram har sjølvsagt skrivefeila blitt færre, men fire typar feil går stadig att.<br /><br />Vi mindre stødige slenger ned på eit komma når vi treng ein pustepause undervegs i setninga. Hovudregelen er likevel grei: Det skal vere komma mellom fullstendige setningar, dvs dei med både subjekt og verbal, men ikkje når hovudsetninga blir følgd av ei leddsetning.<br /><br />Og/å-feil er også ein gjengangar. Infinitivsmerket ”å” skal stå føre eit verb i infinitiv; f.eks. å lese. ”Og” er derimot ein konjunksjon (bindeord; jamfør det engelske ordet ”conjunction”), som blir brukt for å binde saman to ord eller setningar. <br /><br />Også journalistar kan ha problem med å skilje mellom svake og sterke verb, særleg på nynorsk. For ikkje å hengje ut nokon namngitt person, vil eg vise til eit par leiarartiklar i Sunnmørsposten. Desse er oftast særs velskrivne, men sjølv dei beste kan ta feil. <br />31. oktober stod det i siste avsnitt om ”småprodusentar som bygg seg opp”. ”Byggje” er eit svakt verb, og presensforma er sjølvsagt ”byggjer”, men i vår dialekt er siste konsonanten (r) stum, og difor er det lett å skrive feil. Ei anna fallgruve er verb med sterk bøying på bokmål og svak på nynorsk. 3. november stod det at ”Abdullah trakk seg som motkandidat”. Det er korrekt på bokmål, men sidan artikkelen elles var på nynorsk, skulle det stått ”trekte”. <br /><br />Ordstillingsfeil, som i setninga ”det å delta i sjølv eit slikt val” frå sistnemnde leiar, skjer ofte når vi forandrar litt på ei formulering. ”Sjølv” er her enten unødvendig eller feilplassert. <br />Feil syntaks er svært vanleg når vi snakkar. Blant politikarane var C.J. Hambro kjend for å halde styr på bisetningane og innskota, sjølv om desse vart mange, medan Gro Harlem Brundtland stundom gjekk i surr når setningane vart for innfløkte. I skriftleg arbeid fell det lettare å lage meiningsfylte setningar med samanheng og logikk, sjølv om vi nokon kvar kan ha ein dårleg dag eller blåmåndag.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-51730807388173982442009-11-02T20:48:00.002+01:002009-11-02T22:09:04.356+01:00Skrefsrud, Hodne og FrenchSkrefsrud<br />”Kerap – jungelfolkets høvding” er tittelen på ei barnebok om Lars Skrefsrud, straffangen som vart språkforskar og starta Santalmisjonen. Som fattig husmannsgut frå Fåberg med ein alkoholisert far fekk Skrefsrud ein vanskeleg start i livet. I ungdomstida kom han sjølv bort i fyll og tjuveri og vart dømd til fire år på Botsfengslet i Oslo. Tida der vart ikkje berre til bot, men også til betring. Han vende om og byrja å studere språk for å bli misjonær. Med fortid som fange fekk han avslag då han seinare søkte på Misjonsskulen i Stavanger, men andre vegar opna seg for han til vidare studium og misjonsteneste. Han lærte seg etter kvart heile 18 ulike språk. Denne givnaden hans kom santalane til gode. Han vart deira Ivar Aasen og skapte eit skriftspråk på grunnlag av talespråket. Han gav ut både grammatikk, salmebok og dei fire evangelia på deira eige språk. Med god grunn vert han rekna som ein av dei største språkforskarane Noreg har fostra. Skrefsrud døydde i 1910 og ligg gravlagd i Benagaria i India. Minoritetsfolket santalane har i dag si eiga kyrkje med 150 000 medlemmer.<br /><br />Hodne<br />Misjonær Olav Hodne skreiv denne interessante boka alt i 1952, men ho kom i ny utgåve på Lunde forlag i 1990. I mellomtida (1967) hadde Hodne tatt teologisk doktorgrad om misjon og sosiale reformer blant santalane på 1870-talet. Boka om ”Kerap”, namnet santalane gav Skrefsrud, gjorde slikt inntrykk at eg skreiv stil om ho til eksamen på framhaldsskulen. Sidan har eg vore merksam på Hodne, som på fleire vis følgde i fotspora til Skrefsrud; ikkje som språkmann, men som misjonær og leiar for hjelp til flyktningar og forkomne i Bangladesh og India. For dette vart han heidra både med Nansenmedaljen og St. Olavs Orden. Tre gonger nominerte Moder Teresa han som kandidat til Nobels Fredspris. Hodne døydde no 29. oktober, 88 år gammal. Odd Kvaal Pedersen gav i 1984 ut ein biografi om han, der tittelen talar for seg sjølv: ”Ildsjel, et portrett av Olav Hodne”.<br /><br />French og French<br />Hilde Hodne French er dotter til Olav Hodne. Ho har vore leiar i både Norsk Organisasjon for Asylsøkjarar og For livsrett og menneskeverd og har såleis følgd opp faren sitt humanitære arbeid. Mannen hennar var engelsk vasskraftingeniør, og dei arbeidde med u-hjelp i Peshawar i Pakistan då guten deira, Joshua, var liten. Sjølv om Hilde Hodne French har vore øvste leiar i to profilerte organisasjonar, seier det litt om tida vår at namnet hennar berre gjev 3000 treff på Google, medan faren får 140 000 og sonen, ein 27-årig fallskjermjeger, heile 10 millionar. Men så har han også fått fem dødsdomar for noko han neppe har gjort. Det verkar iallfall usannsynleg at han og Moland med vitande og vilje skulle ha drepe sin kjentmann og sjåfør, som var leigd for å få dei trygt attende til Uganda. Ein drep vanlegvis ikkje den ein set si lit til i ein kritisk situasjon.<br />Desse glimta frå fire livshistorier startar på Botsfengslet i Oslo og endar førebels i fengslet i Kisangani. Der har nordmennene gitt hjelp til fleire medfangar, som for det vi veit også kan vere offer for eit korrupt rettsvesen. I Kongo er det våpna og ikkje retten som rår. Men underleg nok kan sjølv eit fengsel vere staden der ein startar eit meiningsfylt liv i teneste for andre. Det skjedde for Skrefsrud, og det kan skje igjen.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-42891598474566827492009-10-08T16:33:00.002+02:002009-10-08T16:38:36.174+02:00Framandfrykt?Etter blasfemi- og hijab-sakene har Vårt Land på leiar- og kommentarplass prøvd å tolke den folkelege reaksjonen. Ein del sant og rett blir skrive om å skilje mellom viktige og uvesentlege ting, men forklaringane har også ein fellesnemnar, frykt for islam. Slik forståing er ikkje Vårt Land åleine om. Dei fleste media talar om framandfrykt, og somme skribentar legg også til rasisme. Analysen er likevel for enkel og vitnar om manglande bakkekontakt. Kjenslene til meinigmann er langt meir nyanserte og differensierte. Dei spenner over ein skala frå framandgjering via forarging og frustrasjon til den omtalte frykta, og kvar sinnsstemning er knytt til ulike forhold. Den mest aggressive kjensla, sinnet, er ikkje retta primært mot muslimar, men først og fremst mot eigne styresmakter.<br /><br />I heimen vår er vi omgitt av kjende og kjære ting. Vi ordnar oss som vi vil utan innblanding frå andre. Ordet ”heimland” viser til at vi har eit liknande forhold til landet vårt. Når bybildet i stadig fleire strøk av Oslo ber preg av andre kulturar, synest somme det er fargerikt og flott, medan mange i staden kjenner seg framandgjort i sin eigen hovudstad. Det er ei vemodig og reell kjensle, sjølv om mange sikkert vil kalle det nyttelaus nostalgi, på linje med syting over andre synlege og gradvise endringar av samfunnet. Slike har likevel skjedd som naturleg følgje av tekniske nyvinningar og impulsar utanfrå og ikkje som ein konsekvens av innvandring. Det talsmenn for eit ”fleirkulturelt samfunn” ikkje forstår, er at innvandrarane har same behovet for eit kjent miljø og ein omgangskrets dei lett kan kommunisere med. Det går ikkje primært på religion, men på nasjonal kultur. Nyleg intervjua Aftenposten ein arabisk familie i Malmø. Dei var så nøgde over å ha fått nye naboar av eigen etnisitet i staden for (muslimske) familiar frå Somalia og Bosnia. Slik har innvandrargrupper i alle land søkt saman etter opphavsland, og dei som først budde i området, har flytta ut. Like barn leikar best. Samfunn blir skapt av felles kultur. Difor er det fleirkulturelle samfunn ei sjølvmotseiing.<br /><br />Forarginga er nok retta mot både freidige muslimar, som krev særordningar for sine grupper, og styresmaktene, som så lett gir etter. Folk blir spesielt irriterte når det blir kravd eller praktisert at nordmenn må tilpasse seg muslimsk kultur og ikkje dei til vår. Som døme kan nemnast krav om halal-mat for alle innsette i fengsla. NRK-programmet Spekter viste 18. mars korleis skular i Oslo (av praktiske grunnar) serverer halal-kjøt til alle elevane, uavhengig av religionen deira. Sjølv bilde av Nasse Nøff vert fjerna. Fakta som kan støyte eller stemple, blir ofte underslått av media. Internasjonalt arbeider islamske land for å forby religionskritikk, og dropen som fekk begeret til å flyte over her heime, var forslaget om nytt uniformsreglement for politiet, på grunnlag av søknad frå ei kvinne om å bere hijab. Frå gammalt av har vi ordet ”skikk fylgje eller land fly”. Dei som ikkje er nøgde med våre skikkar, har oftast høve til å reise attende til heimlandet sitt, der dei kan ordne liv og samfunn etter ønskje; slik dei fleste meiner også vi bør ha rett til. Særkrav frå muslimar kan verke spesielt provoserande og hyklerisk, fordi ein ser dei som representantar for land med sterk undertrykking av annleis truande og tenkjande, der minoritetar må gå stilt i dørene for å unngå overgrep. Dei færrast har jo kome som politisk flyktningar, i opposisjon til kultur og styre i heimlandet. Også teikn til sviktande samfunnslojalitet og –moral ergrar. Aftenposten skreiv 15.06.08 at 352 drosjeeigarar hadde tent 552 millionar svart, 589 sjåførar 116 millionar, medan begge grupper i same tidsrom hadde fått 100 millionar i trygd. Årsaka er gjerne bakgrunn i samfunn organisert etter slekt og dermed manglande forståing for at velferdsstaten byggjer på solidaritet utover familien.<br /><br />Frustrasjonen rettar seg oftast mot styresmaktene, som synest å ta meir omsyn til minoritetar eller til dei som enno er i fleirtal. Kvar gong slike saker kjem i fokus, får difor FrP eit lyft på meiningsmålingane. Heller ikkje media går fri folkeleg harme når dei påstår at integreringa går best viss vi er utydelege på våre krav og ideal og let vere å kritisere slikt vi ser på som ukultur.<br /><br />Framandfrykt blir brukt om frykt for det som er annleis, men likevel ufarleg, slik at frykta i realiteten er grunnlaus. Spørsmålet er om det faktisk er tilfelle. Ein femtedel av kvinnene i Oslo seier dei er redde for å gå åleine ute om kvelden (Aftenposten Aften 22.09.08). Årsaka er sjølvsagt frykt for overfall eller valdtekt, som har auka i takt med innvandringa. 100% av alle overfallsvaldtekter siste åra er gjort av menn frå andre kulturar. Berre 2-3 prosent av befolkninga er muslimar, men i fengsla utgjer dei 30 prosent av fangane. Andre er redde for at muslimane skal bli så talrike at dei på demokratisk vis kan endre kultur og styresett. Pakistan, Irak, Somalia og Tyrkia har i snitt meir enn firdobla befolkninga siste seksti åra. Ein må difor rekne med sterkt innvandringspress frå folk i desse landa, sidan dei alt har ein fot innanfor her i form av slektningar. Muslimane er ikkje noko veik eller truga gruppe, men den som veks raskast både i Noreg og Europa. Både når det gjeld biologisk og kulturell reproduksjon er dei langt meir effektive enn den ny-liberale kulturen vår, i følgje sosiologen Sigurd Skirbekk (Norge IDAG 08.03.05). Ønskjer vi at tradisjonell kristen kultur og/eller liberal kultur skal rå grunnen, må vi sørgje for det sjølve og ikkje satse på import. Det paradoksale er at den kulturradikale eliten, som sterkast støttar innvandring, truleg vil få minst livsrom i eit muslimsk samfunn. Men sjølvsagt er dette funderingar i eit hundreårsperspektiv og ein kan frykte mange konfliktar etter kulturelle skilje før den tid.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-34809285378874505692009-10-08T16:14:00.001+02:002009-10-08T16:26:31.335+02:00Vox populiDå Sunnmørsposten skrumpa til tabloid format, vart avisa meir lettlesen i dobbel forstand. I tronge tider har no ei heil spalte blitt bytt bort med ein blå, loddrett strek, og sidene har fått fleire og større bilde, men færre ord. Kanskje er dette ein god vri for folk i tidsklemma. Det må likevel vere lov å minne om at det er Morgenbladet, med mykje tekst og få bilde, som aukar opplaget. Taparane er takk og pris dei tradisjonelle tabloidavisene.<br /><br />Viss regionavisa vår ikkje har råd til å halde seg med habile skribentar, kunne Sunnmørsposten gitt meir spalteplass til slike som skriv gratis og stundom både betre og rettare enn det profesjonelle journalistar presterer under tidspress. I staden har avisa skore ned på maksimal lengde på innlegg frå publikum, sett av færre sider til debatt og fyller ofte den knappe plassen med meiningane til ministrar og politiske aktørar. 8. oktober fekk kommunalminister Kleppa, stortingsrepresentant Gustafsen og lokalleiar i Europabevegelsen Grepstad ha den eine debattsida heilt for seg sjølv. Kvar blir det då av vox populi, folkets røyst?<br /><br />Kanskje meiner Sunnmørsposten at ytringar og diskusjonar i hovudsak bør ha sin plass på nettet. Eldre personar blir nok då delvis ekskluderte. Det er synd, for det finst mange seriøse nettsider, der vesentlege samfunnsspørsmål blir tatt opp og debattert, medan papiraviser brukar plassen på pjatt. Kva til dømes Drillo Olsen har sagt om fotballagent Baardsen har ikkje allmenn interesse utan som slarv. Som eksempel på lesverdige internettsider vil eg nemne rights.no og document.no ; begge med stoff om innvandring og integrering som til nyleg vart underslått av andre media. Og ønskjer nokon å lese samfunnskritikk frå underskrivne, kan dei finne det på vaartheimland.blogspot.com.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-29231399321400874682009-10-08T16:08:00.001+02:002009-10-08T16:13:05.004+02:00Er Gud god og kristendom gagnleg?På grunnlag av Mosebøkene spør Elias Vågnes (EV) i Smp 14. sept. om Jehova var ein kjærleikens gud. Til det er å seie at heile Bibelen er skriven av menneske og ber preg av det. Gudsbildet i Bibelen endrar seg etterkvart, frå det nokså primitive, der JHVH/Jahve//Herren angrar på at han har skapt menneske og dyr og vil utslette dei, til Jesu ord til Nikodemus om at Gud elskar verda og vil gje evig liv til dei som trur på Son hans.<br /><br />Det største tankekorset for EV er at ”Jehova tek livet av sin eigen son”. Jesus ordla seg annleis; Joh 10.38: ”Faderen er i meg, og eg er i Faderen”, og Joh 10.18: ”Ingen tek livet mitt, eg gjev det frivillig. Eg har makt til å gje det og makt til å ta det att. Denne oppgåva fekk eg av Far min.”<br />Einaste grunnlaget kristne har for å tru dette er to tusen år gamle vitnemål om Jesu oppstode.<br /><br />Det kan verke logisk å skulde skaparen for alt vondt i verda, men det tek bort vårt eige ansvar. EV peikar på at den jødiske migrasjonen til Palestina førte til konfliktar og liding. Det er ikkje spesielt for Midtausten. Det spesielle er at jødane hadde større grunn til å bryte opp enn dei fleste emigrantar har hatt. Ansvaret for dette må ikkje minst europearar bere. Sionismen som ideologi var primært sekulær, sjølv om den også la vekt på historiske band til landet.<br /><br />Eg er samd med EV i at arven frå Hellas la grunnlag for vitskap og folkestyre, men utan kristne munkar ville skriftene gått tapt. Menneske- og likeverd har derimot kristne røter. Slavehald og skikken med å setje barn på skogen vart det først slutt på i Europa då kristendomen fekk fotfeste.<br /><br />Luther var barn av si tid, men likevel ein stor reformator. Han gjorde Bibelen tilgjengeleg for vanlege folk; noko som representerte ei enorm demokratisering. Ved å skilje åndeleg og verdsleg makt var han heilt på linje med EV i synet på teokrati. Og det var ikkje hans tilhengjarar som brende kjettarar, slik EV skriv; det var tvert om einskilde av dei som vart brende. I boka ”Forsvar for rationaliteten” (Informations forlag 2008) har den danske filosofen Kai Sørlander vist kva kristendomen har hatt å seie nettopp for utvikling av rasjonell tankegang.<br /><br />Det er leitt at EV har møtt ei forkynning som har gitt han eit bilde av Gud som ”nidkjær og sadistisk”. Slikt bør barn bli spart for. Men for meg synest det som om samfunn bygd på ateistisk ideologi har gitt sadismen langt større spelerom, slik ein har sett det både under nazismen, kommunismen og maoismen.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-52219257470115738852009-10-07T23:47:00.001+02:002009-10-07T23:51:30.869+02:00Mygg versus kamelarJournalistar skriv om å sluke kamelar når politikarar som del av eit kompromiss må røyste for noko dei eigentleg er i mot. Dei veit kanskje ikkje at uttrykket har bibelsk bakgrunn, men ei heilt anna tyding. Jesus skulda nemleg farisearane for å sile frå myggen, men sluke kamelen; dvs bry seg om bagatellar, men oversjå det som er langt viktigare.<br /><br />Det gjer media stadig vekk, sist Sunnmørsposten 6. oktober, når dei igjen hakkar på jordmora som ikkje likte bannskap. For fire år sidan sende ho konfirmantar brev med religiøst innhald, må vite! Eg som trudde gåver og gudsord var velkomne og passande på ein slik dag, sjølv frå ei jordmor. Men i vår individualistiske kultur er det kanskje viktigare å ikkje bry seg, å ikkje trengje seg på.<br /><br />Så til det alvorlegaste klagemålet mot jordmora, som Sunnmørsposten har sett i vår tids gapestokk. Ho har ”sendt sensitive journalopplysningar til femtenåringar” og må difor ha notert og tatt vare på fakta frå fødslane der ho var jordmor. Dei sensitive data er oppgitt å vere fødselsdag og –tidspunkt. Å få vite tidspunktet for eigen fødsel kan knapt skade nokon, og fødselsdagen sin kjende vel femtenåringane frå før.<br /><br />Eg ser at Helse Sunnmøre HF har ein databrukarkontrakt som forbyr lagring av slike data utanfor dei godkjende personregistra. Men kirurgar og gynekologar har i alle år fått kopi av journalnotata frå operasjonane dei utfører. Desse lagrar dei til bruk som dokumentasjon på kvalifikasjon ved seinare søknad om spesialistkompetanse. Eg hadde sjølv lenge ei samling slike ståande i ein ringperm, faktisk nettopp frå Ålesund sjukehus. Og då eg i 1977 byrja som distriktslege i Herøy, fanst det ikkje journaldata eldre enn 20 år. Arkiv frå tidlegare år hadde legane tatt med seg, som sine personlege notat.<br /><br />I dag er største trugsmålet mot teieplikta lett tilgang til legejournalen via dataterminalar, som finst overalt på sjukehusa. For helsepersonell kan også moralen vere dårlegare enn hukommelsen. Medisinske opplysningar blir dessutan spreidde via legeerklæringar, til m.a. NAV og private og offentlege forsikringsselskap. Men både Sunnmørsposten, Helse Sunnmøre HF og Statens helsetilsyn prøver visst å tette lekkasjane ved å få på plass nygla i staden for å late att botnlukene. Men kanskje agendaen er ein heilt annan. Det er det pikante som sel i ein tabloid kvardag. Og folka i helsetilsynet har heilt sidan Karl Evang si tid reagert krakilsk når dei får ferten av kristenmanns blod.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-21086646009465900652009-08-18T15:56:00.001+02:002009-08-18T16:00:02.791+02:00Åndsfridom, likeverd og solidaritet – religiøse fellesverdiar?I følgje føremålsparagrafen for skulen er åndsfridom, likeverd og solidaritet verdiar som kjem til uttrykk i ulike religionar. Sidan opplæringa òg skal fremje vitskapleg tenkjemåte, som byggjer på fakta, er det grunn til å sjå kva status desse verdiane faktisk har i ulike religionar og i land som desse religionane har fått prege.<br /><br />Islam har eit skilje mellom truande og ”vantru” som også definerer kva sivile rettar ein har i samfunnet. Den juridiske tradisjonen er dessutan svært kvinnediskriminerande. Ser ein på ytringsrett og trusfridom, kjem dei muslimske landa nesten utan unntak nedst på alle lister, ilag med dei verste kommunistdiktatur og andre tyranni.<br /><br />Hinduismen har med sitt kastevesen ein innebygd rangorden som pregar samfunnet. Dei kastelause blir sterkt diskriminerte. India har politisk fridom, medan trusfridomen er under press frå hinduistisk nasjonalisme.<br /><br />Buddhismen kan synest meir tolerant, men trua på sjelevandring, som dei har felles med hinduismen, er eit hinder for solidaritet med fattige, som ein reknar med får som fortent etter sitt førre liv.<br /><br />I Japan var det ikkje shintoismen, men vestleg påverknad som gjorde slutt på føydalsystemet, og først amerikansk okkupasjon som gav ein demokratisk konstitusjon med politisk og økonomisk fridom.<br /><br />Det var i den kristne kulturkrins åndsfridom, solidaritet og menneskerettar voks fram, inspirert av Det nye testamentet sin bodskap om nestekjærleik og menneskeverd. I boka ”Forsvar for rationaliteten” skriv Kai Sørlander at Jesu ord om at hans rike ikkje var av denne verda, gav rom for den frie tanke, som skapte både slike åndsverdiar og ein sekulær stat. Og den amerikanske religionssosiologen Rodney Stark rehabiliterer skolastikken frå teologisk flisespikkeri til banebrytande føresetnader for seinare humanisme, vitskap og teknikk.<br /><br />Mest alle sivilisasjonar beherskar i dag det tekniske, medan berre den vestleg/kristne er prega av grunnleggjande åndsfridom og likeverd. Formuleringane i føremålsparagrafen er difor eit nytt eksempel på Orwell sitt ”newspeak”, der lygn blir gjort til sanning for å tene det politisk korrekte.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1024904756939908106.post-22341343660390337282009-08-18T15:46:00.002+02:002009-08-18T15:54:17.259+02:00Siste sjanse?Ved siste årsskiftet var det 422 000 innvandrarar og 86 000 norskfødde med to innvandrarforeldre i Noreg, til saman 508 000 personar, med bakgrunn frå 214 ulike land. På grunnlag av m.a. årleg nettoinnvandring har Statistisk Sentralbyrå (SSB) fleire gonger rekna ut kor stor innvandrarbefolkninga vil bli i framtida. SSB har gradvis oppjustert prognosen over sannsynleg nettoinnvandring, frå 10 000 i 1999, 13 000 i 2002 til 16 000 i 2005, fordi den mellom kvar revisjon hadde auka meir enn berekna. Siste par åra har innvandringa vore langt høgre, men SSB reknar no med at den gradvis vil falle og på lengre sikt bli mellom 10 000 og 32 000, mest truleg kring 19 000 i året. Dette vil gi 1.7 millionar innvandrarar medrekna norskfødde barn i 2060; høgste alternativet 2.6 millionar, 1/3 av befolkninga. 1.7 millionar vil ha bakgrunn frå land utanom EU og Nord-Amerika.<br /><br />Av fleire grunnar kan dette likevel vere for lågt sett. SSB tel ikkje dei som berre har ein innvandra forelder. Det er greitt. Men SSB reknar heller ikkje med dei som har fire innvandra besteforeldre, dvs etterkomarar utover 1. generasjon, sjølv om dette kan bli mange etter kvart.<br />SSB reknar også med at fødselsraten for innvandra kvinner frå u-land vil falle etter få år i Noreg, og at iallfall norskfødde kvinnelege etterkomarar vil ha fødselsrate godt under reproduksjonsnivået på 2.08. Det er såleis ikkje rekna med at fødselsraten vil halde seg på nivåa SSB sjølv gjev opp for åra 1990-2003, ca 3.5 for kvinner eldre enn 17 år då dei kom til Noreg, og ca 2.2 for dei som var yngre.<br />SSB har òg lagt til grunn at norskfødde etterkomarar frivillig sluttar å hente ektefelle frå foreldra/besteforeldra sitt heimland og i staden finn seg makar/sambuarar her til lands, gjerne med annan etnisitet enn sin eigen. Til no har omlag 3 av 4 norsk-pakistanske ungdomar gifta seg med ein frå Pakistan. Berre 1% av jentene blir gifte med etniske nordmenn.<br /><br />Det er verken mogleg eller ønskjeleg å hindre all innvandring. Sjølvsagt skal vi også møte alle menneske med respekt, men av det følgjer ikkje at dei fleste frå konfliktområde eller fattigare land har krav på varig opphald og norsk statsborgarskap berre dei kjem seg hit. Ingen parti står offisielt for ein slikt syn, men dette har likevel blitt resultatet av godkjent praksis gjennom mange år. I si tid vart Jon Michelet (RV) sett på som ekstrem då han ville opne for 1 million innvandrarar. No står det politiske fleirtalet for eit regime som kan gi 3 gonger så mange innan halvannan generasjon. Meir enn 2 millionar av desse vil ha annan kultur enn vår. Ein må vere nokså naiv for ikkje å forstå at både omfanget og kulturskilnaden vil endre samfunnet vårt radikalt. Dei som med multikultur som mål går inn for ein slikt storstilt sosialt eksperiment, er dei verkeleg ekstreme, ikkje folk i Framstegspartiet. Eit spørsmål som inneber så omfattande samfunnsendringar, burde vore lagt ut til folkerøysting. No kan ein risikere at folk og kultur gradvis bli utskifta, medan både naive og ekstreme politikarar får halde fram som før. Alternativet er å stemme Framstegspartiet til dei andre partia tek til vitet.Heimlandhttp://www.blogger.com/profile/02870440617727793517noreply@blogger.com0