lørdag 7. februar 2009

Hijab-politiet

Hijab-politiet

I eit sivilisert samfunn kan det ikkje vere slik at einskildpersonar eller grupper tek seg til rettes med makt. Land må styrast etter vedtekne lover, som representantar for samfunnet har monopol på å handheve. Når politiet brukar uniform med riksvåpen, er det nettopp for å vise at dei har fått denne oppgåva delegert frå styresmaktene og ikkje representerer spesielle grupper eller særinteresser.

Justisminister Storberget vil no gje politiet rett til å bruke ”religiøse hovudplagg” (les: Hijab). Dette er ikkje berre eit brot med all tidlegare praksis, men på to viktige prinsipp: Likskap for lova og eit nøytralt politi.
Politidirektør Killengreen grunngjev endringa med at den vil gje breiare rekruttering og ”sikre at politiet representerer alle samfunnslag uavhengig av livssyn og etnisitet”.
Dette er ei sjølvmotseiing. Når ei politikvinne flaggar at ho er muslim, viser ikkje dette at ho representerer fellesskapet, men er derimot eit synleg teikn på at ho har eit nærare forhold til ei gruppe enn til andre. Det gjer dei fleste av oss mindre trygge på å få ei nøytral behandling.
Dei som før bar seg over ”klassepurken”, dvs skulda politiet for å vere på lag med ei klasse av folket, applauderer paradoksalt nok forslaget.
Ved å godta krav om spesiell klesdrakt frå somme søkjarar til politiskulen, diskriminerer ein dessutan alle andre.

Tradisjonelle hovudplagg av ulikt slag har vore brukt i alle kulturar. Den særskilde hijab’en er av nyare dato. I vår tid har den blitt eit symbol for ytterleggåande muslimar og deira undertrykking av kvinner. Ikkje før har regjeringa gått attende på forslaget om å forby kritikk av islam, før dei gjer eit nytt knefall for islamistar.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar